Jeg er enig i at det beste som lages i dag ikke er bedre enn det beste fra gamledager, men bare annerledes. Det samme gjelder andre typer produkter, som TV og bil. Dagens LCD-skjermer har riktignok høyere oppløselighet enn min gamle sort-hvitt med billedrør, men de mangler dusheten i bildet. Dessuten; skal man se gamle TV-programmer må disse sees på en gammel TV hvis man vil vite hvordan f.eks "Flimra" og "Fjernsynsteateret" var ment å bli sett. På samme måte får man ikke fullt utbytte av en gammel vei i en moderne bil med et 3-sifret antall hestekrefter, antiskrens og et chassis som gir grep og fjæring fremfor krenging og slag i korsryggen. Nei, dette handler om smak og behag, og at intens innsats over flere tiår fra en haug med begavede folk ikke har ført verden lenger enn noen mil sideveis. Og dessuten; på rene tekniske kjøreegenskaper kan faktisk veteranbiler hamle opp med moderne greier også: Jeg fikk en gang en prøvetur med en av LeMans-vinnerbilene fra 60-tallet, og denne kjørte fletta av min Hyundai accent 1999-modell. Så det.
Hvorfor vintage...?
- Trådstarter Rune.U
- Startdato
Dette handler om musikalitet for min del.Eller det som ovenfor blir beskrevet som "lyst til å trampe takten",og ikke om det på død og liv er "riktig gjengitt".Sistnevnte begrep er for øvrig såpass vanskelig å definere at det holder liv i flere diskusjonsforum allerede!Jeg er for så vidt enig i at det er toppmodellene fra tidliger årtider som stort sett holder stand,men ikke helt-ikke når det kommer til musikalitet.Vi har merker som Luxmann,Pioneer,Marantz,Sansui og Tandberg som gir musikalitet for relativt lite penger(etter den tids kurs)også.Det finnes flere,men det er vel de jeg har hørt noe av.Mange flere av toppmodellene til mange andre merker var jo også naturligvis svært gode,selv etter dagens standard.Av de overnevnte merker så er det også forskjeller i modellrekkene,men det er verd å merke seg at det ikke bestandig er de største(proff)modellene som lyder best.Dette varierer sterkt,og mye watt er ikke det samme som god lyd.Dette etter min subjektive lydsmak selvfølgelig 
,og jeg er IKKE spesiellt imponert av gjennomsnittslyden av i dag i forhold til,la oss kalle det "øvre mellomklasselyd" fra feks 70-tallet.
Mvh Rune
,og jeg er IKKE spesiellt imponert av gjennomsnittslyden av i dag i forhold til,la oss kalle det "øvre mellomklasselyd" fra feks 70-tallet.Mvh Rune
- Ble medlem
- 15.06.2007
- Innlegg
- 1.167
- Antall liker
- 532
For å i det hele tatt skjønne at noen har fascinasjon for stereo-produkter så må to faktorer være til stede, den første er grunnleggende da det handler om musikk, man må altså være glad i og like å lytte til musikk.
Men musikk kan enn jo høre fra mange kilder, kvaliteten kan der være varierende og noen kan nøye seg med en "alt i ett"-greie fra Elkjøp til 2990 kroner. Der igjen kommer den andre faktoren inn, man må ha blitt betatt av ett produkts lydmessige egenskaper, først når lyden har betatt enn så vil man føle trang til søken etter bedre produkter selv.
Hva gjelder å bli lydmessig betatt så handler det ikke nødvendigvis om alder på produktet samt pris og andre "spesifikasjoner" som hvor høyt det kan spille og hvor mange watt det er etc., for min del handler det mer om klangsignatur og opplevelsen av selve lyden. Selv ble jeg i starten sjokkert over hvor bra mye eldre kunne låte, at platespillere skulle låte bedre enn CD-spillere generelt, at rør med sine beskjedne spesifikasjoner skulle låte bedre enn transistor samt at en eldre greie kunne låte bedre enn en ny etc.
Jeg vil svare at vintage-produkter kan enn brenne for nettopp fordi flere av produktene evner å forføre oss samt gjøre lydmessig inntrykk, man skal dessverre langt opp i pris for å oppleve det samme fra nyere greier og vintage er da ett fornuftig valg da man får mye for pengene. Så får det heller være med at man nok får bedre spesifikasjoner og nok kan spille høyere uten forvrengning med nyere produkter ofte, hva hjelper dette når man klangmessig ikke blir forført av det som når ørene (ikke sammenlignet med prisen av brukt)...
Skulle gjerne vært så rik at jeg kunne handlet nye produkter som forfører meg, er mange av dem også. Men det er jeg ei, så vintage-produkter er det jeg nødvendigvis må se mot om jeg skal la musikken få forføre meg og få oppleve den på best mulig måte... Og det beste av alt, de beste vintage-produktene står ikke tilbake for selv mye av det nye i høy prisklasse man finner på markedet, da må man opp i en så vill prisklasse at jeg ikke synes det er verdt merutgiftene da man med budskjett på flere ganger mer ikke nødvendigvis får noe særlig mer for pengene da forskjellene ofte er meget små...
