Hvor mye effekt trenger vi, egentlig?

[kbwh]

Jeg ble fortalt av en som holdt på med innspillinger for et amatør band i Drammen, der tok de opp musikken på harddisk og det tok ekstremt mye mer plass enn en CD, så der måtte de komprimere musikken for å få plass på en CD..
Om hukommelsen min ikke svikter meg helt, så var det snakk om mer enn 2 gig som ble komprimert ned til 650mb..

Man må skille mellom datakompresjon og dynamikompresjon.
Jeg har hørt et 24/196 tomikrofonopptak av vokalsolist, kor og orkester og 16/44,1 Redbook mastret derfra. Forskjellen er temmelig liten.

 

[theStig]

Jeg ble fortalt av en som holdt på med innspillinger for et amatør band i Drammen, der tok de opp musikken på harddisk og det tok ekstremt mye mer plass enn en CD, så der måtte de komprimere musikken for å få plass på en CD..
Om hukommelsen min ikke svikter meg helt, så var det snakk om mer enn 2 gig som ble komprimert ned til 650mb..

Om vi kunne fått musikken helt ukomprimert på CD eller vinyl, hadde vi da hatt like stort behov for effekt.?
Ville ikke musikken da trillet lettere frem med "vesentlig" mindre effekt.?

Det er vel snakk om bit-redusering fra 24 til 16 og samplerate endring kanskje?

Når jeg spiller inn konserter selv på to spor så bruker jeg 24-bit og 96 kHz samplerate. 1 time blir da ca. 2 GB. På en CD er 1 time ca. 600 MB pga den lavere bitraten og bit-bredden.

Det låter mye bedre å spille inn i høy oppløsning, og så redusere etterpå, enn å spille inn i CD-formatet. Det er vel samme grunn som at man jobber med 20 megapixel på proffe kameraer, mens det på trykk er behov for mye mindre enn det.

Og svar på spørsmålet: skal vi gjengi musikk med original dynamikk må vi ha MYE MYE mer effekt for å kunne gjengi peakene.

F.eks:

Skal vi gjengi et snittnivå på f.eks 85 dB i stua vår så trenger vi kanskje 10W per kanal i snitt, ofte mindre. Vi sier 10W for å gjøre det enkelt. Dagens typiske overkomprimerte popmusikk har en dynamikk på kanskje 6 dB på det meste. For å gjengi peakene i slik musikk trenger vi 6 dB mer, altså 40 W.

Hvis vi beholder originaldynamikken i musikken får vi kanskje 20 dB dynamikk i stedet for 6 dB. For å gjengi peakene korrekt, så trenger vi 20 dB mer effekt - 100 ganger mer. 1000W !!

 

[Audiophile-Arve]

Same tankar som Roger Sanders fortalde då eg besøkte han, og han demonstrerte InnerSound. Han designa då høgtalarar på 96 dB/W, og forsterkarar på 1000 w for å drive elektrostatpanela. Bassen dreiv han derimot med berre 200 w - mindre viktig, kanskje, for den dynamiske opplevinga? Bass er av natur "treigare" enn frekvensavsnitta lenger oppe (samstundes som verkeleg rask bass, som magne-, elektrostatar og ekte basshorn viser oss at bassdynamikk er avgjerande for ein del aspekt ved musikken).
På ein bandopptakar eg prøvde i min ungdom, kunne ein velje VU- eller peakmeterfunksjon på målaren for innspelingsnivå. Det slo meg at bass eigentleg tåler meir overstyring utan problem enn når overstyringa er markant på t.d. cymbalar og overtonerike instrument.

 

[slowmotion]

Hmmm, det høres merkelig ut.
96dB/W fra praktiske elektrostater?
Er det noen som har målt dem?

Hvis han bruker 1000W på statene og 200 på bassene
tyder kanskje det på at bassene er mer lettdrevne?

 

[Audiophile-Arve]

Hmmm, det høres merkelig ut.
96dB/W fra praktiske elektrostater?
Er det noen som har målt dem?

Hvis han bruker 1000W på statene og 200 på bassene
tyder kanskje det på at bassene er mer lettdrevne?

