Juss og økonomi Hva er spareraten din?

Hva er din sparerate?

  • Negativ

    Stemmer: 9 19.6%
  • 0-10%

    Stemmer: 7 15.2%
  • 10-20%

    Stemmer: 9 19.6%
  • 20-30%

    Stemmer: 12 26.1%
  • 40-50%

    Stemmer: 4 8.7%
  • 50% +

    Stemmer: 5 10.9%

  • Totalt antall stemmer
    46
  • Avstemningen er stengt .

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • C

    Cyber

    Gjest
    Jeg har som (tror jeg) nevnt tidligere så vidt begynt å kjøpe litt rentefond. Kursene har fallt mye i takt med stigende renter og avkastningen begynner å bli mer interessant. Nå kan selvsagt kursene falle enda mer og inflasjonen kan bli ennå høyere, men det er i alle fall noe som kan være verdt å tenke på. I dette markedet er allerede effekten av fremtidige forventede renteøkninger bakt inn i kursene så med mindre forventingene endrer seg - noe de absolutt kan gjøre - så har ikke rentehevnignene fra sentralbaken som allerede er piset inn noen særlig betydning.

    Det triste faktum er at det ikke er mye som fremstår som spesielt attraktivt om dagen. Det er fortsatt ganske luftig prising av flere aktivaklasser og nesten uansett hva man velger må man være forberedt på langt lavere realavkastning enn hva som har vært tilfelle de siste 10+ årene som har vært ganske unike i historisk sammenheng.
    Jeg har sett på rentefond, men det har vel ikke vært noen god business på lang tid?

    Sliter med å se de gode stedene å legge penger, eiendom er relativt rimelig enda der jeg holder til, men er styrete. 1,25% høyrente inntil det dukker opp noe.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    Jeg har sett på rentefond, men det har vel ikke vært noen god business på lang tid?
    Det spørst hvor lang en lang tid er... det var temmelig bra fra f.eks år 2000 - 2015 grunnet betydelig fall i renter. Fra 2015-2018 temmelig uinteressant, bra fra 2018-2021 og skikkelig dårlig siden. Fallet så langt i år er såpass betydelig at avkastningen har vært ca 0 de siste 6 årene. Eksakt resultat vil variere en del utfra eksakt hva man eier, altså hva fondet faktisk investerer i.

    Innen normal porteføljeteori så er obligasjoner (i praksis rentefond for privatpersoner) en viktig aktivaklasse, og diskusjonen går stort sett på hvor stor andel av totalen det skal utgjøre. Man kan argumtere for ulike andeler, fra 0% til 50% og enda høyere, men det avhenger av mange faktorer som risikotoleranse, hvor man er i livet, jobbsituasjon, (real)rentenivå og sikkert mye annet.

    Kan strengt tatt ikke sammenligne avkastningen med aksjer, normalt er risiko og volatilitet betydelig lavere - noe som er en av grunnen til at det er en viktig aktivaklasse.
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.596
    Antall liker
    910
    DnB tilbyr nå høyrente på sparekonto 3 %, 1 års binding og ingen uttak.
    2 % med adgang til 4 uttak.

    Dette er vel ikke så værst nå. ? Eller er det godt mulig at det blir bedre vilkår om kort tid?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    DnB tilbyr nå høyrente på sparekonto 3 %, 1 års binding og ingen uttak.
    2 % med adgang til 4 uttak.

    Dette er vel ikke så værst nå. ? Eller er det godt mulig at det blir bedre vilkår om kort tid?
    Er ikke så ille, men om du har boliglån med flytende rente så øker du strengt tatt bare renteeksponeringen din ved å gjøre innskudd på fastrente.

    3% er litt under avkastningen på norsk statsgjeld med tilvarende løpetid så sånn sett er det ikke flust av alternativer med null kredittrisiko og ca samme avkastning.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    20.948
    Antall liker
    6.128
    Men man skal jo ikke ha DNB som bankforbindelse, siden konsernsjefen har anskaffet ny bolig, i følge dagsavisen.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Jeg har ikke forstått hvorfor man skal være lojal mot banken, lojaliteten koster gjerne flere tusen i året.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    Økonom om priskrisen: – Det store flertallet har et forbruksproblem – VG

    Noen sliter skikkelig. Andre trenger kanskje en real hestekur.

    Men mange sliter muligens mer med vaner heller enn dårlig råd, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank til VG.

    ...

    Spesielt i østlandsområdet og de store byene har lav rente gjort at man kanskje har makset lånet, og likevel hatt mye å rutte med.

    ...
    – Det store flertallet har definitivt mer et forbruksproblem enn et problem med at de ikke har inntekter nok til å dekke et forsvarlig forbruk, sier bankmann Reite.
    ...

    Vi kommer ikke utenom at noen sliter ordentlig – og den gruppen øker, slik flere rapporter har påpekt.

