Hva gjelder den aktuelle saken, så kan en ikke entydig si noe så langt. Det kan godt være at mannen er et psykiatrisk tilfelle. Det forhindrer ikke at kulturelle koder (hvor utbredt de er angående æresdrap kan sikkert problematiseres, men at de eksiterer er det vel konsensus om) kan være av en slik karakter at det er "lettere" å tippe over.
Vi kan godt snakke om drap i Amerika, og forklaringer på det, men hva så? Skal vi ikke kunne debattere Islamsk kultur også?
Til syvende og sist, så har det vel med kulturelle forestillinger som er med på legitimere handlinger. Det er dermed ikke sagt fra min side at alle muslimer er tilhengere av æresdrap. Drap er drap, men ikke alle drap er like; spesielt ikke når det fins kulturelle koder som legitimerer drapet. Jeg kjenner ikke til at det fins liknende legitimerende koder hverken her eller over dammen. (Dette siste er muligens litt unyansert, men jeg prøver å få frem et poeng her.)
Oddgeir sa noe jeg synes var vel formulert:
Men les linken jeg gav tidligere.
Skal lese linken din i kveld, den tar litt tid...
Er enig med Oddgeir helt til det punktet der han hevder at æresdrapene er en organisert virksomhet, tviler på at det kan dokumenteres.
Jeg er virkelig med på å diskutere en del kulturelle mangler, for å bruke det utrykket, men da må premissene væer noe med nyanserte enn de som hovedsaklig fremkommer her. I det "vi" setter oss på vår høye hest og ser ned på disse barbarer og masseforklarer dem, så må jeg tilstå at det velter seg i meg, og jeg forstår at mange av innflytterne til landet føler seg særdeles lite velkomne.
Det er en realitet at kvinner innflyttet fra østen og midtøsten har dårligere kår enn den norske gjennomsnittskvinne, dette temaet ser det ut til at så vel miljøene selv, som politikerne etterhvert også innser. Redaksjon 21 i går var et slikt eksempel. Sterke klare kvinner fra innvandrer- og det norske politiske miljøet sammen med en smilende mann...
Det er ikke svart/hvitt, det er altså meget nødvendig å se forbi stereotypene, kvinner liker ikke å bli fremstilt som ofre, uansett opphav.
Hvis det statistisk kan vises til at såkalte familietragedier i etnisk norske familier er like høyt som de islamske såkalte æresdrap, hva da? Skal vi fortsette å si at dette er et særpakistansk problem? Er det helt usannsynlig at dette er beslektede fenomener psykologisk sett?
Honkey