Har den opprinnelege modellen, med nye elektrostatpanel (mk II), og kan stadfeste at dei er lettdrivne - men eg stussar litt på at det er så mykje som dette, eg også. Tippar på om lag halva, 93 dB, sånn ut frå tidlegare erfaringar.
Elektrostatane er sjølvsagt(?) bipolare, og tilnærma linesorce, så ein skulle tru at det er vanskeleg å matche dei med transmisjonslinjebassane, men det går forunderleg bra.

 

[Distinctive]

Ungene spiller i korps. En klarinett, en trombone, en tuba. Hjemme øver de oftest midt i hifi-anlegget, helt bokstavelig, siden de sitter oppå subwooferen og på et par stoler som står mellom høyttalerne. Da kan jeg sitte i min vanlige lytteposisjon og høre på musikken, levende eller fra boks. Klangmessig treffer hifi-systemet ganske bra, og det greier også fint å levere det samme gjennomsnittlige lydtrykket som trioen. Men dynamikken blir ikke helt den samme.

Så hvor mye forsterkereffekt trenger jeg for å lage like mye lyd fra høyttalerne som ungene produserer? Det viser seg at en klarinett kan levere max 0,05 W akustisk effekt, en tuba 0,2 W, og en trombone hele 6 W akustisk effekt (alt i følge Wood: The Physics of Music). Så tilsammen leverer ungene inntil 6,25 W akustisk effekt når de blåser så hardt det går, og det gjør de jo gjerne.

Høyttalerne mine har en følsomhet på 86 dB @ 1 m for 1 W inn. 86 dB betyr en intensitet på 0,4 milliwatt/kvadratmeter. Hvis vi antar at lyden spres i halvkuleform, så er arealet av en halv kule med 1 m radius 6,28 kvadratmeter. Det betyr at den totale effekten ute på 1 m avstand er 2,5 milliwatt. Siden det er 1 W inn, så er dette en effektivitet på 0,25% (akustisk effekt/elektrisk effekt).

Så for å gjengi lyden av ungenes lille trio, trenger jeg 6,25 W/0,25% = 2 500 W effektforsterkeri bak høyttalerne.

Nå er det flere instrumenter i korpset som overdøver disse tre, i det minste i korte øyeblikk. Cymbalene gir 10 W, skarptrommen 12 W, og stortrommen 20 W akustisk effekt. Det betyr at en "bredside" fra et lite skolekorps med noen få trommer og messingblåsere lett kommer opp i 50 W akustisk effekt (fortsatt i følge Wood). Skal jeg gjengi den dynamikken på realistisk vis via høyttalere med "normale" 86 dB følsomhet, så trengs effektforsterkeri som kan levere minst 20 kilowatt i toppene (og høyttalere som ikke tar fyr når de utsettes for den effekten). Selv med mer følsomme høyttalere, f eks 92 dB @ 1 W/1m, trengs 5 kilowatt hvis skolekorpset skal gjengis realistisk.

Kanskje det ikke er så rart at dynamikken ikke blir helt den samme?

Hvis dette stemmer, så er det virkelig til ettertanke....
Grunnen til at man kan spille høyt med stereoanlegget ville jeg tro beror på at det midlere nivået (eller støygulvet) forsterkes kraftig.
Brukte du 20 log10 korps/anlegg ?

Dist

 

[Asbjørn]

Brukte du 20 log10 korps/anlegg ?

Ikke egentlig. Jeg regnet i intensiteter, ikke SPL. Da er enheten W/m2 og dB-formelen er 10 log10 I1/I0, med referanse til høreterskelen I0. Siden høreterskelen er definert som 10-12 W/m2, blir 1 W/m2 120 dB.

Lydtrykket måles i N/m2. Siden effekten som overføres med lydbølgene er proporsjonal med kvadratet av trykkamplituden, så blir dB = 10 log10 I1/I0 = 10 log10 P12/P02 = 20 log10 P1/P0. Høreterskelen P0 er definert som 2x10-5N/m2, og et lydtrykk på 120 dB røsker altså med 20 N/m2. Dette er forresten en variasjon på 0,02% i forhold til normalt atmosfærisk lufttrykk på 1000 millibar = 105 N/m2.

Resultatet blir altså det samme, men det var enklere å regne i intensiteter heller enn lydtrykk.

