Alt til hus og bolig Husflid for menn

[AndersR]

Som mange sikkert fikk med seg i fjor sommer, bestemte jeg meg for å prøve å lære å lage mine egne bager, basert på sykkelbud-skulderbag-modellen. (opprinnelig innlegg finner du HER om det har interesse)

Selv om prosjektet i praksis endte som et rent arkivprosjekt av ymse grunner, lærte jeg mye av det og det ga mersmak. Så jeg har grubla mye på å lage flere andre ting.
I den sammenhengen har jeg innsett at det er veldig lite hjelp å få i vanlige tekstilsjapper rundtomkring. Stort sett virker det som at alle som syr ting lager enten barneklær eller pyntegardiner. Og det er ikke særlig relevant når man vil lage eller reparere turutstyr, verktøybager og setetrekk og denslags greier. Så jeg har brukt mye tid og nerda en del på dette det siste året.

Men jeg kan ikke være den eneste som synes det er praktisk eller artig å kunne fikse eller lage ting selv. Forumet her er jo proppfullt av folk som er drevne snekkere, mekanikere, sveisere, ølbryggere, CNC-fresere og alt mulig annet.
Så da oppretter jeg en tråd for nerding på tekstilbaserte ting.
Forhåpentligvis hjelper deg meg med å sparke meg selv i ræva når jeg føler jeg står fast litt med et eller annet prosjekt. Men om det kan hjelpe andre med sine prosjekter er det jo flott. Så her kan man dele tips, komme med spørsmål, vise frem prosjekter og drøfte muligheter, utstyr, planer og hvem vet hva.

Jeg starter kalaset med et par _veldig_ generelle tips:

Tips 1: Moltongardiner snakkes det mye om. Ikke kjøp stoff og sy selv. Fy faen så kjedelig det er. Og det blir stappfullt av moltonstøv i all mekanikken etterpå, så en velsmurt symaskin vil være proppa med moltonstøv etter at man har sydd en del gardiner.
Anbefaling: Få noen proffe til å gjøre det. Det er drit kjedelig, og det har lett for å ikke bli pent om man er amatør som jeg er.

Tips 2: Skal du sy kraftige stoffer, for eksempel sette på nye strammestropper på en ryggsekk, så er en litt gammeldags symaskin overlegen dagens vanlige husholdningsmaskiner. Gamle symaskiner har motorer og mekanikk som er overlegent det du finner på nyere maskiner tiltenkt privatbruk (fordi det stort sett bare brukes til pynteputer og blondegardiner)
Alle digitale greier er bare fjas. Alle spesialsøm-typer er unødvendig. Man trenger helt vanlig rettsøm. Det er viktig. Og om maskina kan sy sikksakk er det en fin bonus. Men vanligvis ikke påkrevd. Alt annet er overflødig. Men får man tak i en gammel kraftig maskin som bare syr rett frem, så er det helt OK.

Tips 3: Gamle symaskiner (som ikke regnes som antikke) omtrent gis bort gratis på finn. Solide maskiner fra åttitallet og eldre går for et par hundrelapper, fordi de ikke ser så veldig elegante ut.

Tips 4: Mange reparasjoner er mye enklere å ta for hånd. Alle burde ha et lite sysett for slike oppgaver. Et par nåler i ulike tykkelser, et fingerbøl (seriøst. det er et helvete å presse en nål igjennom seige og tykke materialer uten å ha noe slikt, baksiden av nåla er tynn og prøver å grave seg inn i fingern. Det er ikke særlig digg.) og litt tråd. Den tykkeste polyestertråden som er å skaffe i vanlige butikker er som oftest flott til slikt. Vanlig sytråd er fjollete tynn og tåler veldig lite, men vanlige pusete symaskiner trives ofte godt med tynn tråd. Om en "vanlig" trådsnelle er på 500 meter, er den robuste tråden ca 100-150 meter, dersom den er på samme snellestørrelse som den vanlige tråden.
Kjøp gjerne den dyreste tråden som er å skaffe. Man trenger så lite uansett at det ikke er verdt å spare på dette.

Tips 5: Trenger du Cordura, Kevlar eller andre spesielt robuste materialer? Det er umulig å oppdrive på rull i Norge ser det ut som. eBay og evt extremtextil.de er din venn.