Vintage handler om å handle lurt og fornuftig vil jeg si, jeg kjenner dem som har brukt mindre enn 10.000 til sammen på anlegg som har anlegg som forfører meg mer enn annlegg som koster opp mot 5-10 ganger mer. Er man heldig så kan man saktens bli forført av vintage med ett budsjett på 5-6000 også dersom man finner ett pra bra høytalere samt er heldig med å finne en ok platespiller samt en forsterker med bra riaa-del, men forutsetter at man vet hva man leter etter samt er litt heldig i samme slengen noe slikt... Men for all del, jeg foretrekker å åpne lommeboken litt mer da først om man legger litt mer i potten så begynner det å bli virkelig spennende og smaken av fugl kommer raskt i takt med tusenlapper ut...
Men musikk kan enn jo høre fra mange kilder, kvaliteten kan der være varierende og noen kan nøye seg med en "alt i ett"-greie fra Elkjøp til 2990 kroner. Der igjen kommer den andre faktoren inn, man må ha blitt betatt av ett produkts lydmessige egenskaper, først når lyden har betatt enn så vil man føle trang til søken etter bedre produkter selv.
Hva gjelder å bli lydmessig betatt så handler det ikke nødvendigvis om alder på produktet samt pris og andre "spesifikasjoner" som hvor høyt det kan spille og hvor mange watt det er etc., for min del handler det mer om klangsignatur og opplevelsen av selve lyden. Selv ble jeg i starten sjokkert over hvor bra mye eldre kunne låte, at platespillere skulle låte bedre enn CD-spillere generelt, at rør med sine beskjedne spesifikasjoner skulle låte bedre enn transistor samt at en eldre greie kunne låte bedre enn en ny etc.
Jeg vil svare at vintage-produkter kan enn brenne for nettopp fordi flere av produktene evner å forføre oss samt gjøre lydmessig inntrykk, man skal dessverre langt opp i pris for å oppleve det samme fra nyere greier og vintage er da ett fornuftig valg da man får mye for pengene. Så får det heller være med at man nok får bedre spesifikasjoner og nok kan spille høyere uten forvrengning med nyere produkter ofte, hva hjelper dette når man klangmessig ikke blir forført av det som når ørene (ikke sammenlignet med prisen av brukt)...
Skulle gjerne vært så rik at jeg kunne handlet nye produkter som forfører meg, er mange av dem også. Men det er jeg ei, så vintage-produkter er det jeg nødvendigvis må se mot om jeg skal la musikken få forføre meg og få oppleve den på best mulig måte... Og det beste av alt, de beste vintage-produktene står ikke tilbake for selv mye av det nye i høy prisklasse man finner på markedet, da må man opp i en så vill prisklasse at jeg ikke synes det er verdt merutgiftene da man med budskjett på flere ganger mer ikke nødvendigvis får noe særlig mer for pengene da forskjellene ofte er meget små...
Vintage handler om å handle lurt og fornuftig vil jeg si, jeg kjenner dem som har brukt mindre enn 10.000 til sammen på anlegg som har anlegg som forfører meg mer enn annlegg som koster opp mot 5-10 ganger mer. Er man heldig så kan man saktens bli forført av vintage med ett budsjett på 5-6000 også dersom man finner ett pra bra høytalere samt er heldig med å finne en ok platespiller samt en forsterker med bra riaa-del, men forutsetter at man vet hva man leter etter samt er litt heldig i samme slengen noe slikt... Men for all del, jeg foretrekker å åpne lommeboken litt mer da først om man legger litt mer i potten så begynner det å bli virkelig spennende og smaken av fugl kommer raskt i takt med tusenlapper ut...
- Ble medlem
- 12.09.2006
- Innlegg
- 5.736
- Antall liker
- 497
En gammel MacIntosh rørforsterker er ikke å forakte. Ikke en gammel Quad heller. Og ikke en Tandberg TR 200 med Klipsh.
Hvor går grensen for hva som er vintage?
Mine Quad ESL-63 kjøpt i 1986 - er de vintage? Det er ikke mange høyttalere jeg har hørt som jeg liker bedre. Mangler en del i bassen, selvfølgelig, men på perspektiv, mellomtone og diskant har jeg aldri hørt noe som lyder bedre.
Så spørsmålet blir hvor grensen går? Før 1980? Før 1970?
Jeg har et sett Sonab OA-116 der jeg byttet elementer i fjor. De lyder fantastisk bra. Venstre kanal i den gamle EC AW-100 som ble brukt for å drive dem røyk for 3 uker siden, og blir erstattet av en ECI-3 nå - det skal bli spennende å høre Sonabene med en nyere (og bedre) forsterker.
Mine Quad ESL-63 kjøpt i 1986 - er de vintage? Det er ikke mange høyttalere jeg har hørt som jeg liker bedre. Mangler en del i bassen, selvfølgelig, men på perspektiv, mellomtone og diskant har jeg aldri hørt noe som lyder bedre.
Så spørsmålet blir hvor grensen går? Før 1980? Før 1970?
Jeg har et sett Sonab OA-116 der jeg byttet elementer i fjor. De lyder fantastisk bra. Venstre kanal i den gamle EC AW-100 som ble brukt for å drive dem røyk for 3 uker siden, og blir erstattet av en ECI-3 nå - det skal bli spennende å høre Sonabene med en nyere (og bedre) forsterker.