Det finnes en del myter rundt skadeoppgjør, og det finnes mange sannheter, naturligvis. Det de aller fleste opplever, er at selskapet er der når man trenger hjelp av de. Anonym er inne på det, det å være midt i en skadesak kan være en ganske ubehagelig opplevelse, og da trenger man en hjelpende hånd på mange måter. En god skadebehandler ser at det er denne verdien man må representere.
Så finnes det såklart en mange unntak fra god skadebehandling, akkurat som vi har leie historier om Olga som ikke fikk enerom på sykehuset ol. Jeg tror personlig at veldig mange av disse historiene handler om kunder som opplever å bli skuffet når de ikke får som de har forventet, men får til punkt og prikke det de har avtale med selskapet om, og som står nøye beskrevet i både vilkårsett og forsikringsbevis. Målinger hvert år på tilfredshet ved skadeoppgjør, viser at det i snitt nå er oppunder 80% tilfredshet i selskapene, ett par av de er ett lite hestehode foran. I disse siste prosentene tror jeg det finnes en god blanding av de som rett og slett blir skuffet når de innser realiteten i den dekningen de har avtalt og betalt for, de som rett og slett får dårlig oppgjør kombinert med dårlig behandling (og de er det nok en solid dose av, det er ikke å nekte for), men så har vi også de som driver med svik i liten eller stor skala. Det er best for alle parter om at de sistnevnte holder seg innenfor misfornøydprosenten, noe annet har kun dårlige effekter.
