- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Er du ikke i stand til å godta at en person skriver hvordan han forstår og oppfatter et emne ut fra sin egen praksis og opplevelse? Jeg understreket vel ganske godt at dette var min mening ut fra min egen opplevelse og forståelse av tema? Kommenterte også at jeg uansett ikke mente å dra alle under samme kam. Oppfattet du mitt innlegg som en bombastisk påstand der Karma definerer den absolutte sannhet??Hvordan skal vi diskutere dersom kravet er at vi alle skal være enig på forhånd? Hvordan skulle jeg formulert meg for å vært mer høflig og saklig enn det du tydeligvis oppfattet?Minutten skrev:
U
utgatt60135
Gjest
Slike konklusjoner må du være forsiktig med Karma 
. Noen har mye tid hjemme og kan høre veldig mye på musikk også. Man trenger jo ikke å være mindre interesert om man ikke hører på samme plater så ofte. Samlemani trenger absolutt ikke å bety overfladiskhet. Jeg bor alene og jobber ikke mye og kan derav lytte massevis i fred. Mesteparten off sweetspot, men konsentret alikevel. Det går helt fint untatt at jeg får ikke med tekstene så mye, men det har aldri vært viktig for meg uansett - med noen unntak.
Hvor ofte jeg kjøper plater har variert mye. For endel år siden var jeg rimelig hekta på å fylle alle hull i plater "man må ha" eller i særdeleshet 60/70-talls plater jeg har oversett. Men den gullgrava er ikke kjempestor så nå er det ikke mange igjen der nede tror jeg. Kanskje noen som er godt gjemt. Så da har det gått mest i nye plater og f.eks noen jazzplater. Når streaming ble innført reduserer det bomkjøp til nær null og man kan høre mye nye plater og kun skaffe seg de aller beste til samlingen, de som er mer langvarige. Nå samler jeg på verdens beste plater med begrenset mengde + de aller nyeste. Alt annet står i boden.
. Noen har mye tid hjemme og kan høre veldig mye på musikk også. Man trenger jo ikke å være mindre interesert om man ikke hører på samme plater så ofte. Samlemani trenger absolutt ikke å bety overfladiskhet. Jeg bor alene og jobber ikke mye og kan derav lytte massevis i fred. Mesteparten off sweetspot, men konsentret alikevel. Det går helt fint untatt at jeg får ikke med tekstene så mye, men det har aldri vært viktig for meg uansett - med noen unntak.Hvor ofte jeg kjøper plater har variert mye. For endel år siden var jeg rimelig hekta på å fylle alle hull i plater "man må ha" eller i særdeleshet 60/70-talls plater jeg har oversett. Men den gullgrava er ikke kjempestor så nå er det ikke mange igjen der nede tror jeg. Kanskje noen som er godt gjemt. Så da har det gått mest i nye plater og f.eks noen jazzplater. Når streaming ble innført reduserer det bomkjøp til nær null og man kan høre mye nye plater og kun skaffe seg de aller beste til samlingen, de som er mer langvarige. Nå samler jeg på verdens beste plater med begrenset mengde + de aller nyeste. Alt annet står i boden.
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
Jeg skrev oftest. Samtidig prøvde jeg å begrunne hvorfor min egen logikk tilsa dette. Dermed har jeg heller ikke påstått at alle som kjøper enorme mengder musikk nødvendigvis må ha et overfladisk forhold til musikk.united59 skrev:
Karma har jeg aldri oppfatter som "krangleskaper" i tråder, ei heller i denne tråden.
Tror selv grensen mellom "samler" og "entusiast" går i om platene blir spilt minst en gang eller ei og grensene er svært variable. Jeg kjenner folk som handler konsekvent 2 LPer av hver utgivelse. En til å bli spilt og en som går i samlingen uspilt. Det kan være forskjellige motiver for dette. Selv har jeg feks et sett med uåpnet vinyl av zappa. Det er ikke samleren i meg som har disse, men frykten for at de plater jeg har skal bli utslitt - stjålet eller rett og slett umulige å oppdrive på nytt.
