Jeg har innimellom fundert på hva man oppnår med å være veldig interessert i vin utover å drive opp prisen på og komplisere eget vinkonsum betraktelig. Litt som HiFi, forsåvidt. Jeg kjente perifert han som tidligere var hovmester på Staholdergaarden i Oslo, han sa en gang at han synest det var kult med gjester som kunne absolutt ignen ting og stolte helt på restaurantens ekspertise, samt de som var veldig kunnskapsrike. Alt i mellom var stort sett et mareritt.
Ja, etter hvert som vininteressen stiger går det fort mye penger med. Jeg har nettopp vært i Kamptal og kjøpt 57 flasker (noen av dem skal stå igjen i Praha når jeg drar hjem). Der gikk det nesten 15 000 kr
Det er ikke noe å spare ved å kjøpe direkte her nede. Prisene er litt lavere enn i Norge, men hvis du toller det inn og ikke smugler koster flaskene omternt det samme som på polet - noen ganger mer. Man drar ikke ned hit for å handle vin. Det lønner seg ikke økonomisk, men hvis man likevel er i nærheten er det greit å ta med noen flasker.
Vin er interessant. Det omhandler kultur, historie, geografi, meteorologi, landbruk, økonomi, miljø - det er et utrolig spennende produkt. Og når man får mer erfaring og vet hva man skal lete etter blir det veldig spennende og nytelsen blir større.
Jeg skjønner godt hovmesteren på Statholdergaarden. Her slår nok Dunning-Kruger effekten inn. Hvis man kan litt, har man en tendens til å tro at man kan mye mer enn man egentlig gjør, og så blir man bastant og påståelig. Den som ikke kan noe om vin stoler på anbefalingene, mens de som kan mye vet at dette er et komplisert tema, og kan diskutere uten å bli påståelige.
