Fikk en PM angående Guy Clark og min mening om utgivelsene hans. Og det gjør jeg med glede!
Her vil jeg nesten si at ALT han har utgitt står til godkjent og mer enn dét. De fleste har jeg på vinyl og noen sågar dobbelt opp. Sjekk All Music; der er jeg enig i det meste. Men, ikke alt. Ihvertfall en god rettesnor.
De dårligste synes jeg er det to første, Old #1 og Texas Cookin´. Ikke bra nok melodier over hele fjøla, men lyden og produksjonen må nok ta noe av skylden. Tekstene er heller ikke av den kaliberen erfaring gir, naturlig nok. De har jo bare blitt bedre og bedre, år for år. Og hans siste, som offisielt utgis 23. juli, har jeg stooore forventninger til. Kona hans, den stor kjærligheten i livet hans, døde i fjor efter nær 40 års ekteskap, og det er jo gjerne i slike sammenhenger og med slike (skjellsettende og deprimerende) opplevelser som bakteppe, at de store kunstneriske verkene ofte oppstår.
Nok om dét, her mine fem store (dette blir langt, men det måtte det også bli):
South Coast of Texas (1981)
Dette er så jeg omtrent er tilbake i Texas. Det gynger avgårde med den største selvfølgelighet. Tekstlinjen "..the shrimpers and the ladies.." glemmes aldri.
Guy Clark (1978)
Her tar "Comfort and crazy" kaka.
Better Days (1983)
Min far dyrket alltid tomater i både drivhus og i solveggen på Snarøya i Bærum helt frem til sist sommer. Eksperimenterte mye med forskjellige arter gjennom mange år og t.o.m. UMB ble interessert i hva han drev med. Så har vi litt av samme tema i et annet kutt på denne fantastiske utgivelsen, nemlig en far, sønnens opplevelser og dermed "The Randall knife". Teksten taler for seg selv.
Boats to Build (1992)
The craftsman.
Dublin Blues (1995)
Gjennomført; alt er bra.
Ble langt dette, men dere ba om det.