Tror selv grensen mellom "samler" og "entusiast" går i om platene blir spilt minst en gang eller ei og grensene er svært variable. Jeg kjenner folk som handler konsekvent 2 LPer av hver utgivelse. En til å bli spilt og en som går i samlingen uspilt. Det kan være forskjellige motiver for dette. Selv har jeg feks et sett med uåpnet vinyl av zappa. Det er ikke samleren i meg som har disse, men frykten for at de plater jeg har skal bli utslitt - stjålet eller rett og slett umulige å oppdrive på nytt.
Så billig som CDer er nå, er det ingen grunn til å ikke handle slik at man har nye ting å spille når tidene endrer seg. Når man kan få Verdi komplett for 700 kr, 70 CDer med Maria Callas for 200 kr, all Liszts klavermusikk for en liten tusenlapp og 144 CDer med Artur Rubinstein komplett for 1200 kr skjønner jeg ikke at det er så mye å tenke på.
Mye av det som kommer i slike bokser blir liggende uspilt, men det gjør jo egentlig ikke så mye når en CD koster under 10 kr. Hvis det bare er 30% av Liszts klavermusikk som er verdt å høre på, er det vel like greit å kjøpe hele verklisten hans for 1000 kr enn å kjøpe bare de 30% for omtrent den samme prisen? Det er kanskje en del av de 70% som man vil ha glede av å høre uansett.
Og mange av disse kunstnerne som presenteres i slike bokser er jo ikoner som man bør ha i samlingen sin. Rubinstein, Horowitz, Heifetz, Walter, Furtwängler... Dette er kulturhistorie like mye som plateinnspillinger.
Sist år kjøpte jeg vel ca 1500 CDer. I hovedsak fordi jeg kjøpte mange av disse utrolig billige samleboksene. Hvis jeg kjøper enkeltCDer (evt mindre bokser) ligger jeg vel på omtrent 200 CDer i året (eller noe deromkring).
Mye av det som kommer i slike bokser blir liggende uspilt, men det gjør jo egentlig ikke så mye når en CD koster under 10 kr. Hvis det bare er 30% av Liszts klavermusikk som er verdt å høre på, er det vel like greit å kjøpe hele verklisten hans for 1000 kr enn å kjøpe bare de 30% for omtrent den samme prisen? Det er kanskje en del av de 70% som man vil ha glede av å høre uansett.
Og mange av disse kunstnerne som presenteres i slike bokser er jo ikoner som man bør ha i samlingen sin. Rubinstein, Horowitz, Heifetz, Walter, Furtwängler... Dette er kulturhistorie like mye som plateinnspillinger.
Sist år kjøpte jeg vel ca 1500 CDer. I hovedsak fordi jeg kjøpte mange av disse utrolig billige samleboksene. Hvis jeg kjøper enkeltCDer (evt mindre bokser) ligger jeg vel på omtrent 200 CDer i året (eller noe deromkring).
N
nb
Gjest
Klassisk har vært litt spes en stund nå siden, som otare sier, top notch bokser med legendariske innspillinger blir dumptet til ingen penger. Da kan man like gjerne kjøpe alt når man først handler. Jeg kjøpte for maange år siden Complete Mozart Edition fra Philips, jeg har enda på langt nær kommet meg gjennom alt og kommer aldri til å gjøre det. En god slump av innspillingene er strengt tatt ikke noe å høre på heller, verken musikalsk eller kunstnerisk. Men det er kjekt å ha åkke som.
Ja, klassisk er nok spesielt sånn. Hvis jeg bare skulle kjøpe pop/rock så hadde det nok ikke blitt mye. Jeg har i det siste kjøpt en del gamle ting som The Byrds (komplett boks), alle Lovin' Spoonful-albumene med den klassiske besetningen (faktisk et langt bedre band enn man skulle tro - mye bra på de albumene som man aldri hører), en samleboks med de 7 første Toto-albumene (lyden på Lovin' spoonful platene fra 60-tallet er langt bedre enn lyden på disse Toto-platene som er 20 år yngre), gamle Janis Ian album o.l.
Men jeg tviler på at jeg ville vært mye over 50 CDer i året hvis jeg bare skulle kjøpe pop/rock.
