Testosteron? Lett å gå med gud når man har strigla kinnskjegget mot fartsretningen. Har på oppfordring sjekka pressingen på Bob Carpenter og den suger mer enn en verpesjuk høne. Det er noe overflatestøy jevnt over hele fjøla, i seg selv ikke veldig sjenerende, men på noen partier er det nesten som at rillene ikke er trykt fullstendig; det skurrer rett og slett. B-siden er mye verre enn a-siden og det eneste lyspunktet er egentlig at jeg ikke har merket noe til saken i løpet av de tre første rundene skiva har fått. Det betyr troligvis ett av to: enten er musikken så steike bra at den fullstendig overdøver de feilene og manglene som bjeffer i bakgrunnen, eller så har jeg rett og slett mangel på hifi-vitaminer. Jeg håper på det siste, heller mot det første og stikker plata bort i høyrotasjonsbunken.
Akkurat nå er jeg steike glad i Radio Moscow og Leslie Magnafuzz. Stonerprogpsych så det holder. Årets er slett ikke dum heller, den får bli neste.