Hva lytter du til i dag? (Del2)

[Bent]

Fortjener vel en lytt til denne også:
The Shins - Port Of Morrow (2012)

 

[sorgenfri]

Major Lazer - Get Free

 

[Torja]

 

[sorgenfri]

How To Destroy Angels - Ice Age

 

[Drammen lyd]

 

[Townes]

Fortjener vel en lytt til denne også:
The Shins - Port Of Morrow (2012)

Tjah...

Står det mellom 176. og 177. plassen?

 

[Townes]

Todd Snider - Agnostic Hymns and Stoner Fables (Aimless, 2012)

Skal du inn på lista, Todd?

 

[Bent]

Fortjener vel en lytt til denne også:
The Shins - Port Of Morrow (2012)

Tjah...

Står det mellom 176. og 177. plassen?

Noe sant kanskje , lenge siden jeg hadde hørt den så bare for og være sikker fikk den en lytt til.
Nå går det i:
Shovels & Rope - O' Be Joyful (2012)

 

[sorgenfri]

Lissie - Everywhere i go

 

[sorgenfri]

Ed Sheeran - Kiss Me

 

[Torja]

Jethro Tull - The Very Best Of Jethro Tull - Hør albumet i WiMP

 

[bluesbreaker]

Etter MYE snømåking går det vel an å kose seg litt?

+

[video=youtube;-q4foLKDlcE]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=-q4foLKDlcE[/video]
+

 

[bluesbreaker]

 

[Torja]

Her holder mye av snøen å regne bort. Til gjeng led er det mye glatt is å gli på. Ortopeden gleder seg..
Spiller heller original CD og lydkvaliteten hoppet plutselig opp noen hakk. Herlig med en bred scene foran seg

 

[united]

FURU er det eneste sanne juletreet.

Blir det listefyll på hviskerne?Eller ikke det engang?

Whispering Pines - Whispering Pines (2012)

Samme spørsmål gikk til disse furuene

The Pines - Dark So Gold (2012)

 

[Torja]

Herlig med DVDAudio..(Porcupine Tree)

Aggressiv lyd 360 grader rundt..

 

[united]

Ny "swamp blues"

Baskerville Willy - No Ordinary Hound (2012)

Kul, mørk, akustiskt.

 

[Bent]

Soulsavers - The Light The Dead See (2012)

 

[Townes]

Ny "swamp blues"

Baskerville Willy - No Ordinary Hound (2012)

Kul, mørk, akustiskt.

Du må ikkje komme rekende med flere 2012 utgivelser no som endelig lista er i ferd med å hugges i stein...

 

[Bent]

Ny "swamp blues"

Baskerville Willy - No Ordinary Hound (2012)

Kul, mørk, akustiskt.

Trenger ikke mer nytt nå
Edit: såg det var flere som tenkte det samme ;D

 

[united]

Ny "swamp blues"

Baskerville Willy - No Ordinary Hound (2012)

Kul, mørk, akustiskt.

Trenger ikke mer nytt nå
Edit: såg det var flere som tenkte det samme

Vart dere skræmt no?

Men seriøst: denne var spennende. TomWaitsblues.

 

[Townes]

The ripe - Intro your ears (Get Hip, 2012)

Skal på lista. Men kor?

 

[danelectro]

Jim Jeffries - Coming To Get You (2012)

 

[united]

Jim Jeffries - Coming To Get You (2012)

Vis vedlegget 171739

ja da kan det passe bra å spille den, her også.

 

[decibelius]

Laaaaaaaaaaaangt unna årets liste-hælvete.

Sunz of Man - The Last Shall Be First (1998)

 

[utgatt60135]

The ripe - Intro your ears (Get Hip, 2012)

Skal på lista. Men kor?

Tar du med 5/10 plater også?

 

[Falcon1i]

Celine Dion - These Are Special Times

 

[lars_erik]

Hjemmebakte lefser og nykvernet kaffe-musikk.

 

[Kjetil_M]

Wimp. Høres ikke så gale ut dette her. Men vet ikke om det er noe "kjøpe" album.
Ben Caplan & the Casuals Smokers - In The Time Of The Great Remebering

http://rockandrollreport.com/cd-review-ben-caplan-and-the-casual-smoker-in-the-time-of-great-remembering/

 

[janfrt]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

Flott kommentar! For dette er interessant i mitt hode. Har diskutert det edru og i fylla i årevis. Om vi er en smule OT tror jeg vi driter i!

Jeg tror musikksmak har med 3 ting å gjøre:

1. Oppvekst (mor og far og hva de hørte på før vi kunne påvirke det selv, søsken (særlig eldre), venner, miljø, sedvane)

2. Hvordan vi er skrudd sammen (hissig, blid, konfliktsky f.eks.)

3. Tilfeldigheter og påvirkning fra andre

Dette blir litt Harald Eia og vi kan dermed diskutere dette i det uendelige. Så jeg tror at historien til hver av oss er det som har betydnig.

4. For meg kan oppvekst elimineres. Var såpass selvstendig og eldst slik at jeg brydde meg lite om hva andre mente. Det var jeg som bestemte og (det kan jeg innrømme) bestemmer/fører an i dag. Til faktisk andres glede. Tror jeg.

5. Skrudd sammen? Nei!. Åpen for alt.

6. Ja, bare det skjer tidlig nok. Jeg er oppvokst med Harald Are Lund på slutten av 60-tallet og han (og Tandberg- og ITT-utstyret) fikk meg på sporet. Dernest en tilfeldig kar på NTH. MEN, den store oppvåkningen var da jeg, tilfedigvis, dro til Austin fra San Diego og damen jeg var sammen med i 1980. Der traff jeg et vidunder av en ny dame som studerte der (bor i Oslo nå) og hun guidet meg gjennom barer og klubbsteder i Austin. Fyttegrisen! Full rock´n roll. Overalt.

Jeg tok sjansen og ringte derefter til Tom Skjeklesæther og spurte om de ville ha rapporter fra Austin i "Beat". Nei, takk, var svaret.

For å gjøre det sånn passe kort: HFS er den beste inspirasjonskilden i dag sammen med Harald Are som aldri gir seg.

Skjeklesæther var arrogant (og dum?) da synes jeg!
Han synes vel det var best å holde rattet sjøl vil jeg tro.

Likevel vil jeg hevde at det er mye hans skyld/fortjeneste at alternativ Country og Americana har en såpass god posisjon blandt musikkinteresserte i Norge i dag.
Jeg og mange med meg har nok mange plater i samlinga som var omtalt i "Beat" på 80 tallet. Country,Countryrock og dess like var uspiselig i mine kretser før "Beat " kjørte inn på det sporet.
Alternativet var vel det som foregikk i England. "New Romantics",-GRØSS&GRU!

Ja Skjeklesæther har hatt en uvurderlig innflytelse på folks musikkvalg. Trenger ikke gå lenger enn til denne tråden for og se det.
Jeg kjøpte fast Puls, og etterhvert Beat og fikk imputs som holder den dag i dag. F.eks. R.E.M, Long Ryders og Paisleymusikken.
Green on Red fikk jeg andre steder fra.

Og gamle Puls hadde dyktige skribenter. Skjeklesæther var en av de som sagt. Tore Olsen, redaktøren av gamle Puls var også en dyktig kar.
Tragisk at han kjørte seg i hjel ved Ørje. Kom fra trykkeriet i Sverige med bilen full av Puls.

Finn Bjelke som tok seg av omtaler av popmusikken. Også en fornøyelse og lese.
Øivind Pharo, bluesspesialisten. Oppegående folk. Og fler som jeg ikke kommer på i farta.

Hender jeg treffer Skjeklesæther nedi byen her, og han har alltid noe han anbefaler. Noe liker jeg, noe ikke. Men som regel liker jeg det. Han kjenner nok musikksmaken min sånn nogenlunde.

Klart Skjeklesæther var svært delaktig i å gjøre country stuerent i Norge. Èn kar som ikke er nevnt er Eirik Mosveen. Han jobber for VG i USA nå og har en flott 2-siders omtale av barer, klubber osv. hver onsdag. Der har han også en "Digg"-spalte med omtale av plater som vel vil falle i smak hos folk her inne (ikke Lyngen ).

MEN: hvor ble det av Øivind Pharo? Ikke mange som var like oppegående som ham når det gjaldt blues. En dyktig skribent var han også som virkelig kunne uttrykke seg på norsk. Tror kanskje han jobber på UiO?

 

[utgatt60135]

Jeg har bemerket meg navnet.

 

[lars_erik]

Jeg har bemerket meg navnet.

Min kjære Lyngen; man bemerker seg da ikke et navn, man legger merke til det.


Dette bare som en liten bemerkning....

 

[lars_erik]

Mens man legger ned den røde pennen...

 

[utgatt60135]

Jeg har bemerket meg navnet.

Min kjære Lyngen; man bemerker seg da ikke et navn, man legger merke til det.


Dette bare som en liten bemerkning....

Jeg merket meg navnet så det så!

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Kevin Coyne - Marjory Razor Blade (Virgin, 1973)

Vis vedlegget 171658

Vinyl.

Cruise var bra, sinnsynkt bra! Glad jeg opplevde den tiden. Men Club 7 og Sardines også. En vill aften med denne karen henger i. En viss erfaring med folk som skulle kurere ham, hadde han jo, særlig med den koselige Marjorie. Her er teksten i all sin grusomhet. Det er vel faen meg slik i dag óg:

Marjory Razorblade is as keen and sharp as can be
Will always settle my problems for me
She will sort out all my dusty neighbours
Cut a swatch right through their undignified ways
And if they talk about me behind my back
She will not play their game, she will not play that game, she will not play their game
Oh, Marjory Razorblade oh what a picture she made
In her long and her fusty dress a nd her hair that she plaited best
Oh what a woman, what a tongue, what an abrasive manner
And if anyone upsets me, they will regret it, they will regret it
Oh she's mine though she's over fifty-nine
She's experience of the world far beyond my years
Oh mother me Marjory oh Razorblade
Mother me Marjory oh Razorblade

Ei anna Coyne -dame; Marlene: (fra en nokså vill aften)

Crazy stuff.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Nick Cave ad the Bad Seeds - Nocturama

 

[FrodeR]

[h=3]Sigur Rós- Með suð í eyrum við spilum endalaust på vinyl. Trivelig og avslappet stund etter en dag på arbeid.[/h]

 

[lars_erik]

Mens man lukker øynene for griseriet rett ovenfor(fysjom!)

Denne burde du bite deg merke i, Lyngen.

 

[Slubbert]

Stevie Salas – Long Way to Roll

Woee.

 

[janfrt]

Calvin Russell - A Crack in Time (New Rose, 1990)

Tok kvelden alt for tidlig.