Men jeg tviler på at jeg ville vært mye over 50 CDer i året hvis jeg bare skulle kjøpe pop/rock.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Det går i rykk og napp. Noen måneder 0, andre måneder 20. En god del ting jeg aldri har giddet å lytte til
Om man kjøper mange/få plater over en definert tidsperiode har heldigvis ingen betydning for ens musikkinteresse og graden av sådan. Selv har jeg hatt enkelte perioder med svært lite (les ingen) kjøp over flere uker, mens jeg de siste tre årene har handlet relativt mye (CD, that is), og det har sammenheng med musikksmaken og utvikling, pris og tilgjengelighet (og litt dette spøkelset om at ting kanskje IKKE blir så lett tilgjengelig fremover). Jeg er så til de grader ikke-samler jfr. definisjonen på en typisk platesamler som må ha hele rekka, special editions, samlebokser og gud vet hva for slags varianter de går etter. MEN, jeg har ingen problemer med å se samlerens motiver - de plager meg heller ikke. Like lite som at folk kjøper 8 stk. svindyre forsterkere de aldri vil kunne få prøvd ut det fulle og hele potensialet på.
Jeg er i den heldige stilling at jeg kan koste på meg flere timers lytting pr. døgn, i flere settinger, og jeg koser meg noe aldeles jævlig med akkurat dette. Musikken er en lidenskap, og jeg har selv spilt flere instrumenter helt fra syvårsalderen.
For meg er musikken en konstant reise, noen ganger i minnenes verden, andre ganger helt andre steder. Poenget er at hvert stykke man spiller avstedkommer følelser, tanker og assosiasjoner, som igjen avstedkommer inspirasjon til NESTE stykke man vil spille. Og reisen går både horisontalt med samme artist/komponist, eller vertikalt i samme sjanger.... og da er det ikke bare deilig men faktisk et must å ha et rimelig godt utvalg å ta av. Dette kalles også FRIHET. Noe jeg er veldig opptatt av som menneske. Den ultimate frihet til å gjøre de tingene som du har mest lyst til, på de tider da spontaniteten og dynamikken gjør det ekstra verdifult. Å nyte gjengitt musikk handler for meg ikke om matematikk, ikke om hvor mange CD a 70 min. du klarer å tråle gjennom pr. tidsenhet. Tankeflukten, dagsformen og sinnsstemningen bestemmer dagens musikalske reise. Jeg kan godt stoppe midt i en arie, eller spille bare ett kutt fra en LP - kanskje den bare hadde ETT bra kutt...
Bare noen ord til ettertanke, vi har alle så forskjellige hverdager, det er vanskelig å kategorisere hva som er mye/lite for den enkelte all den tid vi tross alt er så forskjellige og HAR så forskjellige liv som vi har.
Jeg er i den heldige stilling at jeg kan koste på meg flere timers lytting pr. døgn, i flere settinger, og jeg koser meg noe aldeles jævlig med akkurat dette. Musikken er en lidenskap, og jeg har selv spilt flere instrumenter helt fra syvårsalderen.
For meg er musikken en konstant reise, noen ganger i minnenes verden, andre ganger helt andre steder. Poenget er at hvert stykke man spiller avstedkommer følelser, tanker og assosiasjoner, som igjen avstedkommer inspirasjon til NESTE stykke man vil spille. Og reisen går både horisontalt med samme artist/komponist, eller vertikalt i samme sjanger.... og da er det ikke bare deilig men faktisk et must å ha et rimelig godt utvalg å ta av. Dette kalles også FRIHET. Noe jeg er veldig opptatt av som menneske. Den ultimate frihet til å gjøre de tingene som du har mest lyst til, på de tider da spontaniteten og dynamikken gjør det ekstra verdifult. Å nyte gjengitt musikk handler for meg ikke om matematikk, ikke om hvor mange CD a 70 min. du klarer å tråle gjennom pr. tidsenhet. Tankeflukten, dagsformen og sinnsstemningen bestemmer dagens musikalske reise. Jeg kan godt stoppe midt i en arie, eller spille bare ett kutt fra en LP - kanskje den bare hadde ETT bra kutt...
Bare noen ord til ettertanke, vi har alle så forskjellige hverdager, det er vanskelig å kategorisere hva som er mye/lite for den enkelte all den tid vi tross alt er så forskjellige og HAR så forskjellige liv som vi har.
- Ble medlem
- 28.05.2009
- Innlegg
- 2.036
- Antall liker
- 160
pengesluk:
Godt innlegg!
