Da er Saville Row-dressen børstet og skoene pusset for dag to av tre i Fylkesnemnda. Jeg har 15årsjubileum som meddommer i år, og har vært med på mange hundre avgjørelser. Husker ingen av sakene, unntatt den aller første og den som går nå.
Og så den ene for sju, åtte år siden der moren var dømt for flere drapsforsøk mot sin sønn, og ved i allefall to av disse hadde påført ham alvorlig hjerneskade. Likevel måtte gutten ha samvær med moren. Det er en sak jeg aldri glemmer, og som viste en mangel i lovverket; retten som dømte henne for drapsforsøk kunne ikke samtidig ta stilling til hennes rett til samvær med barnet. Hadde det vært en voksen hun hadde utøvd slik vold mot, så hadde offeret fått voldsalarm og voldskvinnen besøksforbud. Men her skulle altså barnet tvinges til samvær med moren - selv under sterke protester og åpenbar frykt.
Jeg vet ikke hvordan det siden gikk med gutten; nå sakene er avsluttet så er min rolle over og jeg hører ikke mer. Men jeg tror barnevernet endelig forsto alvoret og fattet et akuttvedtak og plasserete ham på sperret adresse. Men jeg vet ikke. Jeg har i alle fall en del ganger opplevd at det er mer et foreldrevern enn et barnevern her i landet.
Den pågående skjer med tolk da en av partene kun kan mandarin. Da tar det selvsagt sin tid og krever sin mann. Heldigvis er det timebetaling.
John Hiatt - Bring the family