Diverse Hva er det som trigger deg?

[TrompetN]

Det er sol, sommer og ferie og tankene løper i retning av rekruttering til Hi-Fi og lydavspilling generelt.

Jeg lurer på om det finnes svar på manglende rekruttering i temaet hva som fikk deg "på kjøret".


For min egen del synes jeg det å sitte foran en "vegg av vellyd" selvfølgelig er en fantastisk situasjon å være i enten det gjelder bilstereo, PA, Kino eller hjemmeanlegg. Ønsket om å komme dit selv tror jeg har vært grunnleggende for meg.

Samtidig tror jeg litt av perfeksjonisten i meg i sin tid ble trigget av at det "krevde noe" å sette sammen et godt anlegg. Sammen med feinschmeckerproduktene snakket til den delen av meg. Det ble en hobby å holde seg oppdatert.

Etterhvert gikk hobbyen mer over til "mythbuster".

Hva er det som trigget deg til jakten på lydnirvana?

Bildet er tatt fra denne artikkelen : Konsertopplevelsen - Stereo+

 

[musicman]

Ønske om å bli transportert til konsert lokalet. De beste konsertopplevelsene mine er små intimkonserter der en er tett på musikerne. Det å kunne sitte hjemme og så sette på f,eks «The Real Thing live at Rebekka west» lukke øya og bare bli sugd inn i musikken og atmosfæren er balsam for sjelen.

Det hele startet via en kompis av fatter’n, som hadde svære jbl og spilte Uriah Heep live på full guffe, da var det gjort

 

[TrompetN]

Det tipper jeg er et ganske vanlig ønske. Har du nådd målet?

 

[musicman]

Er ikke veien målet da ? Neida, er faktisk veldig fornøyd for tiden, men du vet hvordan det er når en havner opp i den audiofile grøfta. Da er det på’an igjen

 

[tkr]

Jeg liker å nerde!

mvh

 

[TrompetN]

Er ikke veien målet da ? Neida, er faktisk veldig fornøyd for tiden, men du vet hvordan det er når en havner opp i den audiofile grøfta. Da er det på’an igjen

Bare lurer på om målet om transportert til opptaksrommet er noe du har oppnådd?
Den audiofile grøfta er et fint sted å oppholde seg i ja.

 

[TrompetN]

Jeg liker å nerde!

mvh

Hmmm... Høres kjent ut.
Men det er vel noe mer der?

 

[steinost]

Kom vell på kjøret i 77. Siden har det bare gått en vei, oppover.
Når jeg fikk høre en skikkelig DIY rigg var det gjort for alvor.
Det smalt ikke skikkelig før den opplevelsen, men det er jo ikke mer en en 8 år siden.
Da ble spiren satt for der jeg er idag.
Skumle saker dette.
Triggingen er vel det å ha opplevelsen av musikeren som står foran deg

 

[HCS]

Fascinasjonen over hvor ulikt den samme musikken lyder hos ulike folk, bli kjent med de og deres preferanser. Samt realisere gamle drømmer på hardware-siden. I møte med mennesker blir musikken levende..

 

[Distinctive]

For meg startet det vel før komf alderen (midten av 70 tallet). Alle komf pengene og studielån gikk til HiFi.
Da hang jeg daglig nede hos Madland Radio & TV på Skagenkaien og deretter i Breibakken i Stavanger.
Skulle man ha skikkelig utstyr så var det Kjell Madland man handlet hos. Vi ble etterhvert gode venner på den tiden.

 

[MarkusH]

Usikker på hva som fikk meg på «kjøret», mest sannsynlig min fasinasjon av samspillet mellom de forskjellige detaljene/instrumentene i musikken. Sittet noen timer blant forholdsvis gode amatør-musikere, deriblant to turer til Trondheim på NM i Janitsjar ... musikken jeg søker burde gjengis «mest korrekt», føler jeg er på vei til noe bra. For min del har reisen bare akkurat begynt, det blir spennende å se hvor den fører meg og hvor jeg havner.

