Helt enig i dette:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1428712.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1428712.ece
|
Hvis man vil, så kan man.Det er jammen ikke enkelt å lære seg et helt nytt språk i voksen alder...
Ja, det lar seg gjøre, men krever veldig mye innsats. Da må motivasjonen være på plass, og det er vel en del av problemet her.Hvis man vil, så kan man.
Men hvordan motiverer man de som i utganspunktet ikke har "den rette innstillingen"? Ved tvang?Klart det er vanskelig å lære seg et nytt språk, men innstillingen er nok ofte den største hindringen. Det finnes nok av eksempler på voksne, fra forskjellige land, som har klart å lære seg norsk uvanlig raskt, rett og slett fordi de bare ville, eller måtte.
De som ikke lærer seg språket, får seg neppe noen jobb heller. Hva med å inndra sosiale goder for de som ikke viser vilje til å delta i det norske samfunnet? Tvang er et utmerket virkemiddel - hjemme hos meg forlanger jeg at gjestene tar av seg skoene før de går inn i stua mi, ellers får de ikke komme inn. Dette er ikke et emne som er åpent for "forståelse" og kose-ta-og-føle på - det er snakk om å gidde eller ikke gidde å lære seg språket.Men hvordan motiverer man de som i utganspunktet ikke har "den rette innstillingen"? Ved tvang?
Alderen er en viktig faktor for hvor lett det er å lære et nytt språk. Før fylte 12 år går det omtrent av seg selv, er man eldre må man jobbe med det. Alle språk som læres etter at man fyller 6, vil man alltid ha aksent på.det er ikke alderen det går på, men viljen.
Det at det blir uendelig mye lettere å leve i dette samfunnet er tydeligvis ikke gulrot nok. Hva skal man gjøre med slike folk da? Det er for mye kjære mor i dette landet, synes nå jeg.Har man motivasjon og innsats nok, er ingenting umulig. Men hvordan gir man folk det?
Nja, det kommer vel også an på egen innsats. En kamerat av meg har studert i Toulouse i 3 år, og prater 100% flytende fransk, uten et snev av norsk aksent. Han har sågar tillagt seg en sydfransk uttale - franskmenn tror ikke på han når han sier at han kommer fra Norge og bare har studert 3 år i Frankrike. Han pratet ikke et ord fransk før han dro, utenom den lille franskundervisningen han hadde hatt på ungdomsskolen.Alle språk som læres etter at man fyller 6, vil man alltid ha aksent på.
Ingen regel uten unntak. Noen har spesielle talenter. Folk flest har veldig vanskelig for å lære seg nye språk i voksen alder. Jeg tror også det må tildels kraftige virkemidler til om målet er at alle innvandrere skal lære norsk. Men ønsker vi det? Det finnes da mange tyskere, engelskmenn, dansker, svensker, nederlendere etc. som jobber her uten å kunne norsk. Må det være et krav om språkkunnskaper før man kan jobbe her?Nja, det kommer vel også an på egen innsats. En kamerat av meg har studert i Toulouse i 3 år, og prater 100% flytende fransk, uten et snev av norsk aksent. Han har sågar tillagt seg en sydfransk uttale - franskmenn tror ikke på han når han sier at han kommer fra Norge og bare har studert 3 år i Frankrike. Han pratet ikke ett ord fransk før han dro, utenom den lille franskundervisningen han hadde hatt på ungdomsskolen.
Det kommer naturligvis an på arbeidets art, men mennesker som innehar norsk statsborgerskap bør vel utvise såpass stor tilknytning til Norge at de kan gjøre seg forstått på språket, synes jeg.svensker, nederlendere etc. som jobber her uten å kunne norsk. Må det være et krav om språkkunnskaper før man kan jobbe her?
Ja, det er vanskelig å være uenig i det. Finnes det mange norske statsborgere som ikke kan norsk?Det kommer naturligvis an på arbeidets art, men mennesker som innehar norsk statsborgerskap bør vel utvise såpass stor tilknytning til Norge at de kan gjøre seg forstått på språket, synes jeg.
