Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Terje-A]

Nevnt tidligere i tråden av Voff. En del bør kanskje revurdere sin svenskehandel. Er det bryet verdt? (Gjelder ikke Pepsi Max eskadronene, selvsagt).

Og ikke glem øl og vin. Der er det virkelig mye å spare.

 

[Tweedjakke]

Har inntrykk av at "alle" sutrer over matprisene her i landet, her er det en interessant undersøkelse som viser noe annet.

Resultatet verkar tilforlateleg ut frå dei gongane eg har handla i utlandet, også.

Andre ting enn basisvarer ville kanskje fått litt andre resultat (hermetisk andekonfit er trass alt framleis billigare i Frankrike enn heime), men mange verkar henga mentalt att i den tida då alt var kjempebillig i Utlandet.

 

[Hønndjevelen]

Resultatet verkar tilforlateleg ut frå dei gongane eg har handla i utlandet, også.

Andre ting enn basisvarer ville kanskje fått litt andre resultat (hermetisk andekonfit er trass alt framleis billigare i Frankrike enn heime), men mange verkar henga mentalt att i den tida då alt var kjempebillig i Utlandet.

Visit Denmark får bytte slagord: "Det er dyrt å være nordmann i Danmark"

 

[Mar-a-Lago Club]

Ikke vanskelig å forstå at nordmenn er fornøyde med Oda, ifølge den nye konsernsjefen. Selskapet subsidierer matleveranse "helt hjem" med milliarder.

"I Norge opplever vi at vi har et veldig bra produkt som kundene er godt fornøyde med."

Oda tapte to milliarder i fjor

Pengene fortsetter å renne ut av matleveringsselskapet. Neste år skal det for første gang gå med overskudd, bedyrer konsernsjefen.

e24.no

 

[morbid]

Har egentlig ingen problemer med prisen, bruker lite av lønna mi på mat, problemet er at butikkene er nitriste og har ekstremt døllt utvalg.
Spesielt trist er det når du går på meny eller mega, hvor man faktisk betaler ekstra for at det skal være et litt fjongt supermarked, så er det ikke fjongt i det hele tatt.

 

[weld77]

NorgesGruppens og remas tentakler har også nådd USA

Biffprisene til himmels i USA: «Sjokk i kjøttdisken»

Tørke og protein-trend gir amerikanske forbrukere bakoversveis når de skal kjøpe storfekjøtt.

e24.no

 

[Pink_Panther]

Tjener grovt på å skru opp matprisene dine i mange ledd

Møt «sekserbanden» som tjener hundrevis av millioner kroner i måneden på å være mellomledd mellom bonden og forbrukerne.

www.ta.no

Mange bekker små.....

 

[Aurora]

Det blir nok heilt rett.. til tross for alle bortforklaringer både her og i media i øvrig...

 

[weld77]

Det blir nok heilt rett.. til tross for alle bortforklaringer både her og i media i øvrig...

I motsetning til høylytte deler av dette forumet klarer TAs journalist både å se på et regnskap, samt gjennomføre helt elementær prosentregning.

det står også i saken at deiftsmarginene til kjedene er lave. Noen som tar jobben med å skrive en e-post til TA for å fortelle hvor teite de er som kan skrive noe slikt?

de har også fått med seg at Tine og Nortura tjener bra med penger.

edit: endret til korrekt avis - til TA fra VG

 

[Aurora]

Tine og Nortura, ja... jeg regner da virkelig med at de tjener penger, etter som feks ost og kjøtt er blant de matvarene som har økt mest i pris... 80% og mer etter det jeg selv ser i bbutikkene...

 

[weld77]

Tjener grovt på å skru opp matprisene dine i mange ledd

Møt «sekserbanden» som tjener hundrevis av millioner kroner i måneden på å være mellomledd mellom bonden og forbrukerne.

www.ta.no

Mange bekker små.....