 

[Balle Clorin]

Så og hørte et anlegg med en Michell Gyro og SME arm hos broren til en kamerat på 70 tallet .Dengan høyttalere ble vurdert utifra antall liter.. og forsterkere etter antall knapper... Bestemte meg for at en dag skal jeg også ha råd til en sånn ( Michel Gyro)Og sånn ble det, men der tok 25 år før Gyroen kom i hus, det andre kom lenge før det...Forøvrig var LED Zeppelin Ii og Smoke on the water en viktig grunn til å ha hifi, og det låt også bra på min fars Lafayette LR800 7189a rør-reveiver

 

[The Shy]

Har du nådd målet?

Spørsmålet var ikke til meg, men tillater meg likevel å svare. Ikke så langt unna, men fortsatt noe å jobbe med.

Det som trigger meg er å gjenskape det som er lagret på platene så godt som mulig. Kan bil litt sånn ymse i forhold til kvalitet da det som regel er stor forskjell på håndverket som er gjennomført.

Når jobben er gjort av de beste er opplevelsen til å føle og ta på - nesten så det gir gåsehud under beina

 

[Final]

Hva trigger meg? Hmm....Tror svaret er, når jeg hører musikk og anlegget trer til side. Når jeg nesten ikke finner klangkarakter eller egenlyd i anlegget.

Ble for alvor hekta da jeg hørte Apogee full range hos Tangen Audio, på slutten av 80 tallet. Drevet av to store DP trinn og med Goldmund studio som kilde. Var så kroppslig og vektløst samtidig. I tillegg en dynamikk jeg ikke trodde var mulig. Har hatt mindre Apogee selv, men kom aldri i nærheten av lyden hos Tangen med de. En løsning for meg ble Respons koblet til meget dynamiske forsterkere.
I mål ? Tja. Har lyst horn, på gode horn - ikke megafoner. Tror to oppsett må til.

 

[Bergfinn]

Trigginga mi startet når den flate Radionette boksen ble erstattet med JVC rack med sølvfronter og tre-veis høyttalere på tidlig 80-tall hjemme hos foreldrene.
Etter det brukte jeg det meste av inntekten til dingser med lyd når jeg flytta ut av redet.

Det som trigger meg i dag er DIY med eksklusive drivere....og jeg innrømmer det, fet lyd fra store dingser og bokser er like viktig som selve musikkopplevelser.

 

[bluesbreaker]

 

[musicman]

Er ikke veien målet da ? Neida, er faktisk veldig fornøyd for tiden, men du vet hvordan det er når en havner opp i den audiofile grøfta. Da er det på’an igjen

Bare lurer på om målet om transportert til opptaksrommet er noe du har oppnådd?
Den audiofile grøfta er et fint sted å oppholde seg i ja.

Det nærmer seg stadig. Vi som har holdt på noen år erfarer vel at oppgraderingene blir mindre for hver gang en greier å forbedre noe. Tenker da på tweaking av eksisterende komponenter og rom som en stort sett er fornøyd med. Bytter en ut en komponent kan det nok være stor forskjell de gangene en treffer innertier’n.

 

[Finn M]

Det som hele tiden har trigget meg er å få mer glede ut av musikken. Det å grave mer info ut av innspillingene til mine favorittartister.
Sånn sett så må jeg vel kalle meg for perfeksjonist. Og det å være nerd er for meg en hedersbenevnelse.
Men jeg synes det er viktig å aldri glemme at det er musikken som skal stå i sentrum.
Derfor reiser jeg heller til utlandet på konserter enn på hifi messer.

Bare lurer på om målet om transportert til opptaksrommet er noe du har oppnådd?
Den audiofile grøfta er et fint sted å oppholde seg i ja.

Det nærmer seg stadig. Vi som har holdt på noen år erfarer vel at oppgraderingene blir mindre for hver gang en greier å forbedre noe. Tenker da på tweaking av eksisterende komponenter og rom som en stort sett er fornøyd med. Bytter en ut en komponent kan det nok være stor forskjell de gangene en treffer innertier’n.

