Jeg bruker buss, tog og T-bane til jobb om morgenen, og i motsatt rekkefølge hjem igjen.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det som er skrevet her. Av og til har jeg gleden av å sitte på med en bussjåfør som øyensynlig blir forbauset hver gang vi kommer til en holdeplass. Da er det bremsen i bånn, og de som er så uheldige at de må stå, får seg en overraskelse.
Og så har vi dem som må benytte setet ved siden av som bagasjehylle. Enda verre på toget; der har man egnede bagasjehyller, men dem må det være noe galt med, siden ingen bruker dem. De er like blanke og fine som da de var nye.
Og de som alltid setter seg på det ytterste setet. De, og bagasjemafiaen, logger fullstendig av og blir til en gjeng med Lots hustruer, tilsynelatende uten forbindelse med omverdenen.
Da pleier jeg å begynne med å gi dem Blikket. Hjelper ikke det, bringer jeg inn Kremting, i stigende volum ved behov, og da hjelper det som regel.
Og ungdommen da, som elsker å legge bena på setet midt i mot. En gang var det en dame som kommenterte det, og vedkommende jente svarte at "alle gjør det hele tiden". Da spurte jeg om hun også derfor var nødt til å gjøre det. Da tok hun bena ned. Da hun gikk av, bemerket jeg at hun godt kunne tørke av setet, og gjerne også det hun selv hadde sittet på. Av en eller annen grunn gjorde hun ikke det.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det som er skrevet her. Av og til har jeg gleden av å sitte på med en bussjåfør som øyensynlig blir forbauset hver gang vi kommer til en holdeplass. Da er det bremsen i bånn, og de som er så uheldige at de må stå, får seg en overraskelse.
Og så har vi dem som må benytte setet ved siden av som bagasjehylle. Enda verre på toget; der har man egnede bagasjehyller, men dem må det være noe galt med, siden ingen bruker dem. De er like blanke og fine som da de var nye.
Og de som alltid setter seg på det ytterste setet. De, og bagasjemafiaen, logger fullstendig av og blir til en gjeng med Lots hustruer, tilsynelatende uten forbindelse med omverdenen.
Da pleier jeg å begynne med å gi dem Blikket. Hjelper ikke det, bringer jeg inn Kremting, i stigende volum ved behov, og da hjelper det som regel.
Og ungdommen da, som elsker å legge bena på setet midt i mot. En gang var det en dame som kommenterte det, og vedkommende jente svarte at "alle gjør det hele tiden". Da spurte jeg om hun også derfor var nødt til å gjøre det. Da tok hun bena ned. Da hun gikk av, bemerket jeg at hun godt kunne tørke av setet, og gjerne også det hun selv hadde sittet på. Av en eller annen grunn gjorde hun ikke det.