Vi har jo registrert at mellom andre du og noen andre ivrige har svært tungt for dette. Men dersom du faktisk var opptatt av (noe ingen ting tyder på at du er) hvordan det mellom annet kan ha seg at noen av nasjonens største formuer er bygget opp på å drive med marginer som er lavere enn omtrent alle andre bransjer eller hvor rundtomkring ymse påslag skjer på aggregert nivå så ville du, i all ubeskjedenhet blitt langt mer opplyst av å lese denne tråden enn den artikkelen. Vi har vært innom alle temane som er omtalt i den saken og saken bommer også på essensen i driftsmodellen til dagligvarekjedene. Den har vært nevnt en del ganger her, men jeg tviler på at the usual suspects har fått det med seg siden det virker som gjengs holdning er å holde seg for ørene og rope DAGLIGVAREBARONER eller lignende så høyt som mulig slik at man slipper å forholde seg til offentlig tilgjenggelige opplysninger. Modellen er for øvrig i all hovedsak lik over hele den vestlige verden.

Det har også vært gjennomgang av resultatene til Tine, og det har blitt opplyst at grovt regnet så er melk dobbelt så dyr etter at den forlater Tine. Det har ikke allverdens med om Tine tjener en milliard eller en halv milliard i året å gjøre, men veldig mye med at de har masse kostader utover melk fra bonden. Lønn og logistikk for å ta to opplagte eksempler.

Orkla har vi ikke vært så mye innom, men i saken gjøres det et poeng av at Orkla tjente 1.8 milliarder kroner i siste kvartal. Imidlertid er det kun 22% av inntektene til Orkla totalt som kommer fra Norge (60% fra Norden) i 2024, men slike detaljer kan man ikke henge seg opp i da det er mye morsommere å skrike MILLIARDFORTJENESTE!

Kjedene er jo den vanligste prügelknabe, men journalisten ser ikke ut til å være klar over at Coop går skikkelig dårlig.

Dersom en sak som dette er hva du regner som god informasjon, mens det som har vært skrevet mellom annet av undertegnede i denne tråden er stor komikk som jevnlig dårlig tilslørt skal harseleres med av the usual suspects så kan man, som nevnt tidligere, lure på om dere faktisk kan å lese (og tenke) eller om det er slik at enhver sak som har overskrift i generell retning av "du blir flådd!" så skal det heies på autopilot uansett hvor tynn suppe som legges frem.

Ting som egenkapitalavkastning og omløåpshastighet er åpenbar for vanskelig å forholde seg til for journalisten, men det er også ting som har blitt lagt frem som "avsløringer" via linker i denne tråden flere måneder etter at det samme har vært påpekt her i tråden.

For øvrig er det som man kan og bør forvente at driftsmarginene til både Tine og Orkla (målt i prosent altså, jeg vet dere har tungt for dette) er betydelig høyere enn hva tilfellet er i Norgesgruppen eller Rema. Bonuspoeng for å skjønne hvorfor.

Eller er du sjokkert over å lese at alle aktører i verdikjeden fra bonde til din handlekurv faktisk driver kommersiell virksomhet og skal gå med overskudd på det de driver med? Det er ingen ting i det som beskrives i artikkelen som er spesielt for Norge, eller tenker du at det ikke finnes mellomledd mellom bonden og deg selv i det store landet utlandet?

Jeg kan garantere at også de store supermarkedskjedene i Eruopa har milliardfortjeneste og ditto med store aktører i foredlingsbransjen. Saken er fremfor alt et eksempel på nominell fiksjon.


Her er for øvrig presentasjonen for Orklas resultater for siste kvartal tilgjengelig (2. kvartal 2025). Husk på at dette er en presentasjon for aksjeinvestorer og långivere og innen denne sjangeren så pleier man ikke å snakke ned hvor godt butikken går for å si det slik

https://www.orkla.com/files/Presentations/2025/q2-2025-external-presentation-final.pdf

 

[Aurora]

Påstandene dine innebærer jo nærmest at TIne og Nortura gikk med dundrende underskudd på feks ost og kjøtt, når de først nå - etter en prisøkning på 80-100% på flere merkevarer tjener penger.... Forøvrig.. for ca 18-20 mnd siden var melkeprisen til bonde noe over 6kr, inkl bonus fra Tine.. nå er den vel ca 7,50... konsummelk har gått opp ca 6 kr, dvs ca 5 kr ex mva... smør, og hvitost ala Norvegia i forkjellige former er noe av det enkleste Tine produserer... likevel er dette produktene som har de absolutt høyeste prisøkning...