Jeg har vel ikke hørt noen som er nærmere målet enn Tommy (musicman) ihvertfall!
Spesielt vil jeg nevne hvordan du har gått til verks med akustikkdemping som gjorde underverker i ditt lytterom. Så heldig er ikke jeg som må ta til takke med å ha anlegget i stua. Men... det fungerer greit det også nå etterhvert...

 

[equilibrium]

Etter mange år med måfå-innkjøp av ulike komponenter uten særlig forståelse av spredningsmønster, gainstrukturer, hvilken lyd jeg egentlig var ute etter etc, så fikk jeg et annet syn på det hele da jeg for få år siden anskaffet et par dipol-fjøler kjørt aktivt med DSP. Det ble mye knotting og en litt påtvunget kunnskap om hva som skjer når. Ikke at jeg er der akkurat nå (alt står dog i kjelleren for fremtidig bruk et annet sted), men det ga meg i alle fall en form for forståelse av hvor/hva jeg vil. I stor grad føler jeg veldig mye utstyr satt opp riktig kan spille helt ok på moderate nivåer, men faller gjennom når det dras på eller spilles lavt. Og det er sistnevnte jeg nok er på jakt etter. Masse guffe får jeg mer enn nok av i øvingslokalet så jeg hører generelt på relativt lave nivåer i stua hjemme. Samt at skrustikkelytting og jakten på obskure detaljer er et forbigått kapittel. Jeg regelrett driter i bikkja til Waters og andre panorerte dyr. Jeg vil ha fot når det trengs og ellers cruise på lave nivåer med et godt fundament, varme og romantikk! Så langt føler jeg at jeg har vært nærmest med en god vinylsnurre, rør i pre, klasse A forsterkertrinn og lettdrevne høyttalere med god kapasitet i bunn. Kapasitet og en stue delt med blant annet et fruntimmer er ikke nødvendigvis det mest kompatible, vi får se. Tradisjonell 'Hi-Fi' er retningen ikke, men Love-Fi er ikke å forakte det heller og må like fullt settes sammen med omhu for å treffe.

 

[thomand]

'i'm in it for the ladies

 

[tkr]

Jeg liker å nerde!

mvh

Hmmm... Høres kjent ut.
Men det er vel noe mer der?

Tja....Det er jo moro, da, når du kan sette deg i sweetspot, sette på en plate og tenke (eller si) "nå høres det jævlig bra ut!" , og håpe på at det ikke er dagsformen din som snakker, men at rattingen din virkelig har utgjort en forskjell.

mvh

 

[Virgo]

Triggeren er selve gleden i å høre musikk, det er noe jeg aldri kunne levd uten, det hadde isåfall vært dørgende kjedelig.
Så liker jeg noen ganger å beundre utstyret jeg har kjøpt, det gir en egen glede det også.
Jeg vet jeg aldri vil få det 100% realistisk ift slik det var ment, men er langt på vei dit mener jeg..Men igjen, hvem kan si de har utstyrsom leverer den ultimate realisme? Det tror jeg ikke eksisterer..

 

[carisma]