Og samtidig et relevant korrektiv til mine tanker og ideer.
Det er lite som kan deles 100% opp i sort/hvitt. Heller ikke medlemmers motiver og infallsvinkler på denne sentralen. Men at jeg kan ha rett i min oppfatning i en del tilfeller, kan vel samtidig ikke fornektes..?
Godt innlegg!
Og samtidig et relevant korrektiv til mine tanker og ideer.
Det er lite som kan deles 100% opp i sort/hvitt. Heller ikke medlemmers motiver og infallsvinkler på denne sentralen. Men at jeg kan ha rett i min oppfatning i en del tilfeller, kan vel samtidig ikke fornektes..?
Takk for det!
Var ikke ment som noen korreks til noen som helst, Karma... heller ikke deg.
En Slukorreks (c) Sluket er noe ganske annet, det kan jeg love deg 8) 8)
Da går blodet gjerne over skosålene..
At du kan ha rett i dine antakelser kan godt tenkes. So be it, kan ikke miste nattesøvnen av den grunn. Folk gjør ting av forskjellige årsaker, det gjelder for musikk og hifi også, og at det blir gnisninger og motpoler i en så mangslungen hobby er vel heller ikke til å unngå.
Men det handler om å være mottagelig for nye inntrykk og tolkninger, livet er en evig lære og selv av de værste løkhodene er det noe å plukke opp. For eksempel at jo mer du kler av de jo mer gråtes det..
Var ikke ment som noen korreks til noen som helst, Karma... heller ikke deg.
En Slukorreks (c) Sluket er noe ganske annet, det kan jeg love deg 8) 8)
Da går blodet gjerne over skosålene..
At du kan ha rett i dine antakelser kan godt tenkes. So be it, kan ikke miste nattesøvnen av den grunn. Folk gjør ting av forskjellige årsaker, det gjelder for musikk og hifi også, og at det blir gnisninger og motpoler i en så mangslungen hobby er vel heller ikke til å unngå.
Men det handler om å være mottagelig for nye inntrykk og tolkninger, livet er en evig lære og selv av de værste løkhodene er det noe å plukke opp. For eksempel at jo mer du kler av de jo mer gråtes det..
Når du presenterer din oppfatning på den måten så må du regne med litt motbør.Karma skrev:
En generell betraktning jeg har gjort er det at folk som eier mye musikk er de som er mest interesserte i å utvide sin musikalske horisont.Karma skrev:
Din generelle betraktning stemmer i hvertfall for mitt vedkommende. Har ingen vanntette skott lenger hva sjanger angår; det finnes hørverdig musikk stort sett i alle leire, det gjelder bare å finne det ærlige, det ekte, det som virkelig er kvalitet.
Og hva skjer når horisonten utvides? Jo, sirkelen blir større og større, og arealet øker eksponensialt akkurat som musikksamlingen.
Og hva skjer når horisonten utvides? Jo, sirkelen blir større og større, og arealet øker eksponensialt akkurat som musikksamlingen.
Meget varierende hyppighet på platekjøp.
I mine yngre dager gikk ukelønna i platebutikken, fikk da alltids kranglet meg til kino osv. i tilegg, tror mor og far forstod hvor viktig musikken var for meg den gang også...
I studietiden falt platekjøp litt sammen med studielån og sommerjobb osv. eller sommerjobben ble brukt til anlegg, kompisene dro til syden, jeg dro hjem electrocompaniet eci-3 (en liten digresjon bare).
Nå er det mer store rykk og napp, kan ta lang tid mellom kjøp, men når jeg først er i gang så kjøper jeg så det monner. Handler ganske mye i tilbudshyllene på platekompaniet f.eks. når jeg er på slike kanter, samt en del samle cder (gold) av gamle storheter som Cat Stevens, Rush, Lynyrd Skynyrd osv. artister som jeg liker å lytte på men som jeg ikke føler nok for å komplettere hele katalogen, av og til holder det med det beste av også (litt pinglete, men barna skal jo ha mat også) Dette er en trend jeg har hatt i det siste, blir mye oppfylling av gamle plater for tiden, sliter litt med å finne ny interessant musikk, men samtidig har jeg fått opp øynene for en del litt eldre Genesis o.l.