 

[Hønndjevelen]

Jeg driter egentlig litt i hvilken del av kjeden noen små eller store prosenter legges på prisene.
Men for å bruke et poetisk uttrykk; mellom jord og spisebord, er det noen mellom ledd som tjener godt.
At norsk laks kan selges billigere på supern i Spania enn på supern på Sandaker har jeg ennå ikke fått forklaring på.
At et syltetøyglass på 200 gram med 6 kroner toll pr kilo selges for 78 kroner i Norge og 18 kroner i Sverige er det også dårlig forklaring på

 

[weld77]

Påstandene dine innebærer jo nærmest at TIne og Nortura gikk med dundrende underskudd på feks ost og kjøtt, når de først nå - etter en prisøkning på 80-100% på flere merkevarer tjener penger.... Forøvrig.. for ca 18-20 mnd siden var melkeprisen til bonde noe over 6kr, inkl bonus fra Tine.. nå er den vel ca 7,50... konsummelk har gått opp ca 6 kr, dvs ca 5 kr ex mva... smør, og hvitost ala Norvegia i forkjellige former er noe av det enkleste Tine produserer... likevel er dette produktene som har de absolutt høyeste prisøkning...

Dersom du lurer på hvordan Tine har gått de siste årene så er det mye mer fruktbart å lese årsrapporten og - regnskapene deres enn hva det er å dikte om hva mine påstander innebærer. De ligger fritt tilgjengelig på nett og er ikke hemmeligstemplet. Der vil du kunne se hvordan kostnader og inntekter og overskudd har vært de siste årene. Siden jeg antar at du ikke kommer til å gjøre det så er her de mest sentrale tallene (alt i 1000 kroner)



Hvordan Tine og kjedene priser de individuelle produktene vet jeg rimelig nok ingen verdens ting om - det er det nesten ingen som vet. Men totalen for de sentrale aktørene er altså fritt tilgjengelig om man vil se på det.

Kraftig økning i matvarepriser er et internasjonalt fenomen de siste årene. At dere velger å forklare dette med dagligvarebaroner i Norge og stort sett lukker øyne og øre for alle mulige påpekninger av hva lønnsomheten faktisk er og lignende må dere nesten svare for selv.

 

[Aurora]

Jeg har såpass regnskapsforståelse ( og bedøk) i ryggen at det er lite og ingenting i de tallene som er en logisk forklaring på tildels kraftige prisøkninger... det er nettopp de "andre tallene" som er hemmelige som er interessante... Boka "Maten vår" av Anders Nordstad, og bloggen hans, kan forøvrig anbefales...

 

[bambi]

Jeg er ikke så flink til å lese og tenke selv, så jeg spurte google AI isteden:

 

[weld77]

Jeg er ikke så flink til å lese og tenke selv, så jeg spurte google AI isteden:

Vis vedlegget 1153308 Vis vedlegget 1153309

Den omtalte "superprofitten" i norske dagligvarekjeder utgjør et sted rundt 1 prosentpoeng i driftsmargin. Det betyr et sted rundt 1500 kroner i året for en familie på fire. Eller sagt på en annen måte - dersom marginen i norske kjeder var enda lavere enn den er, helt nede på europeisk nivå, så ville du (om du er en enpersonshusholdning som jeg mener å ha lest at du er) spart noen tikroner i måneden.

For eierene av butikken blir det mye penger av slikt og slik driftsmodellen er så har 1 prosentpoeng til eller fra veldig mye å si for avkastningen til virksomheten, men relativt lite å si for hva som står på kassalappen til den enkelte. Det er denne tilsynelatende selvmotsigelsen jeg har inntrykk av at er svært vanskelig å svelge for en del av dere. Det er ikke noen selvmotsigelse her, det er bare ikke helt åpenlyst hva som faktisk skjer.

Angående å spørre en AI som slikt - har du tenkt over hva som faktisk er inputen på temaet til en slik modell? opp gjennom årene har norske aviser og politikse uttalelser vært temmelig ensidige på at kjedene flår innbyggerene, men det er ikke veldig mye i de artiklene som indikerer at de som skriver de har skjønt forretningsmodellen.

Om man velger et mindre ledende spørsmål så er svaret til ChatGPT (betalversjon)






Europris, som gjerne blir sett på som billig og en av de som har utfordret deler av sortimentet til dagligvare, da primært på ikke-spiselige varer, har til sammenligning en driftsmaring på ca 10%, altså over dobbelt så høy som dagligvarekjedene.