 

[AndersR]

Et eksempel:

I fjor på denne tiden kjøpte jeg meg en transporttralle for å dra med meg ymse sportsutstyr rundtomkring. Dette var dritsmart, men det viste seg å ikke være like smart når det regnet. Jeg savnet et regntrekk, men helst noe litt mer enn bare noe som ble tredd over. Jeg ville ha noe som kunne stå på hele tiden om jeg ville, og som ikke ville gjøre det vanskelig å kombinere tilgang til utstyret i tralla, samtidig som regnbeskyttelsen var der.

Det kunne heller ikke være en permanent endring av tralla, siden tralla er ment å kunne brettes sammen for enklest mulig transport.

Løsingen ble en gammel presenning, litt borrelås og noen såkalte K-rør fra Biltema som ble varmet opp og bøyd til ønsket fasong.

Det ser helt grusomt ut, men det funker strålende.

 

[Bjørn.H]

Har du sydd og teipet den presenningen?

 

[AndersR]

Jeg har sydd ja, men om du tenker på teipede sømmer, så nei. Men takmodulen har bare en søm på midten for å kunne tre inn et K-rør for at den skal holde fasongen.
Utenom den er det ingen andre sømmer utenom ytterst på kantene. Borrelåsene er limt på, ikke sydd. Så siden røret "skjermer" for sømmen har det ikke vært noen problemer.
Resten av ramma som taket ligger på (som vist på bilde nr 2) har mange sømmer, men det er ikke noe problem. Taket som ligger over tar støyten. Og jeg er ganske sikker på at selv om taket hadde hatt masse sømmer ville det nok gått ganske bra da også.

Den skal uansett ikke brukes under vann. Men den har vist seg å fungere utmerket i svært kraftig regn.

Apropos limte borrelåser:
Aldri sy fast en borrelås med lim. Det høres veldig praktisk ut, å bare klistre på borrelåsen på en ting der den skal være så den holder seg på plass mens man syr for å feste den permanent.
Det blir absurd mye kliss på nåla, som fører til at tråden setter seg fast.

Det en del stoffer som biltemas borrelåslim ikke egner seg til. Den PVC-belagte presenningen jeg brukte på hipsterbagen jeg lagde i fjor reagerer tydeligvis med limet på et eller annet vis, for limet herdet aldri, og begynte gradvis å renne ut over resten av bagen. Det ble, for å si det pent, noe jævla kliss og kan i praksis aldri bli fiksa.

Det beste er å unngå borrelås med lim fullstendig. Om man trenger hjelp til å få borrelåsen til å holde posisjonen (f.eks om du skal sette på et borrelåspanel på en jakke og har funnet den perfekte plasseringen og synes nåler ikke er godt egnet til å holde fast ting med), så bruk helt vanlig maskeringstape til å holde borrelåsen på plass. Du kan sy rett igjennom tapen, og fjerne den etterpå uten problemer når du har sydd ferdig.

 

[leifen]

White spirit tar det limklisset, om du er opprådd.
Betinger selvfølgelig at underlaget tåler det.

 

[AndersR]

Da må jeg fjerne borrelåsene helt, for det virker som at det er en uendelig kilde med limkliss under all borrelåsen. Klart, det er jo et alternativ. Men jeg kan ikke sy på ny borrelås igjen etterpå uten å måtte demontere hele bagen igjen, så uansett hva jeg velger så blir den ikke brukbar.

Men den gjorde nytten sin som treningsprosjekt og inspirasjon for videre prosjekter.

 

[AndersR]

Neste tips: Symaskiner og hastigheter.

Ofte reklamerer symaskinprodusenter og forhandlere med at de beste maskinene kan sy kjempefort. Dette er flott dersom du er sjef på en slavefabrikk hvor man syr kilometervis av helt enkle konstruksjoner hver eneste dag.
For vanlige mennesker som ønsker å reparere, modifisere eller lage egne ting, så er høy hastighet utelukkende negativt med mindre du kun skal sy ekstremt lange strekk , og ingenting annet. Skal du f.eks lage ditt eget sirkustelt kan det sikkert være fint å ha litt hastighet. Men ellers er det bare tull.