    – Det som er synd er at det er gruppe som allerede lever nøkternt forbruk og virkelig har anstrengt økonomi, det er kanskje 5–10 prosent av husholdningene. For de andre dreier det ser nok mye at man har vent seg til å bruke litt mer.


    Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at utgiftene i snitt har økt med 18.000 kroner for norske husholdninger i år, noe som tilsvarer 1500 kroner i måneden. Det rammer de med lavest inntekt hardest. Men de fleste har altså mye å gå på, fordi «merforbruket» har økt

    ...

    Det som kanskje gjør at mange setter kaffen i halsen av hvor mye frie midler Norges Bank mener du skal ha, er at det er veldig få som lever på eller under budsjettet banken ser for seg er realistisk.

    – De fleste bruker 30 til 40 prosent mer. Og andelen som bruker mer enn man strengt talt trenger, har økt kraftig de siste årene.

    ..


    Det er spesielt i aldersgruppen 30 år og oppover merforbruket øker. De som kommer rett fra studentøkonomien ser ofte lettere på å kutte ned på budsjettet.

    – Det er først når man har vent seg til noen år med romslig økonomi man har opparbeidet seg vaner og kostnader som er vanskelig å kutte. Og det er lett å lease en bil du synes du fortjener, som du kanskje ikke fikk lånt eller har spart til.

    Det er de eldste kundene som har minst forbruk som raskest omstiller vanene sine.

    ...

    1,1 millioner nordmenn har forbrukslån - altså en eller annen form for kredittgjeld med løpende renter – noe Reite erkjenner at bankene selv også har vært pådriver for.

    Det har også blitt mer normalt de siste årene å bake inn forbrukslån, billån og oppussing inn i boliglånet – fordi man også ser at boligverdien øker.

    Endre Jo Reite kaller det å føle seg «takst-rik».

    – Vi ser det er en landsdel-sammenheng der de i østlandsområdet som har følt seg mest rik for de har opplevd den største verdiutviklingen på bolig og flittigst til å låne.

    – Fra levekårsundersøkelsen ser vi også at det er vanvittig mange som ser på forbruksgjeld som tyngende – 27,4 prosent av de mellom 25 og 44 år.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    I finanskrisetråden var vi såvidt innom pensjon, risiko og dets like. Det er (dessverre) mange som ikke er så bevisst på dette og ikke har tenkt gjennom hvor sentralt det er med en god pensjonsordning der man jobber. Det er mye skikkelig, skikkelig dårlige innskuddspensjonsordninger der ute. Lovens minimumsinnskudd er 2% av lønna og 2% av f.eks 500.000 i året blir 10.000 i året og det er svært lite. Jeg er rimelig sikker på at det er et lass av folk i Norge som vil få seg et sjokk når de oppdager hvor lite de kan forvente å ha å rutte med når de skal ut av arbeidslivet og at de oppdager dette for sent til å kunne gjøre noe med det.

    En god pensjonordning er gull av flere grunner som man kanskje ikke har tenkt så mye igjennom.

    For det første bør det betraktes som en del av lønna. Pensjonsavtale er i praksis lønn utbetalt i dag men om først blir disponibelt når man tar den ut som pensjonist. En stilling som betaler 500k med 2% innskudd eller en som betaler 500k med 6% innskudd har en faktisk lønnsforskjell på nesten 4% i året.

    For det andre er det, så lenge man har nok til det daglige, gunstig å få utbetalt en del av lønna med utsatt skatt som pensjonssparing i praksis er. Når man en gang tar den ut så kan man forvente at inntekten er lavere og dermed også lavere effektiv skatteprosent enn om man fikk det utbetalt i dag.

    For det tredje er innskuddspensjon unntatt fra formueskatt om man er eller en gang kommer i en slik posisjon. Dette alene gjør at den årlige avkastningen er rundt 1% høyere enn tilsvarende sparing utenfor pensjonsordningen.

    Jeg har ikke helt oversikt over hva som er vanlige ordninger rundtomrking, men bransjer som er kjent for å gode ordninger er olje/offshore, samt bank/finans/forsikring.
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.064
    Antall liker
    1.055
    Sted
    '
    Driftspensjon, som en del arbeidsgivere har, kan være en gullkantet tilleggsytelse. En slik ordning kan innebære at pensjonen din er lik en gitt prosentandel av sluttlønnen (det finnes i teorien ingen øvre grense), justert for inflasjon, resten av livet (eller så lenge bedriften består).
     

    Jim I Hendriksen

    Krisestab konsulent
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    6.167
    Antall liker
    8.930
    Gode poenger @weld77 , mitt inntrykk er at pensjon er noe folk begynner å tenke på når man kommer litt opp i alder, det er lurt å tenke langt frem. Men en annen ting som jeg synes er viktig ang. pensjon er at man ikke har gjeld langt oppover bena når man skal gå av, det blir ikke artig når man skal bruke mye av pensjonen på renter og avdrag. Flere jeg jobbet med er enda i jobb men kan ikke gå av nå selv om de ønsker det pga at de fortsatt har gjeld.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    De som leser økonomistoffet i avisene har sikkert fått med seg at det er tæring på oppsparte midler fra corona-tiden som er sterkt medvirkende til at privatkonsumet holder seg oppe i Norge til tross for høye strømpriser, kraftig inflasjon og reallønnsnedgang for de aller fleste. Her er hvordan spareraten for nordmenn ser ut pr kvartal de siste litt over 20 årene. Spareraten var altså i 4.kvartal 2022 negativ for første gang siden finanskrisen. Figuren er fra SSB.