 

[weld77]

Jeg har såpass regnskapsforståelse ( og bedøk) i ryggen at det er lite og ingenting i de tallene som er en logisk forklaring på tildels kraftige prisøkninger... det er nettopp de "andre tallene" som er hemmelige som er interessante... Boka "Maten vår" av Anders Nordstad, og bloggen hans, kan forøvrig anbefales...

Hvorfor er dere så forbannet opphengt i slikt eller hva en enkeltvare eller varegruppe koster? Det er mulig å finne ut hva Tine tjener, det er mulig å finne ut hva Nortura tjener, det er mulig å finne ut hva Orkla tjener (noe mer komplisert siden de driver med mye rart og mestepartene av inntektene kommer i utlandet) og det er mulig å se hva daglivarekjedene tjener. Dersom du er interessert i på butikknivå så er det sikkert mulig å finne tall for de av sorten som er egne selskaper (som nevnt tidligere i tråden går en overraskende stor andel av dagligvarebutikker i Norge med underskudd).

Det er varer som selges med tap, enten jevnlig eller på kampanjer (som nevnt taper visstnok alle butikker i Norge penger på å selge kjøttdeig men det er et lokkeprodukt). Jeg har gjennom bekjente i bransjen fått noen få eksempler på slike produkter, men i et sortiment på tusenvis av varelinjer så er ikke informasjonsverdien allverdens av slike enkeltsaker.

I følge SIFO skal vi (to voksne, to jenter på 12 og 15) bruke 16.170 på dagligvarer, 790 på andre dagligvarer og 915 på husholdningsartikler i løpet av en måned. Fasiten vår så langt i år er et snitt på 11600 kroner i måneden give or take (nok mest "take" litt, det er ikke en helt eksakt vitenskap) betalt på dagligvarebutikker eller tilsvarende (Europris, innvandrersjapper osv). Dersom vi ikke hadde vært på ferie og aldri gått på restaurant eller jeg ikke hadde hatt lunch betalt over lønna ville tallet vært noe høyere. Vi lever, vil jeg si, svært godt med god, sunn og variert mat. SIFO skal være "nøktern standard". Hvordan noen klarer å bruke mye mer enn SIFO samtidig som man mener å prøve å spare skjønner jeg virkelig ikke. Polvarer og øl er ikke inkludert i mine tall for å presisere det.

Dersom man ser på varetilbudet i en tilfeldig dagligvarebutikk så er det ganske åpenbart at en sentral ide er å få folk til å betale mye mer for å slippe å gjøre noe. To kyllingfileter + to kyllinglår koster mye mer enn en hel kylling. Det er et lass av halvfabrikata som koster mer enn å lage det fra råvarer og som ren "bonus" smaker mye av det høggorm sammenlignet med noe halvveis greit man slenger sammen selv. Vi er også temmelig flinke på å minimere svinn og kaster relativt lite mat, angivelig kaster en norsk husholdning ca 20% av maten den kjøper. Om enheten er penger eller næring vet jeg ikke, men uansett er det veldig mye.

 

[bambi]

Den omtalte "superprofitten" i norske dagligvarekjeder utgjør et sted rundt 1 prosentpoeng i driftsmargin. Det betyr et sted rundt 1500 kroner i året for en familie på fire. Eller sagt på en annen måte - dersom marginen i norske kjeder var enda lavere enn den er, helt nede på europeisk nivå, så ville du (om du er en enpersonshusholdning som jeg mener å ha lest at du er) spart noen tikroner i måneden.

For eierene av butikken blir det mye penger av slikt og slik driftsmodellen er så har 1 prosentpoeng til eller fra veldig mye å si for avkastningen til virksomheten, men relativt lite å si for hva som står på kassalappen til den enkelte. Det er denne tilsynelatende selvmotsigelsen jeg har inntrykk av at er svært vanskelig å svelge for en del av dere. Det er ikke noen selvmotsigelse her, det er bare ikke helt åpenlyst hva som faktisk skjer.

Angående å spørre en AI som slikt - har du tenkt over hva som faktisk er inputen på temaet til en slik modell? opp gjennom årene har norske aviser og politikse uttalelser vært temmelig ensidige på at kjedene flår innbyggerene, men det er ikke veldig mye i de artiklene som indikerer at de som skriver de har skjønt forretningsmodellen.