Har også en tendens til å handle mer og mer norsk musikk og blues, mer interesse for nye sjangere.
I mine yngre dager handlet jeg ofte alt som enkelte artister ga ut, har utallige Kiss og Wasp kasetter på loftet hos mor og far, men nå er jeg langt mer kritisk og har egentlig ingen klare favoritter med et enkelt unntak og det er Steve Earle som jeg kjøper fortløpende når han gir ut nytt materiale.
Ble langt dette... puh
I mine yngre dager gikk ukelønna i platebutikken, fikk da alltids kranglet meg til kino osv. i tilegg, tror mor og far forstod hvor viktig musikken var for meg den gang også...
I studietiden falt platekjøp litt sammen med studielån og sommerjobb osv. eller sommerjobben ble brukt til anlegg, kompisene dro til syden, jeg dro hjem electrocompaniet eci-3 (en liten digresjon bare).
Nå er det mer store rykk og napp, kan ta lang tid mellom kjøp, men når jeg først er i gang så kjøper jeg så det monner. Handler ganske mye i tilbudshyllene på platekompaniet f.eks. når jeg er på slike kanter, samt en del samle cder (gold) av gamle storheter som Cat Stevens, Rush, Lynyrd Skynyrd osv. artister som jeg liker å lytte på men som jeg ikke føler nok for å komplettere hele katalogen, av og til holder det med det beste av også (litt pinglete, men barna skal jo ha mat også
) Dette er en trend jeg har hatt i det siste, blir mye oppfylling av gamle plater for tiden, sliter litt med å finne ny interessant musikk, men samtidig har jeg fått opp øynene for en del litt eldre Genesis o.l.Har også en tendens til å handle mer og mer norsk musikk og blues, mer interesse for nye sjangere.
I mine yngre dager handlet jeg ofte alt som enkelte artister ga ut, har utallige Kiss og Wasp kasetter på loftet hos mor og far, men nå er jeg langt mer kritisk og har egentlig ingen klare favoritter med et enkelt unntak og det er Steve Earle som jeg kjøper fortløpende når han gir ut nytt materiale.
Ble langt dette... puh
Der har du takten, Otto! Rett som ørnen stiger. Regner med at det dessuten er kvalitetsinnspillinger, og ikke "rått og røti" som innhandles...ottone skrev:Et raskt overslag viser ca. 0,65 plater pr dag de siste årene. Nye CDer og brukt vinyl.
Og det fortsetter
"Ottone, oro del Giappone" - messing, det japanske gullet.... Best jeg følger med litt 8) 8)
Jeg har vel rundt om regnet ca 1800-1900 skiver trur eg, ervervet over rundt om regnet 20 år. Det blir gjennomsnittlig 90-95 plater å året, eller ca ei plate hver fjerde dag. Men innkjøpstakten har svingt mye, fra et lite titalls plater i året til rundt om 150-200 skiver i året. Det er selvfølgelig en del dubletter, kuriosa og «skrammel» som enkelte kanskje finner «unødvendig» eller hva det skal være.
mvh
KJ
mvh
KJ
Z
Zomby_Woof
Gjest
Og endelig fikk jeg tid til å lese tråden 'min'. Mange fornuftige tanker her. Veldig enig med Sluket og Anonym. Knallbra analogi til geometriens verden, forresten; 'arealet øker eksponensielt med diameteren'. Nydelig!
Ellers kom det et par innlegg som inspirerte meg til å tenke. Pussig å se hvordan mitt forhold til musikk har endret seg med stadig økende innkjøpstakt. Jeg har ikke glemt ungdomsårene
. 20-30 LP'er som jeg kunne 'utenat'. Jeg mener... Jeg kunne sitere den japanske teksten fra Bowies 'Up the hill backwards' perfekt, uten å ane hva det betydde. Jeg spilte i filler et eksemplar av The rise and fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Jeg kjente hver minste detalj i de få platene mine.
Sånn er det ikke lenger. Jeg synes ikke at jeg har mindre glede av musikk nå, men en ganske annen form for glede. Horisonten er bredere, arealet eksponensielt større. Trangen til videre utforskning av ukjent land øker for hver dag som går. Stadig oftere tenker jeg 'hørt det før', gi meg noe nytt. En gang søkte jeg trygghet i det kjente, nå søker jeg spenning i det ukjente.
