da jeg var en liten pjokk, var
godterisjappa den gjeveste butikken. Iskrem og sjokolade! Så kom kiosken på hjørnet som solgte tegneserier, het den alltid Narvesen, eller var det en kjede som etter hvert kom inn og valset over den ærlige hardtarbeidende tegneseriekjøpmann? Daffy, Donald, Fantomet, Tempo, det var tider. Og seinere dukket blader med midtsidepiker opp...
PÅ
den tida seilet også
platesjappa opp som veldig viktig butikk. Og så selve
vinmonopolet, så klart, vi var jo blitt 16 år. Og plutselig var
kolonialen sentral i livet. Der fikk man mat og øl, og tegneserier og potetgull, man hadde jo flyttet hjemmefra. Platesjappa var fortsatt med i toppen. Hver lørdag dro vi til byen for å handle klær, men kom hjem etter å ha brukt alle pengene på LPer, tegnerserier og litt øl. Stereoforretningen lå alltid langt nede på lista. Den hadde en femminutterns storhet, men i det øyeblikk vi hadde kjøpt et anlegg, mistet den umiddelbart interessen vår. Slik som TV-forretningen, vi kjøpte en TV og hadde den helt til de ble flate og så kjøpte vi en ny noen tiår seinere. Brukte fem minutter på valget. Noen tiår seinere dukket gubbebutikkene opp. Clas Ohlson, Jula, BilTema. Der står vi gubber lykkelige i time etter time og bruker de svake langsynte øynene våre på å lese spesifikasjoner.
I den siste tida, etter jeg flyttet på bygda, har en ny butikk seilet opp i toppen. Felleskjøpet!
Her er vi ikke redde for å få en bulk på parkeringen. Men for å bli totalt valset ned av den svære traktoren som parkerer rett bak deg. Her kjenner vi at vi lever!
Dagens ærend var å skaffe bikkjemat. Og handelen var, som alltid, en ren fornøyelse. PLatesjappa, vinmonopolet og kolonialen; det har blitt et firkløver.
