Nå har vel noen av oss sagt at dette går til helvete i lang tid og norske politiker er jo mer enn villig til å binde seg fast til samme mast.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Nå har vel noen av oss sagt at dette går til helvete i lang tid og norske politiker er jo mer enn villig til å binde seg fast til samme mast.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Og alternativet til ikke-forurensende energiproduksjon er....?
Du veit då det... Last alle konsekvenser over på andre.
Man trenger ikke et alternativ, men man kan bygge ut kjernekraft.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Og du anser at dette ikke har vært turnert fra alle vinkler i flere land allerede? Det skaper like mange utfordringer som det løser, og er ingen quick fix, dessverre.Snart valg, men de har uansett politisk ståsted et godt poeng
trøsten, selv om ikke det hjelper i det hele tatt, er at dette også er et europeisk problem så vi har allerede tatt til oss et ny del av den europeiske kulturen, uten å være med i EUNorge trenger flere rike
Den økonomiske veksten i Norge forventes å bli svak i årene som kommer, langt svakere enn i våre naboland ifølge OECD. Derfor trenger vi en ny næringspolitikk og et nytt klima for gründerskap.www.dn.no
Det finnes ingen quick fix for å erstatte fossilt, men kjernekraft er en velprøvd løsning som fungerer.
Det som skjer nå, var det mange av oss som skrev om for flere år siden. Men det er mange som har ropt høyt om kostnader med kjernekraft og ropt like høyt om at prisene på vind skal falle - noe som var helt feil. Så da har vi kastet bort mange år.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Landbasert vindkraft halvert pris på 10 år, er ikke det å anse som fallende pris? Havvind enda større fall.
Her er prisene for energi fra kjernekraft i samme periode. Hva skal poenget være med å bygge ut kjernekraft, egentlig?
Sist redigert:
Joda, prisene har falt, men fallet har stoppet opp. Mens enkelte har hevdet at fallet kommer til å fortsette.
Hvor har du forresten hentet den figuren:
Tar man en titt her - så kostnadene for havvind røffly det dobbelte av din figur. Og disse tallen er snart et år gamle og har ikke fått med seg siste kostnadsøkning.
Kostnader for kraftproduksjon - NVE
På denne siden publiserer NVE oppdaterte anslag på kostnader for ny kraftproduksjon. Kostnadene for kraftproduksjonen er framstilt som energikostnad over lwww.nve.no
Unngå rasering av store områder med natur, og derav dempe konfliktnivået mellom byfolk og de som bor i naturområdene som bygges ut. Dette kan sjølsagt oppnås på andre måter, f.eks. ved at Holmenkollen, Nord og Østmarka pepres med vindmøller, Fløien i Bergen like så ++ dvs på samme måte som mat sats på kortreist energi..
bygge kompetanse på utvikling og drift
Som kjent, kjernekraft kan brukes til så mangt
Dette er jo samme greie som du, fela, Asbjørn, +++ har postet hver en gang kjernekraft kommer opp.
Hvorfor skal ikke kjernekraft få fallene pris dersom det bygges ut i større skala?
Hvor har du backup kostnadene i dine tall?
Hvor kommer grafene dine fra.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Kilde: Lazard Levelled Cost Of Energy, juni 2025, behandlet av CoPilot AI.Joda, prisene har falt, men fallet har stoppet opp. Mens enkelte har hevdet at fallet kommer til å fortsette.
Hvor har du forresten hentet den figuren:
Tar man en titt her - så kostnadene for havvind røffly det dobbelte av din figur. Og disse tallen er snart et år gamle og har ikke fått med seg siste kostnadsøkning.
Kostnader for kraftproduksjon - NVE
På denne siden publiserer NVE oppdaterte anslag på kostnader for ny kraftproduksjon. Kostnadene for kraftproduksjonen er framstilt som energikostnad over l
Prisfallet har flatet ut på landbasert vind, mens de fortsetter å falle på andre teknologier. I motsatt ende finner du kjernekraft, som er dyrere enn alle "grønne" energiprodusenter, med unntak av vannkraft, selvsagt.