Musikken er det som trigget meg. Det har den alltid gjort. Og det startet på 70 tallet. Min far hadde vel det som var hakket over gjennomsnittet for familier som bor i blokkleilighet.
Ikke noe high end men det ga lyd.
Min første stereo kjøpte jeg når jeg var rundt 8 år i 1980. Det var en Sanyo hankestereo.
Drømte alltid om noe bedre. Ble vel en Akai midianlegg for konfirmasjon penga. Da hadde min far Nad og Mourdant Short høyttalere. Det spilte jo mye finere enn mitt.
Det var ikke noe internett den gangen så jeg må ha sett en del drømme oppsett i aviser blader.
Kjøpte min første ordentlige forsterker på OHC . Det var en Accuphase p-360. Som ble drevet av en Sony CD spiller. Med stor skuff som laserdisk.
Den tok en 5-6 plater. Høyttalere var Infinity SM150. Det spilte meget bra den gangen.
På denne tiden hadde min far fått en egen kjeller stue med ganske fint anlegg. Tror han hadde en Nakamichi pre-amp og to brokoblede Roteler på Infinity Ref 60. En eller annen CD spiller og Thorens platespiller. Rommet hans var bedre enn min betonghule. Dette visste jeg allerede i 1992.
Problemet var at jeg hadde fått vite om Lyric HiFi eller TAA import på dette tidspunktet. Det artige her er at jeg fikk vite om han på OHC. Og det var ikke positivt bare det jeg fikk høre.
Uansett så trigget dette meg til å ta turen ditt.
Kom inn i butikken en formiddag. Og han var meget hyggelig og entusiastisk. Og mer eller mindre dyttet meg inn i lytte rommet sitt. Husker det var ganske rotete med mye esker og høyttalere rundt omkring.
Foran meg stod noen for meg ganske digre Proac . Respons 3 ?? Ett eller annet. Husker ikke elektronikk. Men faen hvor vakkert og fint og behagelig det låt. Selvfølgelig langt over min pay grade. Men det trigget meg veldig. Jeg følte også at Thor til tross for denne voldtekten var interessert i hva jeg ville. Han satte opp noen Jm Lab Focal høyttalere som jeg kjøpte av han. Var det Spectral 913 tro. Får sjekke det opp. Doble 8" og det spilte all musikken min med stor spilleglede sammen med Accuphase.
Jeg var litt overalt i alle Oslo og omegn butikker etter dette. Mest på OHC. Handlet litt for mye der. Og fikk derfor jobb der i 1996. Ikke vanskelig å gjette hva som skjer når en hifinarkoman får jobb hos langeren sin[emoji3].
I oktober 2000 sluttet jeg i den jobben fikk barn og solgte alt til fordel for lavbudsjett surround anlegg til 100.000 kr.
Klarte ikke spille musikk på dette. Dessuten gikk det fort ut på dato. Skaffet meg en Onkyo receiver I 2015 ish. Denne gjorde en grei jobb. Den spilte faktisk så greit at jeg for første gang på 15 år fant igjen CD platene som hadde ligget på loftet. Big mistake..
Byttet ut mine Audiovector med Focal Electra 936. Og endelig spilte det musikk igjen. Nå kunne jeg høre på alt igjen.
Men var ikke Onkyo litt svak for Electra tro?
Resten gidder jeg ikke å skrive om. Men det ene trigget det andre. Og den audiophile grøfta har bare blitt dypere og dypere.
Det har i utgangspunktet alltid vært innlevelsen i musikken som har betydd mest, sammen med en god dose nysgjerrighet.

 

[Distinctive]

Tja....Det er jo moro, da, når du kan sette deg i sweetspot, sette på en plate og tenke (eller si) "nå høres det jævlig bra ut!" , og håpe på at det ikke er dagsformen din som snakker, men at rattingen din virkelig har utgjort en forskjell.

Forstår det. Jeg er også der - helt uten detaljerte målinger for kreti & pleti og masse rattinger for å rette på feil.
Kun utilstrekkelige remedier i bruk (ørene) og passiv tilnærming av synergi, dvs. utstyrsbytter.

 

[svart-hvitt]

God lyd er artig. Et litt eldre (10 år) anlegg jeg har, er bygd rundt 2 stk. entommers diskanter, 4 stk. 5,25 tommers mellomtoner og 1 stk. 12 tommers bass. Det er ingenting som er åpenbart galt med dette anlegget, men det er ikke det jeg kaller detaljrikt.

Så kommer Genelec 8351, som er skoesker i forhold. Men det spiller med mer trøkk, dynamikk og mye mer detaljrikt.

Lyd har for meg vært en reise hvor det å bruke viten er av stor verdi; lyden blir bedre for en lavere pris når jakten på lyden ledes av kunnskap.

Denne kunnskapen er ikke noe hokus pokus forbeholdt de få. Tvert om ligger kunnskapen der helt oppe i dagen; det er bare å forsyne seg.