 

[OldBoy]

Siden effekten som overføres med lydbølgene er proporsjonal med kvadratet av trykkamplituden, så blir .....

Betyr dette tilsvarende for utsvinget på høyttalermebranene?

I så fall er det opplagt at det er høyttalerne som er begrensningen her. Fra 90dB til 120dB, er det 10 doblinger, det vil si en økning av effekten med faktor på 1024 (=210). Kvadratroten av 1024 er 32, hvilket skulle bety at utsvinget på høyttaleren ved 120dB er 32 X utsvinget ved 90dB. 1mm utsving ved 90 dB, skulle bli 32mm utsving ved 120dB. Ikke mange høyttalerelementer som henger med da.

 

[Asbjørn]

Siden effekten som overføres med lydbølgene er proporsjonal med kvadratet av trykkamplituden, så blir .....

Betyr dette tilsvarende for utsvinget på høyttalermebranene?

I så fall er det opplagt at det er høyttalerne som er begrensningen her. Fra 90dB til 120dB, er det 10 doblinger, det vil si en økning av effekten med faktor på 1024 (=210). Kvadratroten av 1024 er 32, hvilket skulle bety at utsvinget på høyttaleren ved 120dB er 32 X utsvinget ved 90dB. 1mm utsving ved 90 dB, skulle bli 32mm utsving ved 120dB. Ikke mange høyttalerelementer som henger med da.

Dynamisk kompresjon i elementene er et faktum, men det er ikke riktig så enkelt som i ditt regnestykke. En detalj først: Logaritmene er base 10. Det betyr at å øke med 10 dB betyr at effekten (eller lydtrykket) øker med eksakt 10 ganger. Fra 90 til 120 dB er det altså en faktor på 103 = 1000. Doblingen er omtrent 3 dB, eller 3,0103 dB for å være litt mer nøyaktig.

Utsvinget avhenger også av frekvensen, arealet av elementet (siden det er et volum av luft som skal flyttes), resonansfrekvensen på elementet, kassen det er montert i, osv. En 1" diskant kan lage et grusomt lydtrykk med et utsving som ikke er merkbart for en bass. Hos meg har bassene lineært utsving på +/- 12,5 mm, mellomtonene 4 mm og diskanten "bare" 0,4 mm.

Jeg satte opp en enkel modell i BassBox Lite, med to Excel 6,5" parallellkoblet i et 20 liters trykkammer. 1 W inn gir ca 91 dB ved tilfeldig valgte 300 Hz. Da er utsvinget langt under 1 mm. 100 W inn gir et utsving på ca 0,5 mm og ca 111 dB, fortsatt ved 300 Hz. Men da er elementene utenfor linært utsving fra ca 80 Hz og ned, selv om de ikke "bånner" mekanisk ved noen frekvenser med denne effekten. Siden subwooferen overtar fra 70 Hz, er kanskje 100 W og 111 dB en praktisk grense for når en viss dynamisk kompresjon begynner å gjøre seg gjeldende med disse elementene.

1000 W inn gir ca 121 dB ved 300 Hz, og da er utsvinget ca 1,5 mm. Først ved 10 kW inn går elementene utenfor de lineære 4 mm ved 300 Hz i et heroisk forsøk på å produsere 131 dB. Da slamrer de i endestopperne (+/- 8,5 mm) allerede ved ca 200 Hz...

Så, du har et poeng, men ørene burde nærmest falle av hodet før dette ble et stort problem. Likevel er dette faktisk ett av kronargumentene for hvorfor horn låter mer dynamisk: http://avantgarde-usa.com/principle.html

 

[Distinctive]

Brukte du 20 log10 korps/anlegg ?

Ikke egentlig. Jeg regnet i intensiteter, ikke SPL. Da er enheten W/m2 og dB-formelen er 10 log10 I1/I0, med referanse til høreterskelen I0. Siden høreterskelen er definert som 10-12 W/m2, blir 1 W/m2 120 dB.

Lydtrykket måles i N/m2. Siden effekten som overføres med lydbølgene er proporsjonal med kvadratet av trykkamplituden, så blir dB = 10 log10 I1/I0 = 10 log10 P12/P02 = 20 log10 P1/P0. Høreterskelen P0 er definert som 2x10-5N/m2, og et lydtrykk på 120 dB røsker altså med 20 N/m2. Dette er forresten en variasjon på 0,02% i forhold til normalt atmosfærisk lufttrykk på 1000 millibar = 105 N/m2.