Skal man sy tykke, robuste materialer er kraft og kontroll langt viktigere. Og om man skal lage ting selv ønsker man presisjon og lav hastighet slik at man kan stoppe nøyaktig der man skal stoppe opp.

Med andre ord: Desto saktere maskinen går, desto enklere er det å kontrollere.
Symaskiner med motor på utsiden kan relativt enkelt gires om til å gi lavere hastighet og høyere moment, noe som er flott når man skal tvinge en nål igjennom tykke seige materialer. Og det gir uovertruffen kontroll, og føles utrolig mye tryggere i bruk for en nybegynner. Dette er standard for industrimaskiner (men være klar over at noen av disse er beregnet for ekstremt høy hastighet, sjekk hva du kjøper) og kan også sees på en del ganske gamle maskiner.
Om man skal gå fullstendig vintage kan man selvsagt kjøpe en antikk maskin uten motor, og så sette på en ekstern servomotor for å gjøre den til et stykke brukskunst.
Stort sett alle gamle maskiner og industrimaskiner kjører kraftoverføring via belter, og man kan derfor sette en hvilken som helst motor på en hvilken som helst maskin, helt uten problemer.

Jeg fikk omsider klart å gire om den største maskina mi i går, og nå kan jeg vel knapt be om å få lavere hastighet og mer kontroll. En av fordelene med slik ekstremt lav hastighet er at man vil kunne få langt mer kraft på normalt lave hastigheter når man kan la motoren snurre fortere, enn man kan når man ligger og skrubber helt i bunn av hva som er mulig, og motoren knapt nok roterer.
Som oftest syr man veldig sakte når man skal pløye igjennom svært tykke materialer, så det er greit å ha litt å gå på i slike tilfeller.
[video]https://cdn.discordapp.com/attachments/422088093257170944/596430837243838464/Lowspeed_1.mp4[/video]
i eksempelet her syr jeg igjennom en tykk gummimatte, bare for å ha noe som gir en del motstand å teste med.

 

[Aurora]

Min kjære mor, som dessverre er borte for noen år siden, var en av bygdas foretrukne sydamer på 60-tallet, og fortsatte med sømoppdrag til langt utpå 90-tallet.Hun hadde en rekke symaskiner opp gjennom årene, alle av merke Husquarna. De siste årene hadde hun en av Husquarnas supermodeller, som jeg ikke husker nummeret på, men hun gjentok flere ganger at hva angår styrke og anvendelighet, så var 2000 modellen den beste hun noensinne hadde hatt. Den tok skinn, jeansmaterialer i 3 lag , og det meste hun ellers fant det forsvarlig å by den maskinen. Hun hadde et godt forhold til agenten ( ingen pun her ) som solgte Husquarna, og da min kone og jeg etablerte oss fikset hun raskt en 2000 til oss også, for en billig penge. Det hører med til historien at da jeg tidlig på 2000-tallet en gang var innom gjenbruksstasjonen her, stor det en nokså kjent koffert på gulvet - enda en 2000. Maskinen så helt grei ut, så jeg tok den hjem og satte den på bordet - alt tilsynelatene OK, men da den hadd stått der en stund med strømmen tilkoblet begynte den å gå helt av seg selv....... Litt av clouet med 2000 modellen er at den ikke har elektronisk kontroll, men en enkel reostat og mekanisk gear, - og svært kraftig mekanikk. Problemet viste seg å være en X-kondensator til 5 kr, som sto som støydemper over pedalinngangen. VIpps - så hadde vi to... men datter ligger an til å overta den ene... så ingen ledig......
2000-modellen ble solgt i nokså stort antall, og det finnes sikkert flere brukte i omløp. En utrolig god maskin uten dikkedarer, og bygd "som en tanks..." Tror man må langt opp i prisklassene idag for å finne noe som takler tyngre ting som denne...

 

[AndersR]

Ser at det finnes 2000-modeller på finn fra 800 kroner og oppover. Og som du sier så kan de enkelt repareres om det faktisk er noe galt med de. Som oftest er det bare at folk ikke er interesserte lenger, og ikke tror at noen vil ha de, og da blir det billig.

https://www.finn.no/bap/forsale/search.html?q=husqvarna+2000+symaskin&search_type=SEARCH_ID_BAP_ALL
Vet ikke hva som er forskjellen på de ulike variantene, men som du sier skal det være gode greier.