Det hadde ikke vært så dumt......... men man må kunne kreve f.eks at alle som mottar økonomisk støtte går på norsk-kurs og må bestå en prøve. Så bør de etter det få tilbud om utdanning eller jobb.
Nei, det er det overhodet ikke. Liberale idealer motsetter seg stort sett offentlige støtteordninger. Hvis du velger å unnlate å tilpasse deg samfunnet du er en del av, så har ikke det noe ansvar for å forsørge deg, du har da selv tatt et valg og må møte konsekvensene av dette.Jeg undrer meg mer enn mye dersom jeg tolker liberalisten Løkken rett i at han ønsker å tvinge folk til å snakke språket vårt. Tilgi meg om dette er en feiltolkning, Løkken. Men sier du: Lær norsk eller gå på gata, så er det ren tvang og uforenelig med liberalistisk tankegang.
forsåvidt enig i hovedpoenget ditt, men bildet kan være litt mer komplisert enn som så. da vi kom som politiske flyktninger til norge på begynnelsen av 80-tallet, var familien vår resursfattige i den forstand at vi startet med blanke ark. fatter'n, som var offiser i militæret og utdannet lektor på universitetet i saigon, måtte nøye seg med å sortere post - noe han gjorde uten å mukke. mutter'n lærte seg kjapt norsk og fikk jobb som morsmålslærer på en barneskole. vi fikk god hjelp av nøtterøy kommune - noe som var helt nødvendig for at vi skulle klare å få fotfeste i et nytt samfunn. jeg og mine 4 søsken er idag greit spredt i samfunnet i form av en lege, to journalister, en lærer og en musiker. ikke noe kremuttelling, kan man si, men helt greit integrert, og normalt gode skattebetalere.Så lenge man tar inn ressurssvake flyktninger, setter dem på sosialordninger og lar ting skure fra der, skaper man uungåelig en underklasse innvandrere som ikke forstår språk, arbeidsmiljø, eller bidrar til verdiskapning og overhodet ikke assimileres i samfunnet forøvrig. Sosiale goder undergraver menneskers evne til å ta ansvar for seg selv og sitt eget velbefinnende, det vil bli Europas undergang. Hvis de hadde valget mellom å tilpasse seg eller havne på gata hadde nok innsatsen blitt en annen, det gjelder alle trygdegrupper.
Så hvis du er snill og grei så skal samfunnet forsørge deg? Var ikke teorien i det gamle Sovet også slik da?Hvis du velger å unnlate å tilpasse deg samfunnet du er en del av, så har ikke det noe ansvar for å forsørge deg.
??? Det er ikke samfunnets ansvar å forsørge deg, det er ditt eget.Så hvis du er snill og grei så skal samfunnet forsørge deg? Var ikke teorien i det gamle Sovet også slik da?
Sitat: "Hvis du velger å unnlate å tilpasse deg samfunnet du er en del av, så har ikke det noe ansvar for å forsørge deg. "??? Det er ikke samfunnets ansvar å forsørge deg, det er ditt eget.
At det å forsørge deg selv er ditt eget ansvar, du må gjøre det som kreves for å greie dette, enten det er å stå opp for å gå på jobb eller å lære språket. Du kan ikke forvente at andre ordner alt for deg.Sitat: "Hvis du velger å unnlate å tilpasse deg samfunnet du er en del av, så har ikke det noe ansvar for å forsørge deg. "
Hva mener du med dette da?
Du skal forvente at andre ordner alt for deg i minst to faser av livet.Du kan ikke forvente at andre ordner alt for deg.
Har han som sitter i rullestol, lam fra halsen, med full uføretrygd det for godt?Yeah right, er nok mange med den holdninga der i det norske samfunn.
Se bare hvor mange "uføre" vi har.
Vi har det for godt rett og slett.
Hva gjør du når det er fler som skal forsørges enn det er til å forsørge? Det er det vi kaller å spa sin egen grav.Er du ikke istand til å forsørge deg selv, og evt. din familie, skal samfunnet gjøre det. Det er det vi kaller et velferdsamfunn.
