Tar en liten pause fra musikktekster og fikk litt lyst til å skrive litt om hvordan utviklingen i Hi-Fi har vært fra mine øyne. Har sikkert skrevet mye av dette opp gjennom før, men for nye lesere og kansjke vinklet litt forskjellig for de som har lest skribleriene mine fra tidenes morgen.
Jeg begynte seint med Hi-Fi. Hadde ikke noe forhold til lydkvalitet og tok det egentlig bare for gitt. God lyd for meg var erfaringer fra studioer jeg hadde jobbet i og fra NRK sine lokaler. Men jeg hadde aldri reflektert over at det var det samme som i stua. Det låt helt forskjellig og sånn var det bare.
Jeg var veldig mye ute på byen og hørte ulike band flere ganger i uka og sa til min beste kompis noe han husker den dag i dag at jeg hører mye heller et dårlig coverband live enn å høre orginalen på cd.
Jeg vet ikke helt hva som egentlig pushet meg over på hifi, men det begynte med at cdspilleren min som jeg hadde fått i fra noen som vant en premie i et Donaldblad
ble ødelagt.
Det jeg husker fra de første møtene var setninger som "å spille av akkurat det som er på plata" og "ha musikerene hjemme i stua". Det hørtes jo kjekt ut.
Derfra var det en eneste lang vei inn i jungelen. En vei jeg der jeg følte det manglet både kart og bruksanvisning. Det eneste hjelpemiddelet jeg hadde var musikkerfaringene og ørene. Jeg visste hva Dr Herz var, men at bølgelengder hadde ulik lengde var ting jeg aldri hadde hatt behov for å tenke på.
Jeg kom nok inn i dette på det minst heldig tidspunktet. Verden hadde nettopp fått surround og det var en stor hype rundt dette. Verden hadde også funnet ut at bass kunne spilles av med 6,5 tommere og at smale høyttalere tiltalte den minimalistiske bølgen som skyllet landet.
Jeg brukte mye tid i Hi-Fi butikker. All kred til alle selgere som har latt meg lytte i timesvis. Fant også fort frem til forumene.
Her kommer litt av poenget med denne teksten. I mitt hode fantes det på den tiden to tydelige
"leire". Den ene var kinobasert, mens den andre var Hi-Fi basert.
Den kinobaserte leiren visste hva Herz var, begynte å fifle med akustikk, romkorreksjonsfunksjonene i Audessy og supplerte med subwoofere.
Den Hi-Fi baserte leiren fulgte en mer minimalistisk retning hvor anlegget mer skulle fungere som et instrument man plasserte i et rom. Ingen hjelpemidler med tonekontroller, suber eller noe. Jeg er veldig generaliserende nå. Det fantes som vanlig mye gråfarger og ikke bare sort hvitt, men sort-hvitt syntes aller best.
Jeg husker jeg definerte det som de som var opptatt av
makroforskjeller og
mikroforskjeller.
Makrolytterene synes å være opptatt av bass og lydnivå. Hadde desibelmålere og hadde en
prolyd approach.
Mikrolytteren synes å være opptatt av gjennomsiktighet, musikalitet og nerve.
Enkelt konkludert: bassfokus og mellomtonefokus som de to leirene.
På forumsiden så frekventerte disse gjerne på to ulike forum hvor hififorumene var dominert av mellomtonelyttere og kinoforum var dominert av basslyttere.
Hififolket tweaket masse med underlag, strømrensing, kabler og nye versjoner av cdspillere med upsampling og drivverk mens kinofolket var mer på oppgradering av recievere, høyttalere, subber og akustikk.
Forskjellen i lydideal var påtakelig forskjellig. Jeg hørte en del hjemmekinoer og demoer og synes det på musikk lød helt verdiløst. Det samme har jeg inntrykk at de syntes om mitt som lyd veldig lyst og "gjennomsiktig".
På et tidspunkt synes det som om tokanals Hi-Fi begynte å stange i taket. Høyttalerene ble ikke større, alle cdspillerene begynte å bli stabilt bra og kl AB forsterkerene hadde fortsatt ingen sjanse med å kontrollere bassrefleksene. Hi-fi begynte med gimmicker ala superdiskanter og highres. For å forsøke å ytterligere tilfredstille lyttere som ønsket enda mer finkornet lyd så begynte man med kreativiteten og endre lydidealer annet hvert år.
Kinosiden ble sakte bedre og bedre. En del begynte å hoppe av kinodelen og lage Hi-Fi anlegg med makrotankegang bak. Etterhvert kom det romkorrigeringssystemer for tokanals også som slett ikke la et filter på lyden. På DIY-siden fikk man tilgang til masse gode simuleringsprogrammer og mange løsninger for aktiv deling. Dette resulterte i at man kunne lage lage høyttalere i riktig størrelse (les svære) og plutselig ble DIY-høyttalere de ledende på lydkvalitet enten i flerkanals eller tokanals.
Helt uten å egentlig merke det sånn tydelig har makroanleggene blitt så gjennomsiktige i mellomtonen at det ikke lenger er noen store forskjeller eller noe å hente på ren Hi-FI hvis ting gjøres ordentlig.
Personlig smak eksisterer selvfølgelig fortsatt.
Dette er kortversjonen på utviklingen i miljøet sett fra mitt ståsted. Grunnen til at jeg skriver dette er for å forsøke å røske litt opp i gamle fordommer.
Hvis du er uenig i noe så er du velkommen til det og jeg setter stor pris på andre vinklinger her i tråden.