Sammenlignende modell, fortsatt kilde Lazard LCO+
Sist redigert:
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Årsaken er ENORME investeringskostnader og LAAAAANG byggetid. Dersom det etter hvert kommer teknologi som gjør kjernekraft billigere og raskere tilgjengelig, vil selvsagt bildet endres radikalt. For ordens skyld, jeg er ikke motstander av kjernekraft per se, men finner en del ubehagelige utfordringer med konseptet, bare. Og så lenge det etter all sannsynlighet ikke blir billigere å produsere kjernekraft i overskuelig fremtid, må vi samtidig jobbe intenst med alternativer. Det er aldri smart å legge alle eggene i samme kurv.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Min oppfatning er at det over tid bør satses hovedsakelig på solkraftverk på land, samt havvind, og selvsagt solceller lokalt der dette er egnet. Dersom det kommer en utvikling innen kjernekraft, får det sin selvsagte plass i energimixen.
I en overgangsfase slik vi nå befinner oss i, må vi nok akseptere en god del ulemper og høyere priser over en (lengre) periode.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
For ordens skyld har jeg bedt AI benytte også IRENA som kilde, da det er bedre tilpasset Europeiske og globale forhold enn Lazard, og bildet som dannes så å si identisk.
uten at jeg har detaljoversikt så stemmer dette litt med det man ser i usa. Til tross for trumperm/s anti støtte til det grønne skiftet så vokser investeringene også i usa som dermed vil medføre, iht. normal økonomisk teori, men som vi vet trumpern står over slikt, fallende priser.
en meget negativ del av solkraft er hvor mye areal som kreves, og da, ser det ut til, areal i nærheten av der det, sjølsagt, bor folk.
fløy inn til München i 2021, muligens 2022, og ble imponert over antall vindmøller og solceller i hagene og på husene til folk.
vi kjørte videre til Østerrike og da ikke fullt så positiv. Godt jordbruksareal var pepret med solceller fordi bøndene antagelig tjente mer lettjente penger med å selge strøm vs ordinær jordbruk.
når man så vet at det, ifm klima/miljøkrisen, er risiko for dårligere avlinger og mindre mat er vel ikke dette ønskelig.
utfordringen er vel å finne egnet areal,som ikke går på bekostning av andre gode formål, og da nytter vel ikke fjellareal og villmark…
på den annen side, det er kanskje ikke så mange tilgjengelige valg lengerHva er problemet med kjernekraft dersom man ikke har ulykker? Eller er det konsekvensene ved ulykker man er redd for? Hsr det egentlig vært noen alvorlige der man har sett konsekvensene? Feks tjernobyl ga jo lite konsekvemser (sett bort ifra tvangsflyttinga)Det er meget dyrt (og det liker ikke økonomene som styrer verden; kort investering max profitt, bye bye), og det er ikke særlig dynamisk regulerbar, som vi så i Spania med det store strømutfallet. Opp og ned effekt krever, i motsetning til vannkraft, mer planlegging og lengre tid…
men fullt håndterbart
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Det er en svært kompakt løsning med sine klare fordeler, men det er ikke noen lett match, uansett.
Ulempene er:
- Byggekostnad
- Driftskostnad
- Kraftsentralisering, se for deg et lite land som Norge, som baserer 50% av sin kraftproduksjon på ett eneste anlegg, ypperlig å slippe en bombe på for å sette hele samfunnet ut av spill
- Lagringsproblematikk for utbrukt, radioaktivt materiale
Når det gjelder Tsjernobyl-ulykken så var nok konsekvensene noe større enn du hevder. Blant annet medførte det stor innvirkning på matproduksjon over store områder i mange år, samt en økning i antallet krefttilfeller i store områder i flere land.
nåja, den va no litt enkel…
norge, i realiteten faktisk perfekt. En kjerne av atomverk i bunnen, også all vannkraft på toppen som regulerer opp/ned hele tiden
i realiteten måtte man da samkjøre all produksjonsverk slik at alle opererer iht dette.Se det er en floke av dimensjoner siden det er mange nessekonger involvertAng bygge og driftskostnader er vel kjernekraft en av de "beste" alternativene.
Det med kraftsentralisering er et godt poeng
Ang matproduksjon vil det jo også påvirke hvor anlegget er plassert
Alt vi gjør har konsekvenser
Min takeaway fra tjernobyl er at naturen greier seg fint dersom vi lar den være i fred.
