Mange gode poenger, men jeg er ikke enig i at ungdommen er fortapt som hifi-interesserte.
Jeg hadde huset fullt av punkere og gymnasiaster i herlig blanding for et par uker siden i anledning podens 18-årsdag. Anlegget fikk servere partymusikk hele kvelden, både som live/PA for tre band (jack fra miksepulten til analog inngang på DEQX'en, supplert med en 100-watts 4x12" gitarforsterker og en 220-watts 15" bassforsterker) og hermetisk (streamet playlist fra Wimp og noe flac streamet fra lokal server). Flere av gjestene kommenterte at dette låt riktig bra da vi kom hjem utpå natten. Oppvarming tidligere på dagen:
(
Edit: Jeg har tittet frem og tilbake et par ganger mellom dette bildet og det fra RMAF litt høyere oppe. Hvilket party var morsomst, tro?)
Uken etter gikk poden hen og kjøpte et NAD RIAA-trinn etter å ha gravd frem min gamle Dual CS505 fra loftet. Dagen etter det igjen kom han hjem med vinylplater han hadde vært i Oslo for å kjøpe. Og så ryddet han utrolig nok rommet sitt, for å kunne reorganisere det slik at platespilleren fikk hedersplass i hylla.
Den Naim Uniti'en hans med et par hjemmebyggede høyttalere brukes til det meste. Den streamer lyd fra husets server, fra hans egen laptop, fra iPod og Android-telefon, den tar signal fra en
Line6 POD og diverse gitarer, og nå også vinyl. Omtrent det eneste på den som ikke brukes er den innebyggede CD-spilleren. Han mener at musikken låter bedre hvis han streamer den som flac fra serveren nede i stedet for å spille den fysiske CD'en. Tror ikke han har puttet inn en CD i den på et år eller to.
For den generasjonen er musikk noe man primært spiller selv (produkter av kulturskole og selvrealisering som de er), dernest noe man hører live, og til slutt lydtapet for hverdagen. De er kjemisk fri fra data-angst. Dessuten har de ører, lydtrykket til tross, og er helt fint i stand til å høre forskjell på instrumenter og avspillingsremedier. Junior fortalte meg at kidsa bruker innspillinger med
Music for a While som soundcheck når de setter opp lyd for konserter. Der låter instrumentene såpass naturlig at det blir lett å høre om PA-riggen fungerer som den skal i lokalet.
Men de er minimalt interessert i hifinevrotiske duppeditter og ritualer. Hvis det ikke låter merkbart bedre, så skiter de i det, uansett hva Tømmervik/Vadseth/Duelund måtte ha sagt en gang. Den delen av bransjen som pusher mystiske duppeditter til autoritetstro middelaldrende menn kommer til å dø ut. Som fortjent. Men vis kidsa at anlegget får Spotify-streamen til å låte mer som live, og de er interessert. Ikke så rent lite interessert, heller. Vis dem forskjellen på CD-mastring og LP-mastring, og de kjøper vinyl. Vis dem at anlegget låter bedre enn noen PA-rigg de noensinne har hørt, og de plugger seg inn og holder festival i stua.
Jeg gjorde forresten et lite forsøk her om dagen. Junior trengte et par RCA-kabler mellom RIAA-trinn og Naim Uniti. Så jeg grov i kabelkassen og dro opp en lett blanding av Nordost, Black Magic og Monster, uten å si noe mer om hva som skulle være "best". Tittet opp et par timer senere. Da lå Nordost og Black Magic refusert på gulvet. Monster-kablene var passe lange, og ferdig med det. Fornuftig type.
