Hei,
Kanskje flere er interessert i dette forsterkerprosjektet, et par monoblokker basert på Hypex UcD 700 med matchende strømforsyning og 1200 VA trafo?
Chassiset er bukket og sveist sammen av 1,25 mm stålplate, og fronten er en bit 4 mm stålplate. Frontplaten er 9,5 x 21 cm, og chassiset er 45 cm langt. Dette er omtrent like stort fotavtrykk som mine AW180M, men ca 1/3 av høyden.
På bakplaten ser man:
- Mundorf høyttalerterminaler i kobber
- Neutrik XLR-inngang
- Bulgin strøminntak/sikringsholder/nettbryter
På frontplaten:
- Bulgin trykkbryter med grønn lysdiode for standby/on
- Flattop 3 mm rød lysdiode for å vise standby-status
Inni boksen er en haug med Hypex-komponenter:
- 1200 VA trafo
- softstart
- UcD 700 strømforsyning
- UcD 700 forsterkermodul
Deler og rekvisitter ble kjøpt fra Eltek, Elfa, Clas Ohlson, Biltema, Torshov Bilrekvisita, Ruukki og Maxbo. Total kostnad var ca 20 000, hvor omtrent 3/4 var selve komponentene fra Hypex. Det tok selvsagt mye lengre tid å bygge boksene enn jeg trodde på forhånd, men alt det elektroniske var plug & play.
Trafoen er montert med asfaltplate over og under for å dempe evt mekanisk brumming. Skilleveggen i stål mellom trafo og strømforsyning og lokket er også dempet med en bit asfaltplate for å unngå evt resonans, og kabelgjennomføringene har gummihylser som beskyttelse av isolasjonen. Skilleveggen/kjøleflensen på selve forsterkermodulen er i ekstrudert aluminium. Ideen med disse to skilleveggene er både å oppnå en viss elektromagnetisk skjerming mellom trinnene, og å bidra til mekanisk stivhet i konstruksjonen. Strømforsyning og softstart er festet med 8 og 10 mm avstandsstykker. Internkablingen er 2,5 mm2 Huber & Suhner Radox 125. Signaljord og sikkerhetsjord er trukket til ett felles punkt på chassis. UcD-modulen er DC-koblet vha medfølgende jumpers og tomgangsspenningen rekalibrert. Modulen er skrudd fast til kjøleflensen, med termisk pasta for å sikre god kjøling, og også til bunnen av chassis for å sikre mekanisk stabilitet.
Chassiset er perforert under kjøleflensen, og lokket har tilsvarende perforering på topp og sider. Frontplaten er lakkert i DupliColor metallic bil-lakk fra sprayboks, og lokket i silkematt Quick spraylakk. For å få til en litt teksturert finish ble lokket grunnet med etseprimer, etterfulgt av spraysparkel som ikke ble slipt ned, før toppstrøket ble lagt på. Lokket er festet til chassis (inkl skillevegger og kjøleflens) med et antall svarte karosseriskruer som står i trygg avstand fra alle ledninger og komponenter.
Jeg var litt lei av alle de blå lysdiodene på hifi-greier, og en lysende grønn ring minner litt om et EM34-rør ("trolløye") på en gammel radio, gjør det ikke?
Men altså, hvordan låter det? Jeg bruker disse monoblokkene til å drive et par dynaBel Euforia. Sammenligningsgrunnlaget er et par Electrocompaniet AW180M med siste oppgraderinger (sommeren 2006). Signal- og høyttalerkabler er Black Magic Revelation, og strømmen filtreres gjennom T+A PowerBar og går derfra i skjermede Supra nettkabler. Forsterkeren står på SolidTech Disc of Silence, som igjen står på en sokkel av MDF-plate og gummi dørstoppere (!). I tillegg er det en 2x10" mono sub med egen 200W forsterker som fyller ut helt nederst. Rammebetingelsene burde derfor være rimelig bra.
Ved prøveoppkobling i snickarboden, uten strømfiltrering, kunne det høres litt brumming fra trafoen. På plass i stua, med filtrering, er det knepp tyst. På tomgang er det svært lite elektronisk brus å høre i høyttaleren, og ikke spor av 50 Hz brum. Øret må 10-15 cm fra tweeter for å høre susing. Likevel, AW180'ene er nok enda litt stillere på tomgang.
Gain er lavere enn på AW180M. I mitt oppsett er dette en fordel, da avstanden fra "for lavt" til "for høyt" har vært hårfin på volumkontrollen. Det er uansett mer enn nok kraftreserve til å riste porselenet ut av skapene.
Klangkarakteren er lysere enn AW180'ne. Dette høres først ved at evt båndsus på opptaket høres bedre enn før, og så legger man merke til en litt slankere bass/nedre mellomtone. Men AW180 er et godt stykke fra nøytral, så her er nok hjemmebygget mer "riktig" mot opptaket, muligens litt over mot den slanke siden. Hjemmebygget er kanskje litt mer kornete i mellomtonen, men her er jo AW180 helt fantastisk glatt og behagelig. Likevel, når et punkeband høres snille ut, så blir det kanskje vel mye av det gode?
