Konsertprogrammet[rediger | rediger kilde]
George Harrison ønska publikum velkommen; han bandt de ulike innslagene sammen og spilte sjøl med på de fleste numrene. Mange av innslagene var kjente Beatles-klassikere. Ravi Shankars gruppe åpna konserten med et 17 minutters innslag. Eric Clapton hadde sin første opptreden på over et halvt år. På dette tidspunktet var Clapton fortsatt avhengig av heroin, og for Harrison og produsenten var det like til det siste uvisst om han ville spille. Clapton måtte ta metadon før han gikk på scenen, men fikk likevel et sammenbrudd på scenen, og måtte få legehjelp før han kunne fullføre konserten.
I tur og orden fulgte Billy Preston, Leon Russell, Klaus Voormann og Badfinger (sammen med Jim Horn, Carl Radle, Jesse Ed Davis, Don Preston og et sammensatt kor).
Bob Dylan hadde sin første sceneopptreden siden Isle of Wight-festivalen i august 1969. Dylan deltok ikke på øvingene og stilte først på lydprøven. Harrison visste ikke om Dylan kom til å synge, før han plutselig stod på scena. Bortsett fra et par ubetydelige opptredener ga Bob Dylan ikke noen konsert igjen før i 1974.
Ingen av musikerne tok honorar for opptredenen. Sjølve konserten innbrakte 250 000$, mens plate og film til sammen innbrakte det mangedobbelte til humanitær hjelp i Bangladesh, kanalisert gjennom UNICEF. Viktigere enn pengebidraget var det likevel at konserten gjorde verdenssamfunnet oppmerksom på katastrofen. George Harrison er i ettertida blitt omfatta med varme følelser i Bangladesh, og ved hans bortgang ble han offisielt hyllet som en stor venn av nasjonen.
Bangladeshkonserten har danna mønster for alle seinere veldedighetskonserter innen rocken, som Live Aid, Band Aid og Live 8.
