Apropos fryd..eller mangel på det. Hva er det som gjør at presumptivt fornuftige mennesker høvler hverandre ned i skoa fordi de ikke liker andres forhold til kabler, eller summene, være seg gigantiske eller knøttsmå, andre forumdeltakere bruker på dette? På en vanlig førjulssøndag, i adventstiden altså, dukker den ene kabeltråden etter den andre fram og samler tvilere, , overbeviste, døve, hørende, hatske og frelste til kamp på tørre..eh.....tastaturet. Ikke kommer vi noen vei heller. Vi går til angrep på hverandres opplevelser ! Vi blir ikke enige om hva som kan høres og ikke. Noen mener allt er innbilning. De kunne vel egentlig drevet med fluefiske, dressurridning eller modelltog. Noen ser sitt snitt til å misjonere for sitt syn, til å frelse de "døve" eller de som ødsler sine midler på ledning. Det vrimler visst av keisere, både med og uten klær. Noen sogar drapert i Solid Core. Tonen er kjip, fordummende, nedlatende og ikke et forum som er et tilholdssted for folk med den samme hobbyen verdig. Det synes å være endel taleføre her inne som riktignok fikk i seg store mengder bokstavkjeks som barn, men som skylte dem ned med eddik. Ikke veldig sjarmerende.
For et års tid siden eller så skrev jeg her inne at venne- og anleggstrådene og vinylsidene snart er de eneste som huser noen form for glede, entusiasme, forbrødring, hjelpsomhet og iver. Det står jeg ved. Gleden bor på overtid her inne. Utkastelsesorde er på vei.
Netopp derfor opprettet jeg denne tråden, for å se om det var mulig å finne tilbake til tonen og entusiasmen fra tidligere bloggtråder, både andres og egen. Og jeg tror vi har funnet den!
Samtidig kan det virke som om det er enda mer polarisering og høyere skuldre enn før. Kabelkrangletrådene formerer seg som overkåte kaniner, Høvdingen modererer basert på misforståelser og synes det er greit, alt for å unngå netopp krangling.Selv om det vel er sånn at misforståelser fører til netopp...krangling. Er det så dårlige kår for de gode opplevelsene, brorskapet, erfaringene og den felles gledenover det denne hobbyen gir oss at den må gi tapt for stivbente prinsipper, meningstyranni, overformynderi og nedlatenhet? Vil vi ha det sånn??
Og før det nå kommer en kranglete faen og hevder at jeg bare ønsker meg tannløs idyll, ingenting kunne være lenger fra sannheten. De som kjenner meg vet at jeg ikke går av veien for en meningsutveksling. Men det er et stykke fra tannløs idyll til overpolarisering og "borgerkrig". Jeg bruker nok tid på HiFi som det er, og jeg gidder ikke bruke tid på et samlingssted som dyrker argumentasjonen for argumentasjonens egen del, og hvor dagens nytte av sentralen måles i hvor mange motstandere man tror man har brakt til en foreløpig taushet. Er det dette vi vil? Det er ting som kan tyde på det. Desverre. For om det ikke er dette vi vil, må vi ta noen grep. Vi er i ferd med å bli kvalt av våre egne kabler.