Presisjonen i lydbildet ble bedre med hjemmebygget. AW180 har litt for lite krefter til å holde full kontroll på Euforia'ne, så det blir en tendens til at lydbildet samler seg omkring hver høyttaler + i midten. Med hjemmebygget er denne tendensen til tredeling borte, og høyttalerne "forsvinner" i større grad i lydbildet. På Waters' "Amused to death" står lydeffektene jevnt fordelt i en halvsirkel, med god presisjon i plasseringen. Likedan ble dynamikken bedre, og enda bedre med et par dagers innspilling av hjemmebyggene. Bassen er mye tørrere og mer kontant. Eksplosjonen i sporet "Late home tonight" får først håret til å reise seg, deretter gulvet til å riste - akkurat som det skal være. Her gjør nok ren og skjær effekt en forskjell, da AW180M gir noe sånt som 280 W inn i Euforiaenes 5 Ohm, mens Hypex'en gir det dobbelte, og er backet opp av en brutalt sterk trafo.
Forskjellene er ikke dramatiske (vi snakker om nyanser mellom to gode forsterkere), men jeg opplever likevel hjemmebygget stort sett som en forbedring. Ulikheten i klangkarakteren er mest i kapitlet for smak & behag, AW180 har en glattere og mer behagelig mellomtone, mens holografi og dynamikk nok er bedre i hjemmebygget (og her er jeg selvsagt helt upartisk og nøytral). Men jeg har også hørt et par EC Nemo herse med Euforiaer, og den graden av dynamikk og kontroll er enda hvassere, samtidig som mellomtonen der er like silkemyk som på AW180. Så jeg påstår ikke at jeg har stablet sammen noe som er like bra som en av verdens beste forsterkere, men kanskje noe som kan tåle sammenligning, til ca 1/4 av prisen.
Så hvor går veien videre? Tja, ideen er å bygge ytterligere to par monoblokker: Ett par med UcD 400AD, High Grade strømforsyning og 500 VA trafo, og ett par med brokoblede UCD400 ("UcD1600"?) til å dra sub'en i stereo. Så kan man jo anskaffe et digitalt delefilter med romkorreksjon, f eks en DEQX DEC-2.6, mate monoblokkene derfra i seks kanaler, og bypasse delefilteret i Euforia'ne ved å lodde kabel rett på høyttalerelementene. Da vil hver UcD400 dra en ScanSpeak Revelator, hver UcD700 et par SEAS Excel 6,5", og hvert par brokoblede UcD400 riste løs på en Peerless XLS 269. That should do it. 8)
Kanskje flere er interessert i dette forsterkerprosjektet, et par monoblokker basert på Hypex UcD 700 med matchende strømforsyning og 1200 VA trafo?
Chassiset er bukket og sveist sammen av 1,25 mm stålplate, og fronten er en bit 4 mm stålplate. Frontplaten er 9,5 x 21 cm, og chassiset er 45 cm langt. Dette er omtrent like stort fotavtrykk som mine AW180M, men ca 1/3 av høyden.
På bakplaten ser man:
- Mundorf høyttalerterminaler i kobber
- Neutrik XLR-inngang
- Bulgin strøminntak/sikringsholder/nettbryter
På frontplaten:
- Bulgin trykkbryter med grønn lysdiode for standby/on
- Flattop 3 mm rød lysdiode for å vise standby-status
Inni boksen er en haug med Hypex-komponenter:
- 1200 VA trafo
- softstart
- UcD 700 strømforsyning
- UcD 700 forsterkermodul
Deler og rekvisitter ble kjøpt fra Eltek, Elfa, Clas Ohlson, Biltema, Torshov Bilrekvisita, Ruukki og Maxbo. Total kostnad var ca 20 000, hvor omtrent 3/4 var selve komponentene fra Hypex. Det tok selvsagt mye lengre tid å bygge boksene enn jeg trodde på forhånd, men alt det elektroniske var plug & play.
Trafoen er montert med asfaltplate over og under for å dempe evt mekanisk brumming. Skilleveggen i stål mellom trafo og strømforsyning og lokket er også dempet med en bit asfaltplate for å unngå evt resonans, og kabelgjennomføringene har gummihylser som beskyttelse av isolasjonen. Skilleveggen/kjøleflensen på selve forsterkermodulen er i ekstrudert aluminium. Ideen med disse to skilleveggene er både å oppnå en viss elektromagnetisk skjerming mellom trinnene, og å bidra til mekanisk stivhet i konstruksjonen. Strømforsyning og softstart er festet med 8 og 10 mm avstandsstykker. Internkablingen er 2,5 mm2 Huber & Suhner Radox 125. Signaljord og sikkerhetsjord er trukket til ett felles punkt på chassis. UcD-modulen er DC-koblet vha medfølgende jumpers og tomgangsspenningen rekalibrert. Modulen er skrudd fast til kjøleflensen, med termisk pasta for å sikre god kjøling, og også til bunnen av chassis for å sikre mekanisk stabilitet.