Må vi derfor skjære alle trygdede over en kam? Dette er også legen(e)s ansvar. Det er de som anbefaler om en person får trygd eller ikke.Det er vel ikke disse som har det for godt. Men du må medgi at det faktisk finnes de som "jukser " seg til trygd.
!
Hva gjør du når du er for syk til å forsørge deg selv? Da må du begynne å spa.Hva gjør du når det er fler som skal forsørges enn det er til å forsørge? Det er det vi kaller å spa sin egen grav.
Nei ! Og det har jeg da aldri hevdet !!Må vi derfor skjære alle trygdede over en kam?
Helt klart at legen har et ansvar, men den syke har også et helt klart ansvar for å ikke bevisst villede legen ! Jeg vet ikke hvor mange som gjør det, men mitt poeng var kun AT det skjer. Det er ikke ALLE trygdede som heller ville ha jobbet.Dette er også legen(e)s ansvar. Det er de som anbefaler om en person får trygd eller ikke.
Hvis man krysskobler div offentlige registre ser man at det å få en karriere som trygdet i en viss grad "går i arv". Her er det nok mere sosiale forhold som spiller inn en vond vilje skulle jeg tro.Jeg kjenner mange familier med barn hvor deres barn kommer til å få trygd fra fylte 18 år. Dette er mennesker som overhode ikke har evne til å forsørge seg selv.
Jeg kjenner mennesker med tildels store funksjonshemminger som er i delevis eller fullt arbeid. For disse er tanken på trygd helt fjern.
Rent objektivt økonomisk vurdert er det nettopp det de er ! I hvilken grad det må oppfattes som et problem beror mer på hva slag samfunn man ønsker seg enn noe annet. Personlig synes jeg det bør det være plass til ganske rommelig ordninger for de som "faller utenfor" A4 samfunnet. Det vil være et tegn på et kvalitativt godt samfunn, men det forutsetter selvsagt at ingen misbruker systemet !Det blir litt for lettvint å uttale at "de som går på trygd er en belastning for samfunnet"
Her har du et særdeles godt poeng, og det som er mest skuffende er at statlige/kommunale arbeidsgivere er de som er minst villige til å tilrettelegge arbeidet for de som har slike behov. Det er en skam !!Det er lett for en frisk noen og tyveåring å raljere over antallet trygdebrukere, men tenk litt over hva som ligger bak. Se også på resursene som ligger i de trygdede. De aller fleste vil ut i jobb igjen men det er få arbeidsgivere som vil tilrettelegge arbeid for funksjonshemmede.
Helt klart, og derfor bør noe drastisk gjøres for å bedre på dette. Hvis kvinnene i innvandrerfamilier kan norsk er også muligheten for en vellykket integrering mye større. I U-hjelps sammenheng sier man at det man lærer til en mann har man lært til en person, men det man lærer en kvinne har man lært til en hel familie ! Jeg er redd dette også inneholder noe av motviljen mennene har til at fruen skal få lære norsk.Faktisk så er mangelen på norskkunnskap også en funksjonshemming.
Neida, jeg bare tok tak i temaet.Nei ! Og det har jeg da aldri hevdet !!
For noe tøys. Du har misforstått.Du skal forvente at andre ordner alt for deg i minst to faser av livet.
Er du ikke istand til å forsørge deg selv, og evt. din familie, skal samfunnet gjøre det. Det er det vi kaller et velferdsamfunn.
Det er sikkert godt ment, men alvorlig talt. Manglende norskkunnskaper er latskap, likgyldighet eller isolasjon fra andre familiemedlemmer.Faktisk så er mangelen på norskkunnskap også en funksjonshemming.
Det står på viljen, ikke noe annet. Når tredje generasjons innvadrere ikke behersker det Norske språket så betyr det egentlig at de ikke ønsker integrering i det Norske samfunnet, bare pengene våre.Det er jammen ikke enkelt å lære seg et helt nytt språk i voksen alder...