En høyttaler til hjemmebruk er laget for å være ganske tilgivende og trivelig å leve med (i hvertfall burde det være intensjonen). En monitor er et arbeisverktøy for studioarbeidere. Den er laget for å være nådeløst nøytral og avslørende. Et viktig poeng her er at det er krevende å få en monitor til å spille bra i et vanlig rom. En hjemmehøyttaler skal normalt sett ikke være så vanskelig å få til.
En stativhøyttaler er ikke en monitor i seg selv, det er bare en liten høyttaler. Det finnes både monitorer og hjemmehøyttalere i denne størrelsen. Monitorer i denne størrelsen er ofte laget for å ligge rett foran mixepulten slik at lytteavstanden er på rundt 0,8-1,5 meter. En typisk hjemmehøyttaler på stativ har som regel allikevel en optimal lytteavstand på over 2 meter.
En av de mest sentrale tilpasningene man gjerne gjør med hjemmehøyttalere er å legge nedre mellomtone/øvre bass litt ned i nivå. Det tar bort noe kropp fra en del av det som skjer i lydbildet, men samtidig eksponeres romproblemer i langt mindre grad. Spesielt på stativhøyttalere er dette et ganske viktig tiltak for å få nok kapasitet. Det krever ikke så mye av selve driveren å få litt output rundt bassreflekstuningen. Legger man denne rimelig høyt skal man ikke dempe så voldsomt i øvre bass/nedre mellomtone før det gir en godt merkbar forskjell i hvor høyt man kan spille. Samtidig kan det virke svært imponerende når bassen trår til. En slik høyttaler tunet til 45-50Hz vil som regel oppleves å ha minst like mye kapasitet som en gulvstående med 2 tilsvarende bassdrivere tunet til 35Hz. I tillegg får man en forsterket opplevelse av øvre bass/nedre mellomtone når man plasserer seg i nærfelt.
Med andre ord, regnestykket går opp, men å si at stativhøyttalere er bedre enn gulvstående er langt over grensen til usaklig.