Det kan se ut som at motoren ligger i et eget kammer utenpå basen av maskina, på baksiden. Vet du om den kan eksponeres enkelt, og om det er noe innvendig beltedrift på denne så den enkelt kan gires om?

 

[Aurora]

Motoren ligger helt riktig i en boks på baksiden, med beltedrift, men det er også et mekanisk gear som aktiveres ved å trekke ut en knapp nede rundt spolespindelen, dvs der man setter spolen for å vikle på undertråd.... da går den såååå sakte - full kontroll..

EDIT: Mulig det er bare lyssettingen som er forskjellig på de to, men både modern's og var/er sånn grå-mellomgrønne, omtrent som den 2000A som vises... tror ikke det noen særlig forskjell, for dette er rein mekanikk....
Tok en google- ser at den kom i mange modeller og farger etterhvert... Aner ikke hva som evt er forskjell....

 

[Fenalaar]

Siste maskina modern hadde, måtte jeg gi litt assistanse med, fordi det var en slik datastyrt en, med knapper til å stille inn sømbredde og annet. Hun snakka i at den var kraftigere en mye av det andre hun hadde hadd.

Forøvirig var jeg hos en kunde og hjalp til med en stor quilting-maskin. Den kunne du laste inn mønster på. Maskina kosta vel 35000 eller så...

Johan-Kr

 

[AndersR]

Datastyring er jo vel og bra det, men totalt unødvendig med mindre man skal brodere logoer og denslags som krever _helt_ andre sømtyper enn hva man trenger til vanlig reparasjoner og produksjon av ting.
Alt annet blir bare unødvendig komplisert og øker kostnaden og faren for at noe går galt.

Fin leveregel når man skal ha symaskin: Tenk som med forsterkere, at tyngre ER bedre. (gjelder vanlige husholdningsmaskiner)

Om man har plass til en maskin fastmontert i bord med ekstern motor er jo det definitivt aller best, men det er litt varierende hvor lett det er å få tak i gode modeller til fornuftig pris.

Industrimaskiner som selges billig på finn har ofte clutchmotor med 3-fas. Man bør unngå begge deler. Men er den billig nok, kan man kjøpe en ny servomotor til en drøy tusenlapp på ebay inkl frakt og moms. Det er heller ikke skummelt å kjøpe en maskin uten motor. Mange steder på nett selges løse maskiner (ofte omtalt som hoder) som er det som i praksis er selve symaskinen, men uten bord og uten motor. Bare husk at slike hoder er stort sett i støpt metall og veier enormt mye, så fraktkostnadene blir ganske voldsomme.

Siden kraftoverføring er via belter, og selve symaskinen er en "dum" enhet uten strøm tilkoblet, er det ingen problemer med å fjerne en uønsket motor og erstatte den med en annen.

Til sammenligning: Jeg bytta en 17 kilos clutchmotor med en 2 kilos servomotor som var ca like kraftig. Men MYE mer brukervennlig.

Forskjellen på en clutchmotor og en servomotor:
Clutchmotorer er typiske fabrikkmotorer. De er laget for å leve evig, men de er også tiltenkt å brukes konstant. Motoren snurrer og går hele tida så lenge den står på, og så kobles den inn med en clutch når man trykker ned pedalen.
Problemet med dette er at man i praksis ikke har hastighetsjustering. Det er enten av eller på. Evt slurring på clutchen, men det er ikke noe å basere seg på. I tillegg bråker det mye siden motoren går hele tiden.
Clutchmotorer er store og ekstremt tunge.

Servomotorer er den moderne tilnærmingen og fungerer mer som man forventer at en symaskinmotor gjør. Hastigheten reguleres med pedalen, men det er vanlig at servomotorer har justerbar makshastighet, slik at man kan endre hastighetsområdet den opererer på ved å trykke på et par knapper.
Relativt stillegående i bruk, og helt stille når den ikke går. Servomotorer er små og lette.