Det yrer av dyreliv der og det finnes fortsatt gjenlevende som nektet å flytte så hvor farlig kan det egentlig være ( med det så mener jeg at nesten alt i dag innebærer en risiko)
Mener ikke at stråling ikke er farlig, men vi blir strålet hver dag og kanskje grenseverdiene har blitt satt for å være ekstremt sikker.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Jeg tror ikke store områder med solceller er en særlig fremtidsrettet løsning. Lokale solceller på industribygg og boliger er nå en ting, men skal det produseres for kommersielt bruk, bør man nok benytte andre løsninger som solfangere og varmelagring (termisk solkraftverk). At de får en relativt lav effektivitet er i seg selv ikke kritisk, all den tid sola lyser hver fordømte dag, bare du velger rett sted på kloden. Med slike løsninger kan det produseres strøm 24/7, selv om natten.
Det vil vel være typisk ørkenlignende områder som egner seg for solkraft, og der er uansett ikke matvareproduksjon særlig aktuelt.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Helt enig i dette, problemet med ett enkelt kraftverk som ivaretar grunnbelastningen, er faren ved at dette settes ut av spill, uansett årsak. Desentralisering av kraftproduksjon er et fornuftig beredskapstiltak.
Russerne har testet dette ifm den pågående spesialoperasjonen. Med mindre styrkene som gravde seg ned i åkeren utenfor Tsjernobyl var spesielt syke gikk det visstnok ikke så bra med de.
så kanskje grenseverdiene er grei nok
men kanskje artig å få barn med «morsomme» defekter. Finnes sikkert noen som er i den leia også
Kjernekraft fikk seg vel et lite set back etter sunamien i Japan i 2011, Tyskland stengte vel alle sine etter denne ulykken.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 12.440
- Antall liker
- 13.490
Det er det desidert verste, både angående bygg og drift, når det gjelder kostnader og byggetid.
Ja, men ryktet sier at det på mange måter var en litt hastig nedstengning uten at for mange ingeniører var involvert
det var nok flere innen kategorien management by feelings….
for ikke å snakke om kostnadene deretter
som jeg tror, men vet ikke sikkert, at den jevne tyske kunne vært foruten
og som vi andre i Europa nå ser resultatet av, bla i form av manglende støtte til krigen
fordi det koster for mye
blant annet fordi prisen på energi er for høy
osv osv
Frykt i befolkningen var nok den største årsaken ja. Japan derimot har åpnet opp igjen og planlegger flere.Bra vi er på topp i noe
men dette er slett ikke bra
I dag er jordas ressurser for i år brukt opp
Torsdag markeres overforbruksdagen over hele verden. Norge er blant verstingene, men bedre enn Danmark, Sverige og Finland.www.tu.no
Det aller største problemet med det grønne skiftet, er at kostnadene lempes over på forbrukerne - med usosiale avgifter. Det vil aldri kunne gjennomføres på den måten, fordi det fører til økende forskjeller i samfunnet, noe som igjen medfører protester òg sosial uro. Skatt er måten å finansiere på, ikke avgifter.
Bor du i grisgrendte strøk, skal du ikke straffes med veibruksavgift, bompenger og høye avgifter på drivstoff for å være pokka nødt til å bruke bilen fosilbilen - som et eksempel. Det fører til akkurat 0% mindre forurensning og kjøring, siden du uansett er like nødt til å bruke bilen nøyaktig like mye.Sist redigert:
Apropos sykemelding og når media hopper på en trend...Mimir ser på saken.
Nei, vi er ikke blitt sykere enn før
DEBATT: Aftenbladet har en umettelig appetitt for anekdotiske fortellinger om at nordmenn blir slappere og latere.www.aftenbladet.no
Sykefravær har vært sommerens store debatt i Aftenbladet. Hovedpersonen i debatten har vært den erfarne legen og Høyre-politikeren Kåre Reiten, som har presentert flere anonyme skrekkhistorier om alt fra folk som ber om sykemelding for å være uthvilt til ferien til unge som vil ha sykemelding på grunn av kjærlighetssorg. Også flere tilfeldige ungdommer på gata har fått slippe til med lignende historier.
Hovedbudskapet er at nordmenn er slappere, og derfor også mer sykemeldte nå enn før. Særlig ille står det til med de unge, som ifølge Reiten er en generasjon som er «blitt applaudert bare for å spise en brødskive» og derfor ikke takler overgangen til arbeidslivet. Denne typen anekdotiske fortellinger får ofte dominere sykelønnsdebatten. Og de gjør stort inntrykk på folk. En undersøkelse Sentio gjorde nylig viste at 88 prosent av nordmenn tror vi er mer sykemeldte nå enn for to tiår siden. 54 prosent tror sykefraværet har økt “mye” i samme periode.