Jeg lurer på om det fortsetter i samme retningen? Eller kanskje jeg en gang finner tilbake til utgangspunktet? Hvem vet. Uansett føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å glede meg over musikk så lenge jeg lever.
Edit: It's no game, sorry! Men det understreker muligens poenget mitt?
Ellers kom det et par innlegg som inspirerte meg til å tenke. Pussig å se hvordan mitt forhold til musikk har endret seg med stadig økende innkjøpstakt. Jeg har ikke glemt ungdomsårene
. 20-30 LP'er som jeg kunne 'utenat'. Jeg mener... Jeg kunne sitere den japanske teksten fra Bowies 'Up the hill backwards' perfekt, uten å ane hva det betydde. Jeg spilte i filler et eksemplar av The rise and fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars. Jeg kjente hver minste detalj i de få platene mine.
Sånn er det ikke lenger. Jeg synes ikke at jeg har mindre glede av musikk nå, men en ganske annen form for glede. Horisonten er bredere, arealet eksponensielt større. Trangen til videre utforskning av ukjent land øker for hver dag som går. Stadig oftere tenker jeg 'hørt det før', gi meg noe nytt. En gang søkte jeg trygghet i det kjente, nå søker jeg spenning i det ukjente.
Jeg lurer på om det fortsetter i samme retningen? Eller kanskje jeg en gang finner tilbake til utgangspunktet? Hvem vet. Uansett føler jeg meg trygg på at jeg kommer til å glede meg over musikk så lenge jeg lever.
Edit: It's no game, sorry! Men det understreker muligens poenget mitt?
Noen som kan oversette?
Helt enig. Før spilte jeg det samme om og om igjen - nå leter jeg etter nye ting - ting jeg ikke har hørt før. Beethoven, Bach, Mozart, Brahms, Mahler, Wagner - flott alt sammen, og det er fremdeles morsomt å høre hvordan forskjellige artister spiller et kjent verk, men det er mer spennende å høre nye ting fra komponister som Rott, Kößler, Mattheson, Ries, Weill, Tansman, Herzogenberg (mye tysk der, men det gjenspeiler bare ting som har kommet i hus i det siste) osv.
Har holdt, og holder lav profil for noen måneder. Ukebudsjettet er nå nede i 1000.- enkelte uker. Kun handel over disk i Oslo (og Trondheim). Egentlig akkurat passe for tida, skivene skal jo fordøyes også. Det skal sies at musikkinteressen er bred, tidvis veldig bred. edit: Interesse? snarere tidvis nysgjerrighet.
Nok engang gode innlegg fra O'Sluket. Godt naglet!
Nok engang gode innlegg fra O'Sluket. Godt naglet!
N
nb
Gjest
For en del år siden kjøpte jeg deler av klassisk-samlingen til en fyr i Vestfold. Mange godbiter, sirlig katalogisert, men påfallende mange av CD-ene og boksene hadde fortsatt plasten på. Han påstod at han ikke hadde plass til samlingen lengre, noe som faller på sin egen urimelighet siden han bodde i en stor villa som ikke var overfyllt på noen måte.
Han fremstod som en som samlet for samlingens skyld - sa selv at han kunne kjøpe en 40-50 CDer når han tok turen til Oslo, brikkene falt på plass da jeg ringte han et par dager senere for å få kontonummer for overføring av resten av betalingen, da sa han at han var på vei til møte i den lokale frimerkeklubben.
Han fremstod som en som samlet for samlingens skyld - sa selv at han kunne kjøpe en 40-50 CDer når han tok turen til Oslo, brikkene falt på plass da jeg ringte han et par dager senere for å få kontonummer for overføring av resten av betalingen, da sa han at han var på vei til møte i den lokale frimerkeklubben.
- Ble medlem
- 02.01.2005
- Innlegg
- 4.960
- Antall liker
- 517
Det er ihvertfall mer givendes å samle plater enn frimerker.Platene kan man ta frem fra arkivet og lytte på og bla i cover.Frimerker,ja? Det er vel en glede for samlerene når de sitter med pinsett og legger det sjeldne og kostbare frimerket på plass.Holder meg til ihvertfall plater.
mvh. s,
mvh. s,
Z
Zomby_Woof
Gjest
Hmmm... Ser for meg frimerkesamleren nå. "Jeg er egentlig ikke noen samler, jeg bare sender mange brev"... ;D
Bedre med 250 skiver man kan tenke seg og spille enn 2500 skiver der 2250 kun samler støv. WIMP er kun til for å finne ut om man skal kjøpe skive 251.
