Hvilken type musikk synest du fungerer best på vinyl?

[Freako]

En riktig justert SME serie V har sjelden problemer med slike litt vanskelige innspillinger, jeg har en lånt direkte gravert orgelplate med laaaaaange toner ned i 16 hz og det også går hur bra som helst med serie V armene. Kanonskuddene på 1812 platen kan dog være en ganske stor prøvelse for de fleste platespillere og ikke minst for forsterkeri og høytalere. Den eneste gangen jeg har prøvd denne platen for full pupp var med et sett Klipsch CF4 og 2 stk AW250'er, det smallt i kåken så naboen ringte etter politiet......... og akkurat det er ikke fleip engang ;D

;D

 

[ayaboh]

Anbefaler også denne hvis dere kommer over den.

 

[Minutten]

Den der synes jeg virkelig er topp også, og lydmessig er den vel et godt eksempel på "digital done right" fra den tiden. Det virker generelt på meg som om Philips var et hestehode foran de fleste med digitale innspillinger på den tiden; selskap som DGG var gode nok på mange måter men noen ganger litt "stutte" i klangen, og Decca var ikke mye å skrive hjem om i tidlig digitalfase imo.

Hvis det ikke blir for OT, hva synes du om orkesteret og Tate sine bidrag til Uchida her Minutten? Meningene er delte på forumet, men selv så er jeg veldig begeistret iallefall; åpent, klangrikt og solid uten å ta fokus vekk fra Uchida.

Kjøpte nettopp Kleibers Tristan og Islode som er en tidlig digital DGG innspilling,og den er spillbar den og.
De fleste andre diskuterer jo stort sett kanonskudd her så hele tråden er stort sett OT. Når det gjelder Tate så har jeg egentlig bare tenkt at platen som en helhet fungerer, og ikke tenkt så mye på Tate sitt bidrag. Gjorde en liten sammenligning med Wolfgang Sawallisch og Annie Fischer i første satsen av konsert nr.21, som jeg også synes er en svært bra innspilling. Må vel kunne si at Sawallisch har valgt litt "friskere" stil en Tate, og kan jo forstå at noen foretrekker denne.



http://open.spotify.com/album/5eLeQhOdViffUj0KuTAdg1

 

[Vidar P]

Enig i betraktningene der, og Fischer-konsertene er også gode. Tate har valgt å legge seg godt bakpå, det har en utpreget fordel slik jeg ser det, nemlig dette at melodilinjer og klang får rom til å utfoldes; Uchida får rom til sin dynamikk (ie hun kan også være sart uten å forhaste seg) og orkesteret får fokusere på tydelige melodilinjer. Det fungerer veldig bra helhetlig synes jeg. Minner meg litt om Böhms typiske valg om du skjønner.

Men det er ikke noe for de som liker at harpiksen spruter og satsene raser avgårde, det er lagt opp til helt andre kvaliteter i disse innspillingene imo. En mellomting finner man kanskje hos Perahia, også med ECO, på CBS. Der er det tøffere tempo; fordelene er jo åpenbart litt mer action, men ulempene er at det hele blir litt mindre dypt.

 

[Minutten]

Har du hørt denne? Ikke no.21 men no.23 og 24.
På denne dirigere hun selv i et liveopptak.



http://open.spotify.com/album/2DC6BoSmLC951f5Mh2x9zz

 

[Vidar P]

Ikke før nå. Det var noen rimelig kreative rytmer i førstesatsen på #24 ja. I lys av disse virker jo Tate som rene raceren

 

[Vidar P]

..... så kanskje det er fleire som er verd å sjekke ut?

Philips har en fantastisk katalog imo. Siden temaet var disse Uchida-skivene så vil jeg svare på spørsmålet ditt at alle, både konsertene og sonatene, hun spilte inn for Philips på denne tiden er vel verdt å eie. Ja det er vel en av de beste syklusene på markedet vel?

 

[Minutten]

Enig med VidarP at disse er flotte. Jeg er liker spesielt godt sonatene.
-Minutten

PS:Koster nesten ingenting på cd,vinyl må vel kjøpes brukt.
Speakers Corner har jo begynt å gi ut klassiske Phillips plater på ny, så det er jo lov å håpe at disse blir gitt ut på ny?

 

[Vidar P]

Jeg tror kanskje at de er litt for nye og vanlige til at de er interessante for SC å utgi? Tipper de begynner midt på 50-tallet og frem til og med 70-tallet. Philips hadde forresten utrolig mye flott hele denne perioden, og de nederlandske pressingene var i særklasse gode også.

Nei når sant skal sies om trådtema så er det hovedsaklig urgamle historiske innspillinger (innspillinger fra før LP'ens tid og bakover) jeg egentlig foretrekker på CD, da selvsagt i remasterede utgivelser. Reissues på vinyl av slike på f.eks 60- 70- og 80-tallet var sjelden like bra imo, men det handler nok mer om mulighetene (og viljen) til å gjøre virkelig gode remasteringer.

 

[Minutten]

Du har nok rett når det gjelder årstall.
Har denne i bestilling. (1962)

 

[Vidar P]

Knappertsbusch ja. God gammeldags Wagner det der.

 

[Minutten]

Tror jeg roer ned Wagner innkjøpene på vinyl nå en stund.
Har skaffet meg Karajan,Böhm,Soltis Ring, Tristan og Isolde med Böhm og Kleiber, og som nevnt Parsifal i bestilling.

-Minutten

 

[Minutten]

Mest oppsiktsvekkende er det fenomenet at moderne digitale innspillinger også låter bedre i vinylutgave enn på CD...

Om ikke moderne innspilling så ihvertfall moderne digital kopi av master.
Her er Michael Fremers anmeldelse av den nye re-utgivelsen av Kind of Blue fra Music On Vinyl.
Her er det tydeligvis gjord en mye bedre jobb en på Exile on Main street som han direkte slaktet.
Ikke så gal pris heller, kr.250 (2LP)
http://www.musicangle.com/album.php?id=903