Dessverre er kunnskapen omgitt av støy. Men nettsteder som Audiosciencereview er av stor verdi for dem som søker signalet i all støyen.

Noe av det mest interessante med lyd er kanskje hvor lenge myter overlever i nærvær av viten. Det gjør ikke lydområdet til noe spesielt; for sånn er det på flere områder. Men fascinerende er det lell.

Det som trigger meg med lyd, er kanskje ønsket om å skjønne og å vite. Bieffekten er at lyden hjemme blir litt bedre enn om jeg ikke hadde denne kunnskapen.

 

[lovemusikk]

Det som fikk meg på hifi kjøret var Bilstereo tiden i ungdommen.

 

[utgatt60135]

Jeg har egentlig bare vært på kjøret i perioder i livet og hatt samme anlegg i langt tid 2-3 ganger. Det er jeg nå. Ingen ønske om noe nytt, ikke mer penger i den hobbyen på lang lang tid. Bare høre på musikk.

Hvordan det begynte er ikke så lett å si. Far hadde et anlegg med platespiller, men var nok ganske crap. Knapt jeg husker at de satte på musikk så har i allefall ingen påvirkning der. Musikkinteressen må jo selvsagt være der, men tror nok at det var mest at jeg var opptatt av kvalitet av det jeg interesserte meg for og oppgraderinger har vel gått litt etter lommeboka, men aldri stått øverst på lista på pengebruk. Jeg tor også elektronikkutdannelse trigget interessen i bra stor grad. Og så var det en sjelsettende erfaring å dra innom en sjappe på Grünerløkka på tidlig 90-tallet og høre på Martin Logan. Det har alltid vært en slags referanse for meg og har alltid hatt en drøm om å eie ML. Kanskje en dag om jeg har et passende rom. De trigget det jeg liker best med musikkgjengivelse: Transparens! Rent, åpent og holografisk.

 

[utgatt30242]

For meg var det da jeg merket at jo bedre lyd, jo bedre ble musikken.

Av og til er det gjerne ikke melodien i sangen i seg selv som er avgjørende for en god sang, men gjerne en god produksjon med morsom instrumental.

Som en vanlig mann i gata, så har jeg sett meg nødt til å prioritere andre livsviktige ting i livet som å ha penger til leilighet og bil til og fra jobb. Ellers hadde jeg selvsagt byttet ut anlegget mitt. Men sånn er livet.

Sent fra min Casio 950fx via Tapatalk

 

[Janix]

Siden tidlig på 70-tallet. Var økonomisk i svært god tilstand det meste av tiden. Slik er det ikke lenger. Mottoet var nærmest at alt måtte prøves. Har hatt utrolig mye utstyr innom, og prosessen med å kjøpe og selge var tilnærmet konstant. Har nok gått med et par hundre K det siste året også, men er i dag meget fornøyd med det jeg har.

 

[vrøvl]

Jeg regelrett driter i bikkja til Waters og andre panorerte dyr.

Årets sitat!



Sent fra min RNE-L21 via Tapatalk

 

[motoren]

Kjøpte fullt Nikko oppsett hos Audioscan som 13 åring, resten er historie

mvh

 

[Distinctive]

‘Nikko-Watt’ var vel et godt innarbeidet begrep på den tiden

 

[motoren]

‘Nikko-Watt’ var vel et godt innarbeidet begrep på den tiden

joda det er vel så men jeg likte det veldig godt på den tiden, var jo bare 13 år og det var stort i den alderen

mvh

 

[Distinctive]

Hehehe.
Mener å huske at ‘magisk blå røyk’ noen ganger slapp ut av testobjektene.

 

[motoren]

Hehehe.
Mener å huske at ‘magisk blå røyk’ noen ganger slapp ut av testobjektene.