Chassiset er perforert under kjøleflensen, og lokket har tilsvarende perforering på topp og sider. Frontplaten er lakkert i DupliColor metallic bil-lakk fra sprayboks, og lokket i silkematt Quick spraylakk. For å få til en litt teksturert finish ble lokket grunnet med etseprimer, etterfulgt av spraysparkel som ikke ble slipt ned, før toppstrøket ble lagt på. Lokket er festet til chassis (inkl skillevegger og kjøleflens) med et antall svarte karosseriskruer som står i trygg avstand fra alle ledninger og komponenter.
Jeg var litt lei av alle de blå lysdiodene på hifi-greier, og en lysende grønn ring minner litt om et EM34-rør ("trolløye") på en gammel radio, gjør det ikke?
Men altså, hvordan låter det? Jeg bruker disse monoblokkene til å drive et par dynaBel Euforia. Sammenligningsgrunnlaget er et par Electrocompaniet AW180M med siste oppgraderinger (sommeren 2006). Signal- og høyttalerkabler er Black Magic Revelation, og strømmen filtreres gjennom T+A PowerBar og går derfra i skjermede Supra nettkabler. Forsterkeren står på SolidTech Disc of Silence, som igjen står på en sokkel av MDF-plate og gummi dørstoppere (!). I tillegg er det en 2x10" mono sub med egen 200W forsterker som fyller ut helt nederst. Rammebetingelsene burde derfor være rimelig bra.
Ved prøveoppkobling i snickarboden, uten strømfiltrering, kunne det høres litt brumming fra trafoen. På plass i stua, med filtrering, er det knepp tyst. På tomgang er det svært lite elektronisk brus å høre i høyttaleren, og ikke spor av 50 Hz brum. Øret må 10-15 cm fra tweeter for å høre susing. Likevel, AW180'ene er nok enda litt stillere på tomgang.
Gain er lavere enn på AW180M. I mitt oppsett er dette en fordel, da avstanden fra "for lavt" til "for høyt" har vært hårfin på volumkontrollen. Det er uansett mer enn nok kraftreserve til å riste porselenet ut av skapene.
Klangkarakteren er lysere enn AW180'ne. Dette høres først ved at evt båndsus på opptaket høres bedre enn før, og så legger man merke til en litt slankere bass/nedre mellomtone. Men AW180 er et godt stykke fra nøytral, så her er nok hjemmebygget mer "riktig" mot opptaket, muligens litt over mot den slanke siden. Hjemmebygget er kanskje litt mer kornete i mellomtonen, men her er jo AW180 helt fantastisk glatt og behagelig. Likevel, når et punkeband høres snille ut, så blir det kanskje vel mye av det gode?
Presisjonen i lydbildet ble bedre med hjemmebygget. AW180 har litt for lite krefter til å holde full kontroll på Euforia'ne, så det blir en tendens til at lydbildet samler seg omkring hver høyttaler + i midten. Med hjemmebygget er denne tendensen til tredeling borte, og høyttalerne "forsvinner" i større grad i lydbildet. På Waters' "Amused to death" står lydeffektene jevnt fordelt i en halvsirkel, med god presisjon i plasseringen. Likedan ble dynamikken bedre, og enda bedre med et par dagers innspilling av hjemmebyggene. Bassen er mye tørrere og mer kontant. Eksplosjonen i sporet "Late home tonight" får først håret til å reise seg, deretter gulvet til å riste - akkurat som det skal være. Her gjør nok ren og skjær effekt en forskjell, da AW180M gir noe sånt som 280 W inn i Euforiaenes 5 Ohm, mens Hypex'en gir det dobbelte, og er backet opp av en brutalt sterk trafo.
Forskjellene er ikke dramatiske (vi snakker om nyanser mellom to gode forsterkere), men jeg opplever likevel hjemmebygget stort sett som en forbedring. Ulikheten i klangkarakteren er mest i kapitlet for smak & behag, AW180 har en glattere og mer behagelig mellomtone, mens holografi og dynamikk nok er bedre i hjemmebygget (og her er jeg selvsagt helt upartisk og nøytral
). Men jeg har også hørt et par EC Nemo herse med Euforiaer, og den graden av dynamikk og kontroll er enda hvassere, samtidig som mellomtonen der er like silkemyk som på AW180. Så jeg påstår ikke at jeg har stablet sammen noe som er like bra som en av verdens beste forsterkere, men kanskje noe som kan tåle sammenligning, til ca 1/4 av prisen.Så hvor går veien videre? Tja, ideen er å bygge ytterligere to par monoblokker: Ett par med UcD 400AD, High Grade strømforsyning og 500 VA trafo, og ett par med brokoblede UCD400 ("UcD1600"?) til å dra sub'en i stereo. Så kan man jo anskaffe et digitalt delefilter med romkorreksjon, f eks en DEQX DEC-2.6, mate monoblokkene derfra i seks kanaler, og bypasse delefilteret i Euforia'ne ved å lodde kabel rett på høyttalerelementene. Da vil hver UcD400 dra en ScanSpeak Revelator, hver UcD700 et par SEAS Excel 6,5", og hvert par brokoblede UcD400 riste løs på en Peerless XLS 269. That should do it. 8)