Det stemmer ikke
Det er bare ett problem, og det er at det ikke stemmer. Sykefraværet var høyere i Norge på starten av 2000-tallet enn det er i dag. Stoler vi på Statistisk Sentralbyrå, var nordmenn altså mer sykemeldte for 25 år siden enn de er i dag. Også de unge er sjeldnere sykemeldt. Faktisk er min aldersgruppe (35-39) blant de få som har hatt en ørliten økning i sykefraværet i denne perioden. I den grad noen må skjerpe seg, så er det altså ikke dagens unge, men vi som gikk ut i arbeidslivet for tjue år siden.
Mest av alt er det riktig å si at sykefraværet i Norge er ganske stabilt, og har vært det helt siden 2000-tallet (SSBs tall går tilbake til siste kvartal i 2000). Det stiger i noen år, og synker i andre, selv om sykelønnsordningen i stort ligger fast. Noen, særlig på høyresida, synes dette nivået på sykefravær er skremmende høyt. Det mente de i år 2000, og det mener de i år 2025. Det store flertallet i befolkningen mener likevel at vi bør bevare dagens sykelønnsordning som den er. Det mente de år 2000, og det mener de fremdeles i dag (bare 13 prosent mener arbeidsfolk bør trekkes i lønn ved sykdom, ifølge en undersøkelse fra november i fjor).
Aftenbladet virker uinteressert
Det er oppsiktsvekkende at Aftenbladet virker uinteressert i de faktiske sykemeldingstallene. Derimot har avisa en umettelig appetitt for anekdotiske fortellinger om at nordmenn blir slappere og latere. Det etterlatte inntrykket i de store norske mediene er en dommedagsfortelling der nesten alle må skjerpe seg: De unge, de gravide, de syke, de trygda, you name it. Resultatet er dessverre at befolkningen er blitt påført kollektivt hypokondri, der det store flertallet tror vi er mye sykere enn vi faktisk er.
Det norske sykefraværet har ikke økt dramatisk, slik noen prøver å innbille oss. Fremdeles har vi mer enn god nok råd til å sikre alle som er syke full lønn under sykdom. Aftenbladet bør holde seg for god til å bidra til en uvitenskapelig krisemaksimering rundt våre felles velferdsgoder.
Så vidt eg har forstått var den tyske nedstenginga allereie i god gang før Fukushima (eit langsiktig politisk mål for særleg Dei Grøne, og vedteke under Schröder då dei var med i samlingsregjeringa). Merkel ville utsetja, men droppa det etter ulukka.
Nuclear power in Germany - Wikipedia
en.m.wikipedia.org
Eg er litt usikker på korleis kraftprisane vil sjå ut dersom vi hadde lagt kjernekraft som eit «fundament», gjeve prisen slike kraftverk her. Alternativet er kanskje å ha statlege garantiprisar til slike kraftverk (då går iallfall kostnaden frå ei anna lomme).Sist redigert:
Husker ikke om de var i gang med nedstenging før ulykken men det satte i det minste fart i stengingen med hurtigvedtak etc...
Atomsjokket som endret Tyskland
Bildene fra Japan og Fukushima skremte verden. I Tyskland førte det til tidenes snuoperasjon. Alle landets atomkraftverk skal stenges innen 2022. Men tyskernes atomangst er ikke av ny dato.