Selv om jeg har gått over til harddiskbasert avspilling ser jeg ikke noe poeng i å "hamstre".
Kvalitet i samlingen fremfor kvantitet. Samle gjør jeg kun på et fåtall artister.
Selv om jeg har gått over til harddiskbasert avspilling ser jeg ikke noe poeng i å "hamstre".
Kvalitet i samlingen fremfor kvantitet. Samle gjør jeg kun på et fåtall artister.
Men det finnes mye kvalitet på CD når man har over 100 år av opptak å ta av. Jeg hørte nettopp et opptak med Caruso gjort i 1902 som låt utrolig bra. Og når du kan få Artur Rubinsteins komplette plateinnspillinger på 144 CDer til ca 1500 kr er det jo fristende. Disse innspillingene oser av kvalitet. Jeg kjøper bare CDer jeg vil spille mange ganger, det er tid som er problemet.
Z
Zomby_Woof
Gjest
Jeg synes jeg aner en litt småfrekk tone her...
Mener dere at alle med 'store' samlinger hamstrer plater de ikke spiller? Og at de med 'små' samlinger kun eier fantastiske plater som snurrer jevnt og trutt?
Sånn tror jeg definitivt ikke at det er, for å si det mildt.
Mener dere at alle med 'store' samlinger hamstrer plater de ikke spiller? Og at de med 'små' samlinger kun eier fantastiske plater som snurrer jevnt og trutt?
Sånn tror jeg definitivt ikke at det er, for å si det mildt.
Det er ikke noe problem å finne kvalitet som man gjerne vil ha, men har man ikke tid til å spille de så er det heller ikke noe poeng å kjøpe Artur Rubinsteins komplette plateinnspillinger på 144 CDer. Da er det bedre å kjøpe de som man absolutt må ha og som man har tid til å spille.otare skrev:
Frimerkesamling er noe PERVERST. Gutta sitter og smånapper i løken og ser ned i skuffen der de ligger, sirlig organisert, disse i utgangspunktet relativt verdiløse kommersielle papirbiter som "verdisettes" med alt fra null & niks til drullioner, avhengig av en tagg eller to... Hva er dagens variant av denne hobbyen? Samle på IP-adresser ;D ;Dmikefish skrev:
Men for all del, hver sin lyst. Plager ikke meg, og full respekt for de som er gode på dette, selvsagt en interessant hobby som så mange andre.
Man har jo tid til å spille dem hvis man bare tar tiden til hjelp. Dette er ting jeg skal kose meg med når jeg når pensjonsalderen. Det er musisering som er tidløs. Og så spørs det hvor mye av dette som blir tilgjengelig om 30 år. Det er tilgjengelig nå, men hvem vet hva som skjer?Geir Kristiansen skrev:
Det var absolutt ikke mitt poeng. Skulle nok ikke ha benyttet ordet hamstrer selv om jeg satte det i "" da dette ordet oppfattes som negativt. Tråden omhandler hvor mye musikk kjøper dere og jeg svarer med at jeg prøver så godt jeg kan å være selektiv da jeg vet at tiden ikke strekker til for å spille alt man kunne ha tenkt seg å lytte gjennom.Zomby_Woof skrev:
Z
Zomby_Woof
Gjest
Det kom visst ut litt hardere enn jeg mente...
Ellers opplever jeg det sånn at store platesamlinger indikerer to (tre) ting: #1 Genuin interesse for musikk. #2 At man har holdt på en stund. (#3 At man har nok penger å handle for.)
Folk med samlinger kjøpt i 'bulk' og aldri spilt er sjeldne. Veldig sjeldne.
Ellers opplever jeg det sånn at store platesamlinger indikerer to (tre) ting: #1 Genuin interesse for musikk. #2 At man har holdt på en stund. (#3 At man har nok penger å handle for.)
Folk med samlinger kjøpt i 'bulk' og aldri spilt er sjeldne. Veldig sjeldne.