Resultatet blir altså det samme, men det var enklere å regne i intensiteter heller enn lydtrykk.

Takk.
Siden du tydligvis er en racer på formler så er det ihvertfall greit å kunne arrestere deg på bruken av mB isteden for hPa (SI) ;D
1 atmosfære er 1013,25hPa.

Regner med at du forenklet det for min skyld.... 8)

Illusjonen av virkelighet/naturlig gjengivelse (Fidelity) blekner fort når du står foran blåserrekka (eller i kirka, for denslags skyld).

 

[Asbjørn]

Siden du tydligvis er en racer på formler så er det ihvertfall greit å kunne arrestere deg på bruken av mB isteden for hPa (SI) ;D
1 atmosfære er 1013,25hPa.

I stand corrected.

Regner med at du forenklet det for min skyld.... 8)

Vel, du er inne på noe der, men det er nok andre som kan trenge det adskillig mer. Det har jo vært noen kabeldebatter her.

Illusjonen av virkelighet/naturlig gjengivelse (Fidelity) blekner fort når du står foran blåserrekka (eller i kirka, for denslags skyld).

Yup. Det var en slik opplevelse, med 45 tubaer og barytoner + en enslig trombone servert i en steinkirke, som fikk meg til å begynne å fundere litt. Og siden det ikke er nubbesjans til å gjengi det der elektronisk, var det mer realistisk å ta utgangspunkt i ungenes trio. Det setter de blomstrende superlativene i hifi-bladene litt i perspektiv, gjør det ikke?

 

[slowmotion]

Det setter de blomstrende superlativene i hifi-bladene litt i perspektiv, gjør det ikke?

 

[el_mariachi]

For å snu litt på spørsmålet, er det egentlig mulig å få nok effekt?

Jeg hevder at det gjør det ikke.

 

[LydMekk]

Har personlig gått gradene oppover gjennom årene. Med 600/1200W (8/4 ohm) føler jeg at jeg er i boks. Mangler ikke noe her nå.

Man kan si mye positivt om mindre amper mtp. visse kvaliteter på lavt volum men de bikker ofte over når man skrur opp. Selvfølgelig, alt har sammenheng med HT, øvrig utstyr osv.

 

[slowmotion]

For å snu litt på spørsmålet, er det egentlig mulig å få nok effekt?

Jeg hevder at det gjør det ikke.

Jeg føler at det blir litt feil å fokusere kun på effekt.
Det som spiller en rolle er vel kombinasjonen effektforsterker/høytaler.
En lettdrevet høytaler som trenger 1W ved 110dB ut trenger ikke voldsomt med effekt i en vanlig stue.
Bruker du en 86dB/W høytaler derimot....

 

[ch]

Skal jeg gjette på at de fleste av oss gamle korpsgutter føler det mangler noe (ganske mye?) med anlegget (og alle andre anlegg) hver gang vi hører ekte vare?
Tror du absolutt er inne på noe her, asbjbo.

mvh

PS. Kan det være slik at den beste medisinen mot misnøye med anlegget er å høre minst mulig live musikk?

 

[Dr.No]

Dere som sier dere ønsker mer effekt (kanskje etter å ha lest i denne tråden), må dere stadig vekk skru ned volumet fordi forsterkeren klipper? Hvis ikke, så kan dere vel umulig ha noe problem med med for liten effekt. (Jeg tillater meg å minne eventuelle noviser som måtte lese tråden om at en forsterker ikke er som en bilmotor som gir bedre aksellerasjon jo flere hestekrefter. Forsterkeren virker tvertimot utmerket helt til den plutselig klipper).

Jeg kjenner faktisk ingen som har, eller har hatt, problemer med klipping, og det er da heller ikke akkurat et daglig diskusjonsemne på forumet her. Tvert imot, kan ikke huske å ha sett et eneste inlegg det siste året der det jamres over fenomenet. (en grusom ulyd).

Når det lyder bedre i virkeligheten noen ganger, f.eks med messingblåsere og sangkor i en steinkirke og denslags, så skyldes det ikke nivået, men at denne type "live" akustikk med etterklang fra alle retninger (pluss smålyder histen og pisten i lokalet), er noe helt annet enn enn det man får istand hjemme i stua over gjengse høyttalere, kanskje delvis også at det fremdeles er endel som svikter på standard innspillingformater (CD lyden kommer til kort osv).
Synet av all den blanke messingen drar jo også opp stemingen, som bekjent. Legg forøvrig merke til at det ikke plutselig lyder dårlig når de kommer til et lavt parti i musikken...

Jeg vil dog si at når jeg Kommer hjem etter et besøk i en mer tradisjonell (riktignok temmelig middelmådig) konsertsal, som konserthuset i Oslo, kan det være en lettelse å sette på en god plate. No

 

[Asbjørn]

Dere som sier dere ønsker mer effekt (kanskje etter å ha lest i denne tråden), må dere stadig vekk skru ned volumet fordi forsterkeren klipper?

Nei. Men så er det heller ikke volum vi diskuterer, men dynamikk. Min observasjon, støttet av andre, er at naturlig musikk har en dynamikk som ikke gjengis korrekt selv av et svært kraftig anlegg. Referansen er en helt levende musikant eller tre, som sitter midt i stereoperspektivet, omgitt av nøyaktig samme akustikk som høyttalerne, og spiller med samme volum som anlegget. (Trøkket fra 46 messingblåsere i en steinkirke har jeg ikke noe håp om å kunne gjengi korrekt.)

Så er det flere teorier om hvorfor det er slik. De tre viktigste som har blitt nevnt til nå i tråden er:

• Overdreven bruk av kompresjon i opptakene
• Dynamisk kompresjon i høyttalerelementene
• Manglende kraftreserver i effektforsterkerne

Siden mine egne effektforsterkere har nesten like store kraftreserver som et lite skolekorps, når man tar hensyn til effektiviteten i høyttalerne, og dynamikken fortsatt ikke er som i levende musikk, heller jeg mot at fenomenet hovedsakelig skyldes de to første punktene. Mest det første, siden høyttalerelementene er lineære til 15-20 dB over de lydtrykkene jeg vanligvis har i stua.

 

[Asbjørn]

Kan det være slik at den beste medisinen mot misnøye med anlegget er å høre minst mulig live musikk?

Aha. Det forklarer en del. Da var altså ikke dette en smart konstruksjon likevel, med subwooferen som øvingsbenk for husets musikere:

 

[JonnYb]

Nok effekt er hvertfall en av hovedkriteriene for maksimal go lyd. Men har også opplevd at for mye kan ødelegge hele harmonien i et annlegg.

Dette er vel mest en problemstilling for dem som spiller virkelig høyt. Noe jeg gjør fra tid til annen

Min erfaring er dog fra transistor verden. Rør er vel en helt annen historie..

 

[slowmotion]

Jeg vil dog si at når jeg Kommer hjem etter et besøk i en mer tradisjonell (riktignok temmelig middelmådig) konsertsal, som konserthuset i Oslo, kan det være en lettelse å sette på en god plate. No

huh ?

 

[Audiophile-Arve]

Konserthuset er då ikkje så ille? Sjølv om eg likar betre Hjertnes (i Sandefjord) og Grieghallen.....

 

[Audiophile-Arve]

Nok effekt er hvertfall en av hovedkriteriene for maksimal go lyd. Men har også opplevd at for mye kan ødelegge hele harmonien i et annlegg.

Dette er vel mest en problemstilling for dem som spiller virkelig høyt. Noe jeg gjør fra tid til annen

Min erfaring er dog fra transistor verden. Rør er vel en helt annen historie..

Mange forsterkarar, og kanskje spesielt rør, let best i effektområdet like før du høyrer klipping. (dei mange EL34-konstruksjonane har slike tendensar) Av dette konkluderer eg at eg likar litt vrenging, og at det får musikken til å låte meir naturleg......
Men nokre andre forsterkarar kler ikkje å ta ut heile effektreservoaret sitt, og speler best når dei ikkje anstrengar seg. (døme her er Vincent-sluttrinna, som eg tykkjer likar seg mykje betre på lettdrivne høgtalarar enn tungdrivne, sjølv om dei er langt under klippegrensa. Dei held seg gjerne i klasse A då, tippar eg)
Men det er to ulike måtar "å vere naturleg" på....

 

[Dr.No]

Jeg vil dog si at når jeg Kommer hjem etter et besøk i en mer tradisjonell (riktignok temmelig middelmådig) konsertsal, som konserthuset i Oslo, kan det være en lettelse å sette på en god plate. No

huh ?

Hm ja, når jeg tenker etter så var "middelmådig" et altfor mildt uttryk. Sjelden har vel en stor skandale vært dysset ned og tabubelagt som akustikken i Oslo konserthus. Jaffal frem til Mariss Jansons fritttalende intervju i Aftenposten i sin tid, der han slaktet den fullstendig, og uttrykte beundring for (og medlidenhet med) musikerne som idetheletatt greidde å spille der. De forskjellige instrumentgruppene hadde vanskelig for å høre hverandre! (kan ikke sitere ordrett, men det var hva han sa, mer eller mindre). De hadde da vært på turneer og spilt i mange berømte konsertsaler ute i den store verden, så de hadde noe å sammenligne med.

Sef behøver ikke musikere og publikum oppleve det samme, men jeg var virkelig ikke overrasket over de sterke ordene. Det er nesten som livet og lyset blir suget ut av musikken av de tunge fjøsrøde veggene (it sucks, kunne man vært fristet til å si). Hvor er luftigheten og bruset fra de hundre strykere? Og hvorfor bryter fortissimoene sammen og bare blir harde og vonde? Jeg har ikke undersøkt saken nærmere, men det virker som det også er for mye vibrasjon i store gulvflatene (man kunne jo ikke la være å bruke dyre tresorter, selv om et fast betonggulv ville vært bedre). Den førstnevnte elendigheten skyldes uten tvil selve utformingen av rommet. Pissoarene er derimot fyrstelige, det er sant, med sitt marmor og gull.

Man får (også) trøste seg med at noen plasser i salen er bedre enn andre, og at er levende musikk oftest er en opplevelse, uansett.
Jeg vil ellers uttrykke min beundring for nrk-teknikerne som etterhvert i sine opptak har lært seg å gjøre det beste ut av miseren.
No

 

[kbwh]

Hehe. diskuterer vi konsertsaler nå? Kuppelhallen, dvs. Stavanger Konserthus, er til og med verre enn OKH.

Er det noen som kan nevne noen gode store konsertsaler bygd etter 1960? Berlinfilharmonien kanskje?

 

[nb]

Hehe. diskuterer vi konsertsaler nå? Kuppelhallen, dvs. Stavanger Konserthus, er til og med verre enn OKH.

Er det noen som kan nevne noen gode store konsertsaler bygd etter 1960? Berlinfilharmonien kanskje?

Luzern, Sveits. Et mesterverk på alle måter.

 

[kbwh]

Er det gjort noen innspillinger som jeg burde høre der?

 

[nb]

Er det gjort noen innspillinger som jeg burde høre der?

Aner ikke, det er ikke verdens navle akkurat, men Festival Strings Lucerne er jo noe kjent. Jeg har ikke vært på konsert der, kun på en glimrende omvisning. Om du googler litt på salen, så finner du sikkert en del info, har fått ganske mye oppmerksomhet i arkitektmiljøer. Kultur- og kongressenteret som salen er en del av ble bygget rundt år 2000 om jeg ikke husker feil.

De har ganske mange tøffe features der, kan stille etterklangstid ved å åpne og lukke vegger, simulere fullsatt sal til bruk ved prøver osv. Vet ikke hvor mye av dette som er standardvare nå om dagen, men de har visstnok klart å finne et meget bra kompromiss mellom estetikk og akustikk. Mener å huske at bakgrunnststøyen i salen er 16 dB eller noe slik.

Anbefales å ta en tur innom om man skulle befinne seg i området.