Fungerte 100% hos meg de årene jeg hadde oppsettet

mvh

 

[Jan-Helge]

Hadde interesse for gode lyd-systemer allerede på slutten av 80-tallet, men var først da jeg fikk oppleve et par IMF Electronics transmissionline høyttalere tidlig på 90-tallet at jeg bestemte meg for at slike høyttalere det må jeg skaffe meg, og da var jeg i gang. Men allerede før det hadde jeg fattet interesse for flere produkter/merker, men intet som gav meg den samme "MÅ ha"-følelsen som det jeg opplevde med IMF-høyttalere.

 

[Karmana]

Har alltid hatt interesse for musikk. Har derfor selvfølgelig alltid hatt et stereoanlegg, men har brydd meg lite om lydkvaliteten. Merket for rundt 20 år siden at jeg mistet mye av motivasjonen for å lese Uncut og på andre måter oppdatere meg på nye musikkutgivelser. Jeg begynte vel også å spille mindre og mindre musikk, sammenlignet med ungdomstiden. Bestemte meg da for å oppgradere på anleggsfronten, for på den måten beholde interessen for å oppdatere meg og spille ny musikk som kom ut. Liker å tro at målet ble oppnådd, men onde tunger vil vel ha det til at middelet tok litt overhånd

 

[Harald HM]

Hva som trigget meg? Frank på HFK i Tromsø. 2012, tror jeg det var. Dvs, dette var siste hifi-runde for meg, som jeg fortsatt er inne i. Ukependler mellom Bodø og Bardufoss via Tromsø. Hadde alltid 1,5 time venting fra flyet landet til bussen gikk videre til Bfoss. Det var i den tiden at HFK lå på Prostneset. Hva bruker man ellers tida til når man tenker å bytte ut fronthøytalere med noe med bedre lyd på et Harman Kardon surroundanlegg? Jo, man stikker snuten inn på en hifi-sjappe i gangavstand. Og Frank setter meg i lytterommet med et par Dali Fazon, eller hva de het. Nirvana. Og så ballet det bare på seg. Frank er fortsatt en av mine beste rådgivere.

Men alt startet jo egentlig før det. Som flere i denne tråden var det opphavet som satt i gang interessen for musikk. My Fair Lady ol på en Garang, med en Tandberg Huldra 8, tror jeg det var. Så Guttedagene med en kompis, som dessverre ikke er med oss lenger, og Tandberg spolebåndspiller + vinyl, og Smoke on the Water, Frank Zappa og alle folka fra 70-tallet. En eldre fetter, by the way, ja, som hadde høytalere i litervis, før det ble et eget veldig enkelt anlegg for konfirmasjonspengene. Utvidet etterhvert. Tandberg TCD 310 mk II fulgte meg lenge. Ble aldri spolebåndspiller på meg. Når jeg kom i militæret, tidlig 80-tallet havnet jeg borti Ståle Krapyl, som nå runner Oslo Hifi-senter, er det ikke det? Han drev noe greier i Trondheim, og det ble min første NAD. 3020. Fantastisk. Mange liter med Jamo ht hørte til. Etter det var det et feilsteg innom surround, før altså Frank på Prostneset tok regien og brakte meg dit jeg er i dag. Sammen med enkelte gode rådgivere her på sentralen, selvsagt

 

[TrompetN]

Har vært noen dager uten tilgang til PC og vært "travelt" opptatt med ferieaktiviteter. Tusen takk til alle som har svart både flott og utfyllende og kort og konsist!
De som ikke har rukket å svare må bare henge seg på.

Hvis jeg skal våge meg på en oppsummering så vil jeg si at disse punktene går igjen. Enkelte av punktene for noen og alle for andre.

- over middels musikkinteresse
- opplevelse av godt anlegg ligger i grunn for inspirasjon
- utstyret
- vitebegjæret


Hvis man skal forsøke å ta tråden et skritt videre. Hva tror dere er endret seg for de unge i dag siden Hi-Fi ikke er like hekta?


Legger til en video som gav inspirasjon til denne tråden.

Devaliet phantom er ikke helt stuerent for oss her inne, men etter å ha sett denne videoen tenker jeg at det er håp for fremtiden også. Opplevelsen av lyd går ikke av moten.