Om man velger et mindre ledende spørsmål så er svaret til ChatGPT (betalversjon)

Europris, som gjerne blir sett på som billig og en av de som har utfordret deler av sortimentet til dagligvare, da primært på ikke-spiselige varer, har til sammenligning en driftsmaring på ca 10%, altså over dobbelt så høy som dagligvarekjedene.

Jeg er singel ja, takk som spør. Men uansett har jo matvarer steget veldig mye i pris de siste årene, samtidig som vi har fått shrinkflation og generell shitification på at noen varer både har blitt dårligere og dyrere, med mindre i pakningen.

Jeg har jobbet litt i varehandel (ikke dagligvarer) tidligere, og husker vi pleide å snakke om hvordan de store kjedene som Maxbo og OBS Bygg o.l. utkonkurrerte oss med store volum som de solgte til lavere pris, men de hadde også helt andre innkjøpsavtaler enn oss fra grossistene. Jeg tror vanlig dekningsbidrag for oss var rundt 15-30% pr. varelinje, og noen ganger mye mere på et annet, separat varesortiment. Begynner å bli en stund siden sånn at jeg ikke husker detaljene så godt lenger, men jeg skjønner hva som sies med store volum og lave marginer, samtidig som det er et eller annet som skurrer og gir meg kognitiv dissonans allikevel.

 

[weld77]

Jeg er singel ja, takk som spør.

Ikke mer dramatisk at jeg mente å huske at du omtalte deg selv som enpersonhshusholdning i en sammenheng.

Men uansett har jo matvarer steget veldig mye i pris de siste årene, samtidig som vi har fått shrinkflation og generell shitification på at noen varer både har blitt dårligere og dyrere, med mindre i pakningen.

Ja det har de. Men det er også tilfelle over hele verden de siste årene. Dette er ikke et særnorsk fenomen og det er ikke noe som tyder på at norske dagligvarekjeder har skrudd meg eller deg, marginene har vært ganske stabile, faktisk litt ned de siste årene men nå tilbake på nivåene før pandemien.

Her er prisutviklingen på matvarer kontra annet (ex energi) i Eurosonen, graf fra ECB

Jeg har jobbet litt i varehandel (ikke dagligvarer) tidligere, og husker vi pleide å snakke om hvordan de store kjedene som Maxbo og OBS Bygg o.l. utkonkurrerte oss med store volum som de solgte til lavere pris, men de hadde også helt andre innkjøpsavtaler enn oss fra grossistene. Jeg tror vanlig dekningsbidrag for oss var rundt 15-30% pr. varelinje, og noen ganger mye mere på et annet, separat varesortiment. Begynner å bli en stund siden sånn at jeg ikke husker detaljene så godt lenger, men jeg skjønner hva som sies med store volum og lave marginer, samtidig som det er et eller annet som skurrer og gir meg kognitiv dissonans allikevel.

Forretningsmodellen innen dagligvare er å oppnå tilstrekkelig egenkapitalavkastning på store volumer, lave marginer og veldig høy omløpshastighet på varelageret. Jeg aner ikke hva snittet er, men gitt hvor mye som har kort holdbarhet av matvarer er det åpenbart kun snakk om dager. Andre bransjer som har mer lagringsstabile varer har gjerne høyere marginer, lavere omsetning og noe lavere egenkapitalavkastning (aka bedre konkurranse). Som eier/aksjonær er det avkastningen på sysselsatt kapital som er det sentrale, det at man tjener X milliader i året betyr ikke at man driver bra. Egenkapitalavkastningen i f.eks Norgesgruppen er høy, men ikke abnormt høy og den ville vært normal med et sted rundt 1% lavere priser til sluttbruker alt annet like.

Utenfor daglivare er XXL et fint eksempel på en sjappe som prøvde seg på en modell med å selge mye til lavere pris enn andre. Det tok livet av ganske mange spesialbutikker innen sportsutstyr, men det tok også langt på vei livet av XXL selv - lagerbeholdningen var til tider enorm. Dersom man kjøpte aksjer i XXL da euforien var på topp og har eid de siden ville man ha tapt et fjell av penger.