Steinar_Lund skrev:
Dette vet jeg fint lite om, utover at man bruker gin og Martini, og at James Bond vil ha den "shaken, not stirred". Jeg lurer på følgende:
- Bruker man vanlig Martini Bianco, eller Extra Dry?
- Hva er blandingsforholdet Martini/gin?
- Noen spesiell gin som egner seg ekstra godt?
- Hvilken misjon har oliven oppi glasset? Er det bare til pynt, eller skal den gi smak til drinken? Og hvis det siste er
tilfelle, hvor lenge skal den ligge i drinken?
Friends, please enlighten me
Dry Martini er gudedrikk, men lages sjelden riktig. Enklest mulig er det beste rådet man kan gi. Wotg har et fint forslag.
Her er hva jeg gjør.
Skaff deg en shaker (opp til deg om du vil røre og ikke riste, rister du for ivrig får du luftbobler i drinken.)
Vurdér om du vil ha Gin Martini eller Vodka Martini. Begge er gode, syns nå jeg, men man bruker selvsagt gin i en ekte Dry Martini.
Ikke sett glassene i fryseren. Selv om de kun står der inne i kort tid vil de få en eim av det du ellers har der inne.
Bruk isbitposer for å lage isbiter, av samme grunn.
Men sett gjerne gin eller vodkaflasken i fryseren - drinken blir bedre av å være oljet i konsistensen, hvilket den blir når alkoholen er kald.
Nøkkelen er ordet "dry" - og det viser til at man skal ha så lite vermouth som mulig i drinken. Verdens tørreste Dry Martini ble servert på hotell Vier Jahreszeiten i München. Bartenderen der hadde en bror i New Zealand, og kunne på bestilling ringe opp denne, for at han skulle holde en flaske Noïlly Prat inntil telefonen, mens hans bror i München holdt telefonluren over cocktailmixeren. De fleste Dry Martinis ødelegges av at det er for mye vermouth i dem.
Min erfaring er at om man først tar isbiter i shakeren, og så heller en dash vermouth nedi, for så å røre rundt, for deretter å helle ut den vesken som ikke er blitt absorbert av isen - så har man en perfekt mengde vermouth til den etterfølgende drinken. Isbitene skal være meget kalde, forøvrig, de skal gnisse mot hverandre.
Deretter heller du i gin. Bruk et serveringsglass som målebeger, og hell oppi gin til rett under kanten. Gjenta til det antallet drinker du skal lage. Dry Martini kan ikke stå, den skal serveres nylaget. Så kjør heller en ny runde etterpå.
Deretter rører eller shaker du innholdet. Jeg foretrekker å shake, men uten å bruke for mye kraft (mer presist så "ruller" jeg håndleddet frem og tilbake, slik at vesken skyller over isbitene). Du vil ikke at isbitene skal brytes opp og du ønsker ikke for mye luft i den oljete ginen. Poenget er at vermouthen som dekker isbitene skal gå inn i ginen.
Shakeren må ha dobbeltlokk, med hellerist under topplokket. Nå tar du av topplokket, og så heller du din Dry Martini i glassene. Disse skal være kalde, og det kan du løse ved å ha dem i isbiter, som også er laget med is fra isposer. Når jeg er på skitur og overrasker med en perfekt Dry Martini løser jeg dette med sne, dersom denne ikke har bismak.
Det er sjelden man kommer over gode nok oliven, og disse vil ofte prege drinken med en surhet man har liten glede av. Men har du gode oliven så holder det med én, tredd til midten av cocktailsverdet. Spise kan man gjøre fra en tallerken ved siden av drinken.
Selv foretrekker jeg å skjære en liten twist fra en lime, og legge denne i - selv om det er noe man ellers gjør når man har vodka i stedet for gin. Bruk grønn lime, i stedet for sitron. Finere farge.
En usedvanlig bortskjemt finsk designer på hyttetur var tydelig oppgitt da jeg meldte jeg hadde laget Dry Martinis, og ble ekstremt begeistret når han hadde smakt den, han ville ha oppskriften. Jeg lærte denne av Salvatore Calabrese, etter å ha lagt igjen altfor mye penger over lang tid i hans bar på Duke's Hotel i London, på 80-tallet.
Jeg syns det blir bra med Tanqueray.