www.nrk.no
Vi veit svaret på hvordan det ble uten, og med krise i Europa. Bare spør tyskerne… eller Ukrainerne
dagpris i dag er helt uinteressant i morra når du ikke får strøm/energi til å lage mat, varme hus, varmt vann om vinteren osv
russerne har enda ikke fullt ut bombet et kjernekraftverk i Ukraina, men de har stort sett bomba alle andre «ufarlige» kraftverk til småstein
så kjernekraft har flere hovedfunksjoner i en begrenset angrepskrig i et begrenset område
et par kjernekraftverk i nord hadde vært en god løsning, langt unna ring 3 og et lite bidrag til forsvar siden man ikke kan regne med stor influx av krigshungrig ungdom til Nord når det smeller
det er noe med beredskap og være forberedt på det utenkelige i dag
bare se bakover til da og hvor mye uventa som har skjedd siden
som tildels har, enkeltvis, vært spådd kunne skje, hver for seg, av noen som «såg» fremover
men dommedagsprofeter blir sjelden hørt på eller populærSist redigert:Btw
EU gambler ved å åpne gigantisk pengepott til kjernekraft
Store økonomiske usikkerheter knytter seg til kjernekraft, noe som gjør det vanskelig å vurdere en sentral del av EU-kommisjonens budsjettforslag på ikke mindre enn to billioner euro
og skal man tro artikkelen blir det et klassiker dilemma;
fornuft vs følelser
og siden folk ikke stoler på Ingeniøren vet vi jo alle hvordan det kommer til å gåSist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.784
- Antall liker
- 15.590
Her er SSB.tallene for den aktuelle perioden (de går kun tilbake til andre kvartal år 2000). Dette er begge kjønn og tallene er sesong- og influensajustert.
Det mest påfallende er den ganske brå dippen ned fra ca 2003 og også fallet fra 2009 og utover. Og økningen de sistse få årene. De to første er fort fine eksempler på hva som skjer når arbeidsledigheten stiger og folk med eller uten grunn begynner å bli redde for jobben sin. Sånn sett er økningen de siste årene mer uventet - arbeidsledigheten i Norge er temmelig lav i dette tidsrommet. 2020-21 er rimelig nok en gode del påvirket av covid og alt det medførte.
For øverig har styre & stell og andre vært bekrymret over det særnorkse sykefraværet minst like lenge som denne tidsserien dekker. Og det brude ikke overraske veldige mange at man blir ekstra bekymret når trenden begynner å tikke oppover uten noen veldig åpenbar grunn til at den skulle gjøre det.
Fallet rundt 2003 kommer av innstramminger i regelverket rundt hvem som kunne sykmelde og krav til dokumentasjon (ja det var tverrpolitisk enighet rundt dette). Økningen etter korona en skyldes flere ting. Spesielt stor er økningen innen psykiske lidelser. Økt aksept for disse diagnosene medvirker, men også noen se virkninger etter korona en. For øvrig henviser jeg til NAVs omverdensanalyse. Se spesielt kapittel 10 https://data.nav.no/fortelling/omverdensanalysen2025/
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.784
- Antall liker
- 15.590
Fra en av NAVs egne publikasjoner,
Sykmeldingsreformen i 2004 reduserte antall sykefravær Fra april/mai til juli 2004 falt antall nye sykefravær kraftig. Dette faller sammen i tid med sykmeldingsreformen som trådte i kraft 1. juli 2004. Reformen hadde en rekke ulike elementer, blant annet skulle legene alltid vurdere om det er nødvendig med sykmelding og om man kan være i arbeid eller arbeidsrelatert aktivitet til tross for helseplager (se tabell 1). Den sterke nedgangen i antall sykefravær kan vanskelig forklares på annen måte enn ved at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis (Markussen 2009).
Men det var også en betydelig nedgang i antall sykefravær før dette, nærmere bestemt mellom august 2003 og april/mai 2004. En del av nedgangen i antall sykefravær kom altså lenge før sykmeldingsreformen ble iverksatt, og det er liten grunn til å tro at legene begynte å praktisere de nye reglene så tidlig.13 Det er mer sannsynlig at denne første nedgangen skyldes en disiplinerende effekt av den høye ledigheten, som ifølge NAVs statistikk hadde et stabilt toppnivå fra august 2003 til mai 2004, eller av at sykefraværet var rekordhøyt i omtrent den samme perioden (jf. diskusjon over).1
Anbefaler deg å skumme gjennom denne:https://publikasjoner.nve.no/rapport/2025/rapport2025_15.pdf
Den burde være ganske oppdatert av fagfolk.
Ellers synes jeg du ser deg litt blind på LCOE. Sol og vind MÅ ha backupkapasitet som du ikke tar med i dine kostander. Det trenger man ikke med kjernekraft.
Så kan man snakke en del om batteri . og batteri går veldig godt samme med kjernekraft for å jevne ut døgnvariasjoner - det funker ikke å ta variasjoner over uker.,
Har du stilt deg spørsmålet hvorfor man subsidierer havvind når dine selvlagde plansjer viser at det er omtrent billigst? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…