Litt utdyping da.Tipper du må utdype dette mer...Jeg opplever at stor forskjell mellom inn og utgangsimpedanse, headroom og utfasing av romressonanser er de viktigste arbeidsforholdene jeg kan gi anlegget mitt, så jeg forsøker å leve etter det.
Min opplevelse er at et rent signal er mer robust mot ytre påvirkning enn et signal som ikke er rent i utgangspunktet. Forvrengning handler ofte om utrekning i tid. Utrekning i tid er selvforsterkende fordi signalet lettere blir påvirket.
Stor forskjell i impedanse i elektronikken gjør signalet enklere å drive fra komponent til komponent. Påvirkning på frekvensgang er på et minimum og hvis gainstrukturen er god vil komponentene jobbe i et forvrengningsfritt område.
Headroom i høyttalere er viktig. Har lite absorberende materiale i rommet for å beholde sound strenght fra rommet så mellomtone/diskant får hjelp. Har ekstrakanaler for å hjelpe hovedhøyttalerene med å «fylle» rommet. En av årsakene til at man ofte ønsker å «skrur opp» er fordi man ønsker omsluttende lyd. Hovedhøyttalerene spiller 3-6 db lavere på grunn av dette. Hovedhøyttalerene består av to elementer som begge er kjent for lav forvrengning. Basselementet har en følsomhet på 94db og en powerhandling på 500W og diskanten har en følsomhet på 111db med en power handling på 200watt. Tippper jeg bruker rundt 150 watt kontinuerlig i dypeste bass som absolutt max.
Utfasinger i rommet stjeler headroom, har derfor plassert mine 7 høyttalere så de både skal forsterke rommoder jevnt og fase ut ressonansene samtidig som at dippene forsvinner.
I sum er det et oppsett som er så robust for ytre påvirkning at jeg ikke tenker annen form for Hi-Fi hygiene.
Sist redigert:
