^Det er jo bare delvis sant, Deph. Norge er det landet der forbrukerne er så jævla KJIPE at de ikke er villige til å betale for bedre utvalg. Dette er slett ikke en mafia-jobb slik du ustanselig babler om, det er en utvikling forbrukerne i stor grad har skylda for sjøl.
For at handlevanene til folk skal endre seg må de eksponeres for alternative produkter. Det er ikke uten grunn at nesten samtlige butikker i Norge har anslagsvis 90% identisk produktutvalg. Når vi har sentrale aktører som har nær monopol på viktige varegrupper og samtidig får diktere hvilke betingelser konkurrentene skal få og sogar kan instruere politikerne til å endre tollnivået når det passer dem så har jeg ingen bedre uttrykk enn mafia, selv om dette tradisjonelt sett brukes oftere om sicilianske kriminelle organisasjoner.
I Norge er det som du vet 4 aktører som kontrollerer HELE dagligvaremarkedet, og hvis noen produkter ikke kan ha gode nok marginer til å passe inn i deres økonomiske modeller så blir de ikke å finne i hyllene i det hele tatt. Så den store faren med høye tollmurer er ikke at varene isoplert sett blir noen kroner dyrere, men at de forsvinner ut av butikkene eller aldri dukker opp der overhodet fordi det kanskje er 50 øre mer per enhet å tjene på å selge noe fra Tine eller Nortura i stedet. Jeg betaler gjerne ekstra for god mat, og gjøre det ofte. Men det hadde vært hyggelig å finne nye varer i dagligvarebutikkene og ikke bare i de små spesialbutikker i de største byene.
I tillegg til dette kommer det fenomenet du stadig velger å overse; nemlig at vi er et svært lite antall mennesker spredt over et veldig stort område. Dette, i lag med en svært styrt infrastruktur i mer enn 30 år etter krigen, har gjort at alle i Norge har hatt nærbutikker med så å si like priser over hele landet. Din argumentasjon er historieløs. Og selv om det er mye som tvinger fram strukturelle endringer nå, så hadde ikke Norge vær det vi kjenner i dag, dersom ikke leverandørene var pålagt et strengt regime i flere tiår.
Siden det er kun 4 aktører i de norske dagligvaremarkedet og all konkurranse er blokkert av tollmurer, så vil disse aktørene kun ta inn de varene som gir dem maksimal profitt. Og for dem er det helt genialt at alle konkurrentene gjør akkurat det samme. Ingen av dem har den minste interesse av å selge nye produkter når folk i stedet kan tvinges til å kjøpe noe annet som de tjener bedre på.
Tollmurene gjør det i praksis helt umulig for andre kjeder å etablere seg i Norge med eget sortiment slik at vi kunne hatt noen butikker med alternativt sortiment. De 4 gigantene og de største grossistene har alt å tjene på å forby konkurranse. Og dette er etter mitt syn mafiavirksomhet og kartellvirksomhet.
I et større perspektiv, vil butikkene på bygda dø når alt frigis, (noe som er i ferd med å skje i disse dager), dette er enda en spiker i kista for det særnorske bosetningsmønsteret. I din iver etter å sable alle "mafia-løsninger" feier du kjapt forbi at dette er et større bilde. Mye større.
Det er tøv. Folk kjøper dagligvarer gjevnt over. Det finnes ikke en nordmann som ikke spiser mat, og det må handles i butikk. Og så lenge det er folk som handler finnes det butikker. Hvis vi hadde fjernet tollmurene hadde det blitt mulig for folk på bygda å få et anstendig utvalg i butikkene de også, slik som folk i byene gjerne har, dog i mindre omfang. Og dette vil kanskje gjøre det litt mer attraktivt å bosette seg utenfor byene. For i dag er butikkene i bygdenorge som et østblokkland på 50-tallet. Slik frister det ikke å bo, og det er vel kun de færreste som er fornøyd med å reise til sivilisasjonen 4 ganger i året for å proviantere.
Selv lokale varer er stort sett umulig å finne i lokalbutikkene, fordi alt styres sentralt av de 4 kjedeeierne og alt skal være identisk over hele landet.
Det er livsfarlig å eksponere folk for utvalg, for da mister gigantene kontrollen over befolkningens handlevaner, og det kan gå ut over deres marginer.
Vi må jo verne om Hagen, Reitan og de andre. Vi har jo ikke så mange multimillardærer i Norge.
Det sagt, så er jeg i all hovedsak enig i at norsk matvarepolitikk har overlevd seg selv med meget god margin. Noko må gjerast, men kva?