 

[slowmotion]

Hm ja, når jeg tenker etter så var "middelmådig" et altfor mildt uttryk. Sjelden har vel en stor skandale vært dysset ned og tabubelagt som akustikken i Oslo konserthus. Jaffal frem til Mariss Jansons fritttalende intervju i Aftenposten i sin tid, der han slaktet den fullstendig, og uttrykte beundring for (og medlidenhet med) musikerne som idetheletatt greidde å spille der. De forskjellige instrumentgruppene hadde vanskelig for å høre hverandre! (kan ikke sitere ordrett, men det var hva han sa, mer eller mindre). De hadde da vært på turneer og spilt i mange berømte konsertsaler ute i den store verden, så de hadde noe å sammenligne med.

Sef behøver ikke musikere og publikum oppleve det samme, men jeg var virkelig ikke overrasket over de sterke ordene. Det er nesten som livet og lyset blir suget ut av musikken av de tunge fjøsrøde veggene (it sucks, kunne man vært fristet til å si). Hvor er luftigheten og bruset fra de hundre strykere? Og hvorfor bryter fortissimoene sammen og bare blir harde og vonde? Jeg har ikke undersøkt saken nærmere, men det virker som det også er for mye vibrasjon i store gulvflatene (man kunne jo ikke la være å bruke dyre tresorter, selv om et fast betonggulv ville vært bedre). Den førstnevnte elendigheten skyldes uten tvil selve utformingen av rommet. Pissoarene er derimot fyrstelige, det er sant, med sitt marmor og gull.

Man får (også) trøste seg med at noen plasser i salen er bedre enn andre, og at er levende musikk oftest er en opplevelse, uansett.
Jeg vil ellers uttrykke min beundring for nrk-teknikerne som etterhvert i sine opptak har lært seg å gjøre det beste ut av miseren.
No

Aha, det var akkustikken i salen du tenkte på.
Der er jeg helt enig.

Selv om det slettes ikke høres så verst ut mellom 4. og 10. rad midt på, synes jeg.
Mye bedre enn noe stereoanlegg jeg har hørt i hvert fall, når det gjelder dynamikk, tyngde og kropp fra Oslo Fil....

 

[Soundproof]

Jeg vil dog si at når jeg Kommer hjem etter et besøk i en mer tradisjonell (riktignok temmelig middelmådig) konsertsal, som konserthuset i Oslo, kan det være en lettelse å sette på en god plate. No

huh ?

Hm ja, når jeg tenker etter så var "middelmådig" et altfor mildt uttryk. Sjelden har vel en stor skandale vært dysset ned og tabubelagt som akustikken i Oslo konserthus. Jaffal frem til Mariss Jansons fritttalende intervju i Aftenposten i sin tid, der han slaktet den fullstendig, og uttrykte beundring for (og medlidenhet med) musikerne som idetheletatt greidde å spille der. De forskjellige instrumentgruppene hadde vanskelig for å høre hverandre! (kan ikke sitere ordrett, men det var hva han sa, mer eller mindre). De hadde da vært på turneer og spilt i mange berømte konsertsaler ute i den store verden, så de hadde noe å sammenligne med.

Sef behøver ikke musikere og publikum oppleve det samme, men jeg var virkelig ikke overrasket over de sterke ordene. Det er nesten som livet og lyset blir suget ut av musikken av de tunge fjøsrøde veggene (it sucks, kunne man vært fristet til å si). Hvor er luftigheten og bruset fra de hundre strykere? Og hvorfor bryter fortissimoene sammen og bare blir harde og vonde? Jeg har ikke undersøkt saken nærmere, men det virker som det også er for mye vibrasjon i store gulvflatene (man kunne jo ikke la være å bruke dyre tresorter, selv om et fast betonggulv ville vært bedre). Den førstnevnte elendigheten skyldes uten tvil selve utformingen av rommet. Pissoarene er derimot fyrstelige, det er sant, med sitt marmor og gull.

Man får (også) trøste seg med at noen plasser i salen er bedre enn andre, og at er levende musikk oftest er en opplevelse, uansett.
Jeg vil ellers uttrykke min beundring for nrk-teknikerne som etterhvert i sine opptak har lært seg å gjøre det beste ut av miseren.
No

Bedre sent enn aldri: http://www.akustisk-selskap.com/NAS-Nytt_jul04/OsloKonserthusNy.php

St. Davis Hall, Cardiff og Tampere Hall har begge vidunderlig akustikk og er nyere konstruksjoner.