    1681406012608.png


    Nå kan man kanskje tenke at det ikke er så ille om den ligger litt under 0, men om man ser på figuren ved stirremetoden ser man at den har pleid å ligge på 6-7% i nesten et tiår og steg mye under covid. Det er kanskje ikke så mange som opplever at de sparer 5-6-7% av sin disponible inntekt hver måned, men her er det sentralt å huske at spareraten inkluderer "tvungen" sparing i form av avdrag på boliglån og innskudd på pensjonsordningen. Så endringen gjennom 2022 er rimelig dramatisk - tallene for 1. kvartal 2023 er ikke ute ennå men man må forvente at den fortsatt er negativ. Det skal sies at 4. kvartal 2022 var noe spesielt grunnet at mange hadde det travelt med å kjøpe elbil før avgiftsendringene kom og korrigert for det er tallet -3.3% og usikkerheten er høyere enn normalt.

    Som det meste annet her i livet er også dette ujevnt fordelt og det man begynner å se tydelig er at den nederste tredjedelen av inntektsfordelingen begynner å tære til dels kraftig på oppsparte midler. Før eller siden tar disse slutt og da blir det spennede å se hva som skjer.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Ser på Nordnet så blir man sammenlignet med andre sparere og det er neimen ikke mye man skal spare for å være blant de øverste 20% av sparerne med tanke på sparing i 2023.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024
    Ser på Nordnet så blir man sammenlignet med andre sparere og det er neimen ikke mye man skal spare for å være blant de øverste 20% av sparerne med tanke på sparing i 2023.
    Jeg har ikke noen konkrete tall på det, men vil tippe at for svært mange så er det pensjonsinnskudd og avdrag på boliglån/billån som utgjør mesteparten. Jeg aner ikke hvor mye overskudd det er vanlig å ha i snitt pr måned for ulike inntektsgrupper, men en av mine favorittstatisitkker er at dersom man deler opp inntektsfordelingen i 10 desiler så er visstnok andelen i hver desil som bruker opp hele inntekten hver måned temmelig lik i alle desilene. Men noen med høy inntekt vil typisk fort ha mer gjeld og større pensjonsinnskudd så den faktiske sparingen blir betydelig høyere selv om kontoen er ganske slunken før neste lønning kommer.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.561
    Antall liker
    13.024

    We all know that it is dang near impossible to beat the market over any extended period of time. We all know that we are better off in index funds.

    But do we invest in index funds? No.

    We open up accounts at Robinhood and Coinbase, trade a bunch of futures and options, subscribe to newsletters and trading services, read books on how to beat the market, and waste a lot of time and energy trying to beat the market when we know it is impossible to beat the market.

    Why do we do this?

    Because it is fun.

    I’m actually being serious. We do this for no other reason than our own amusement. Finance is a hobby for many people. We may be teachers or doctors or lawyers in our day jobs, but we punt around stocks in our free time. Easy to do now that all the trading apps are available on a mobile phone. And of course, people do manage to beat the market for short periods of time, but there are only a handful of people in the entire world that can do it consistently. The case of the exceptional manager.

    ...

    Speaking of Robinhood (I am not a customer), a lot has been written about the gamification of finance, about how Robinhood took something that was slow and boring and turned it into a video game with whiz-bang visuals and sound effects, neural hacking that was designed to get people to trade more and more often. Nobody opened a Robinhood account because they thought that investing was slow and boring. They did it because they thought it would be fun! And Robinhood made it fun. The millions of people who were day trading on their Robinhood apps were doing it for pure entertainment. Sure, people thought they could get rich doing it—but they were having fun in the process. Except none of them got rich. They got poor, which was not so fun.


    ....

    When I first started investing, at age 23 in 1997, I decided to compartmentalize my financial life. I was going to have a slow boring part (index funds) and a fun part (actively managed stuff). And I suspect that is what most people do. They have serious money and fun money, and they take big risks with fun money, because it is fucking fun. That is why they do it. The danger lies when you have your entire portfolio as fun money, which is what a lot of people did in 2021. People have a psychological need to punt stuff around. I get it. I am the author of a personal finance book that is coming out next year, and I talk about this psychological tendency. Even Taleb wrote about this in Fooled By Randomness. He said the ideal portfolio was 90% slow boring and 10% exposed to moonshots, stuff that gains from disorder. Right tail stuff, like venture capital. I 100% agree with this philosophy, and it is basically how I structure my own affairs.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn