Hvordan var det for deg første gangen?
Jeg mener, var det en positiv opplevelse, noe du for alltid kom til å huske med glede ? Eller var det en skikkelig nedtur med dertil negative følelser? Kanskje har opplevelsen til og med utviklet seg til et traume ?
For meg var det en vanskelig debut, hvor opplevelsen absolutt ikke stod i forhold til forventningene.
Jeg snakker selvfølgelig om min digitale debut, min aller første CD spiller!
Her er min lille historie:
Det var de sene februardagene i 1986. Endelig var dagen kommet. Som 18-åring var jeg på tur for å hente en Compact Disc Digital Audio spiller hos min lokale radioforhandler. Åhh..hvor det sitret i kroppen. Jeg hadde allerede i de gryende tenårene følt meg tiltrukket av god lyd og HiFi. Følelsene for god lyd ble ikke mindre trigget av at jeg gjennom flere år fikk lov å spille på brodern's dyre stereoanlegg. Som 16-åring fikk jeg mitt eget anlegg, Technics komponenter som var plassert inni et rack møbel m/ glassdør og hjul, veldig typisk på den tiden.
Jeg hadde lest i avisa om denne Compact Disc spilleren. I avisa VG stod det å lese at både spilleren og platene varte i 100 år, minst. Og så lyden da...selvsagt helt perfekt digital lyd. Jeg var egentlig klar til å kjøpe den billigste av Technics to CD spillere, den kostet den nette sum av 7000 kroner. Mange kroner for en 18 åring som tjente 25 kroner timen på kioskarbeid i helgene. Men dette var jo en engangsinvestering, spilleren var jo perfekt og skulle vare i 100 år! Men det høvde seg nå slik at akkurat i de dager jeg skulle handle kom tredje generasjons CD spillere fra Technics ut på markedet. Nå var prisen sunket til 4000 kroner, og så hadde den fjernkontroll og 1-stråle laser (hva nå det betydde ? )
Dagen var kommet. Technics SL-P 300 Compact Disc Player var nå i hus. Husket akkurat hvor jeg var da jeg pakket den opp. Husker til og med lukta...
Den passet perfekt i designet med de øvrige Technics komponentene, en integrert forsterker, kassettspiller, EQualiser og en platespiller i hardplast. Jeg hadde kjøpt ei CD plate på den lokale platebutikken, nemlig A-HA's "Hunting High and Low". 159,- kostet den. Albumet hadde jeg på LP, så nå kunne jeg sammenligne.
Lyden fra Compact Disc spilleren ga meg et regelrett hakaslepp. Jeg begynte å skru febrilsk opp og ned på knappene på equaliseren + bass og diskant på forsterkeren. Men lyden ble ikke noe særlig bedre. Husker jeg til en venn av meg sa at det låt som "robotklang". Og sammenligninga med A-HA på CD og LP ga et entydig resultat; det låt klart best på plastikkplatespilleren. Det fantes ikke noe som heter dynamikk i lyden på CD spilleren. Det låt klinisk, kaldt og mekanisk. For en nedtur!
Jeg gikk ut og måkte snø i ren desperasjon, og håpte på at det låt bedre når jeg kom inn igjen. Men selvfølgelig gjorde det ikke det. Jeg hadde fått meg en skikkelig trøkk-16 midt i trynet.
Du tenker vel kanskje nå at min CD spiller var spesielt dårlig ? Vel, da kan jeg opplyse om at jeg bare uker etter kjøpet kom over et svensk HiFi blad i butikken som hadde viet store deler av innholdet til "nordens største CD spiller test". 12-13 spillere i alle prisklasser var testet. Gjett hvilken spiller som kom best ut i testen... ? Jo, min Technics spiller ble No.1 !! Husker ennå hva det stod i konklusjonen: "...SL-P300 gir et uhørt rent och njutbart ljud. "
Avslutningsvis kan jeg si at jeg i løpet av de neste par-tre årene byttet CD spillere flere ganger. Den første spilleren som spilte noe som lignet musikk og ikke bare lyder, var en Acoustic Research CD 04 med Philips digitaldel og egenutviklet analogdel.
Hvordan var din CD debut ?
Jeg mener, var det en positiv opplevelse, noe du for alltid kom til å huske med glede ? Eller var det en skikkelig nedtur med dertil negative følelser? Kanskje har opplevelsen til og med utviklet seg til et traume ?
For meg var det en vanskelig debut, hvor opplevelsen absolutt ikke stod i forhold til forventningene.
Jeg snakker selvfølgelig om min digitale debut, min aller første CD spiller!
Her er min lille historie:
Det var de sene februardagene i 1986. Endelig var dagen kommet. Som 18-åring var jeg på tur for å hente en Compact Disc Digital Audio spiller hos min lokale radioforhandler. Åhh..hvor det sitret i kroppen. Jeg hadde allerede i de gryende tenårene følt meg tiltrukket av god lyd og HiFi. Følelsene for god lyd ble ikke mindre trigget av at jeg gjennom flere år fikk lov å spille på brodern's dyre stereoanlegg. Som 16-åring fikk jeg mitt eget anlegg, Technics komponenter som var plassert inni et rack møbel m/ glassdør og hjul, veldig typisk på den tiden.
Jeg hadde lest i avisa om denne Compact Disc spilleren. I avisa VG stod det å lese at både spilleren og platene varte i 100 år, minst. Og så lyden da...selvsagt helt perfekt digital lyd. Jeg var egentlig klar til å kjøpe den billigste av Technics to CD spillere, den kostet den nette sum av 7000 kroner. Mange kroner for en 18 åring som tjente 25 kroner timen på kioskarbeid i helgene. Men dette var jo en engangsinvestering, spilleren var jo perfekt og skulle vare i 100 år! Men det høvde seg nå slik at akkurat i de dager jeg skulle handle kom tredje generasjons CD spillere fra Technics ut på markedet. Nå var prisen sunket til 4000 kroner, og så hadde den fjernkontroll og 1-stråle laser (hva nå det betydde ? )
Dagen var kommet. Technics SL-P 300 Compact Disc Player var nå i hus. Husket akkurat hvor jeg var da jeg pakket den opp. Husker til og med lukta...
Den passet perfekt i designet med de øvrige Technics komponentene, en integrert forsterker, kassettspiller, EQualiser og en platespiller i hardplast. Jeg hadde kjøpt ei CD plate på den lokale platebutikken, nemlig A-HA's "Hunting High and Low". 159,- kostet den. Albumet hadde jeg på LP, så nå kunne jeg sammenligne.Lyden fra Compact Disc spilleren ga meg et regelrett hakaslepp. Jeg begynte å skru febrilsk opp og ned på knappene på equaliseren + bass og diskant på forsterkeren. Men lyden ble ikke noe særlig bedre. Husker jeg til en venn av meg sa at det låt som "robotklang". Og sammenligninga med A-HA på CD og LP ga et entydig resultat; det låt klart best på plastikkplatespilleren. Det fantes ikke noe som heter dynamikk i lyden på CD spilleren. Det låt klinisk, kaldt og mekanisk. For en nedtur!
Jeg gikk ut og måkte snø i ren desperasjon, og håpte på at det låt bedre når jeg kom inn igjen. Men selvfølgelig gjorde det ikke det. Jeg hadde fått meg en skikkelig trøkk-16 midt i trynet.
Du tenker vel kanskje nå at min CD spiller var spesielt dårlig ? Vel, da kan jeg opplyse om at jeg bare uker etter kjøpet kom over et svensk HiFi blad i butikken som hadde viet store deler av innholdet til "nordens største CD spiller test". 12-13 spillere i alle prisklasser var testet. Gjett hvilken spiller som kom best ut i testen... ? Jo, min Technics spiller ble No.1 !! Husker ennå hva det stod i konklusjonen: "...SL-P300 gir et uhørt rent och njutbart ljud. "
Avslutningsvis kan jeg si at jeg i løpet av de neste par-tre årene byttet CD spillere flere ganger. Den første spilleren som spilte noe som lignet musikk og ikke bare lyder, var en Acoustic Research CD 04 med Philips digitaldel og egenutviklet analogdel.
Hvordan var din CD debut ?
