GJESTEKOMMENTAR: Unge mennesker tror de opplever ting ingen har opplevd før dem, og de voksne, de eldre, sukker ofte over ungdommens manglende erfaring og klokskap.
GJESTEKOMMENTAR: Unge mennesker tror de opplever ting ingen har opplevd før dem, og de voksne, de eldre, sukker ofte over ungdommens manglende erfaring og klokskap.
www.aftenbladet.no
Det
er vanskelig at tidene forandrer seg. I enhver diskusjon på internettet blir man raskt ledet inn i bås og satt på plass. Båsen for «boomers», «generasjon Z» («generasjon snowflake»), «millennials», eller –
som jeg fant ut jeg er: «generasjon X», «ironigenerasjonen» på norsk. Det er i hvert fall sånn at de unge er skjøre, storforlangende og bortskjemte, mens vi, vi som er født før 1975, vi er frekke, uhøflige, rasister, homofobe, litt egoistiske også, egentlig.
Så når jeg på NRK Ytring 15. juli
leser enda en kronikk om hvor vanskelig det er å være mor, prøver jeg å minne meg selv på det. At jeg har levd en stund, at verden forandrer seg. For Linn Espeland, markedssjef og mor til to gutter på to og fire, forteller at ikke bare er det vanskelig å være mor, men at å være mor på ferie, som må gjøre alt det som barnehagen skulle ha gjort, er nærmest uoverkommelig.
Bedre før?
En mor som må passe på at barnet ikke drukner på badeland, mens hun samtidig må dokumentere hvor lykkelig alle er. En mor som er dødssliten av å jobbe i en så viktig jobb som hun har. En mor som – mens barna var på planleggingsstadiet – hadde blitt lovet at både onkler og besteforeldre skulle stille opp og passe dem, men som nå føler seg sviktet. Nå må hun faktisk pottetrene det ene barnet, mens det andre må lære seg å vente på tur – og dette skal være ferie!
Som generasjoner før henne har gjort, forteller hun at det er annerledes for henne. At vi, alle vi som enten er besteforeldre eller håper at vi snart skal bli det, vi over 50, vi «millennials, og «boomere», vi hadde det så mye enklere. For oss fantes verken tidsklemme, dårlig økonomi, press eller stress. For da vi var unge, måtte ikke begge foreldrene jobbe.
Glemte du noe?
Men glemmer hun ikke noe i klagesangen sin? Glemmer hun ikke noe når hun klager på at småbarnsforeldre må begynne å jobbe før barnet er avvent puppen? Glemmer hun ikke noe når hun snakker om lange dager i barnehagen, med personale som verken lærer ungene manerer eller å gå på do?
Ligger det ikke en lang kvinnekamp bak at mor kan ha en viktig lederstilling selv med små barn? Glemmer hun ikke at det ligger en lang likestillingskamp bak at far har krav på permisjon i småbarnstiden? Glemmer hun ikke at kvinner i generasjoner før henne verken hadde opparbeidet pensjon eller hadde mulighet for å forsørge seg selv, men var avhengig av inntektene til mannen sin?
Heftig debatt
Innlegget kommer i kjølvannet av en heftig debatt fordi NAVs sjeflege Marit Hermansen (61, akkurat innenfor å være «boomer») uttalte at hun mener at gravide sykemelder seg for ofte.
Kommentator Caisa Linnea Hagfors (29, generasjon «snowflake») holdt på å dette av stolen der hun brukte det lille hun hadde av tid (og overskudd), enda hun både er gravid og hjemme med en toåring, til å skrive et innlegg om saken. Trebarnsmor og KrF-nestleder Ida Lindtvedt Røse (32, «gen Y»/«millennias») går
hardt ut mot sjeflegen, og forteller at hun angrer på at hun ikke sykemeldte seg da hun var gravid i sitt første svangerskap. Fysioterapeut Mathilde Okkenhaug Pilskog (35, «generasjon Y»), mener at alle gravide burde jobbe minst 20 prosent redusert.
Stress og ammepoliti
Denne debatten er bare en del av en endeløs rekke kronikker og artikler om småbarnsforeldre som vil ha fri til henting og levering i barnehagen, som synes de må bake for mye, arrangere for mange halloweenparties, som synes det er stress med juleavslutninger, som mener de burde ha lavere skatt og jobbe mindre, som er dritlei av «ammepolitiet», som irriterer seg over «boomere», som hevder at de kan sitt yrke der de står bak kassa i interiørbutikken, eller er «kundeveiledere», der de sitter og svarer på telefoner.
Som synes det er urettferdig med studielån, som irriterer seg over å få fravær når de er hos legen, eller har kjøretimer. De blir sykemeldte, eller som det heter nå: de «sykemelder seg» fordi det er så mye vondt og trist i verden. Det er vanskelig for en av «ironigenerasjonen» å ta inn over seg at det går an å bli så traumatisert og personlig opprørt over at helsepersonell utfører en helt normal undersøkelse av underlivet til en kvinne.
Kampene som vi vant
For min generasjon har fortellingene fra generasjonen før oss, fra «de som bygget landet», som vi kaller dem, – alle dråpene i havet som til sammen nå utgjør «eldrebølgen», vært fortellinger om universell barnetrygd, som mormoren min ble rød i kinnene av å forsvare.
Det har vært fortellingen om studielån som gjorde det mulig for faren min å reise til Oslo og gå på universitetet. Det har vært fortellingen om mor som var i fullt arbeid seks uker etter at jeg ble født. Det har vært fortellingen om kvinner som har kjempet for muligheten til abort. Det har vært fortellingen om kvinner som har kjempet for muligheten for å ta utdannelse, kunne arbeide, forsørge seg selv og tjene opp sin pensjon.