Selvsmørende maskiner er ikke noe man i praksis trenger til hobbybruk og er egentlig bare upraktisk siden det betyr at de har et digert oljebad under maskinen som gjør at det er stor fare for oljesøl når maskinen flyttes.
Ikke at det er noe problem (ut over de åpenbare problemene med å flytte en maskin med åpent oljebad) dersom maskinen man kjøper seg er av den selvsmørende typen, men det er ingen grunn til å jakte etter disse. Kjøper man noe kliss nytt betaler man gjerne litt ekstra for selvsmørende også, noe som bare er bortkastede penger til hobbybruk.

 

[AndersR]

Litt mer konkret:
Her er det jeg bruker. En vanlig Singer "Heavy Duty" symaskin, som selges i helt vanlige symaskinbutikker i Norge. Er på ingen måte spesielt heavy duty, men det sier vel muligens mest om hvilken standard dagens symaskiner er bygget for. Den tidligere omtalte hipsterbagen ble laget i sin helhet med denne symaskinen, men den sleit merkbart, spesielt når jeg skulle sy inn stropper i flere lag med tykk presenning. Borrelås var også ganske ille, selv uten lim. Men det gikk med et nødskrik.

Senere fikk jeg tak i en brukt industrisymaskin med såkalt "walking foot" billig på finn.no , og bytta motor på den.
Slike, ferdig oppsatt med bra motor koster fra 14000 og oppover, inkl bord, jeg betalte vel ca 5000 for min inkl ny motor og nye belter, så jeg er godt fornøyd med det.
Når det er sagt er det stor mulighet for at den til 14K er betydelig bedre. Men denne gjør jobben aldeles utmerket.



I tillegg til å være betydelig kraftigere, har industrimaskinen betydelig mer arbeidsrom innunder armen på maskina. Dette gjør det enklere å håndtere større arbeidsemner uten at det blir knot og kræsj. Helt klart en stor fordel og gjør arbeidet betydelig enklere.
I tillegg er dette altså en "walking foot" som har fordelen av at materialene klemmes skikkelig sammen og flyttes fra både topp og bunn.
Se videofila i innegg #7 for å enkelt se hvordan dette fungerer.
Fordelen med dette fremfor en vanlig symaskin med tradisjonell fot, merkes spesielt godt når man jobber med mange lag stoff oppå hverandre, eller ekstra tykke materialer.
En vanlig fot presser ned fra toppen, og transporterer fra bunnen. Dette vil kunne føre til at stoffet som ligger øverst ikke beveger seg like fort som stoffet nederst, og man ender opp med å presse en "bølge" med stoff foran foten etterhvert som dette trekkes igjennom maskina. Og da blir det mye tull. I tillegg er det vanskelig å sy skikkelig tykke stoffer med en vanlig maskin, for eksempel om man lager en kamerabag som skal ha skumpolstring sydd inn. Walking foot klemmer sammen alt stoffet når den syr, og sørger for at ting dras jevnt igjennom og at man får en stram fin søm. En vanlig maskin vil ikke klemme skummet sammen særlig godt, og man vil ende opp med at sømmen blir løs. Det er også en stor fordel at både topp og bunn brukes til å transportere stoffet, dersom man syr stoffer som har litt friksjon. Glatte stoffer vil gli fint under en vanlig fot, men stoffer som er litt grippy, f.eks skum, vinyl eller skinn, vil lett kunne henge litt igjen i en tradisjonell fot.
Industrimaskinen kan også brukes med ekstremt tykk tråd. Noe som åpner for å sy langt mer robuste sømmer enn man kan med en vanlig husholdningsmaskin.
Undertrådsspolene er betydelig større enn på en vanlig husholdningsmaskin, så man kan jobbe betydelig lengre før man må bytte spole hvis man jobber med en industrimaskin.

Som en kuriositet kan det også nevnes at det er ganske standardiserte løsninger og dimensjoner på industrisymaskiner, så svært mange deler fungerer på tvers av produsenter.


Ulemper med industrimaskiner, ihvertfall den jeg har:
Den er brutal med stoffet, så den egner seg ikke til å sy sarte tynne stofftyper med.
Den kan bare sy rett frem. Trenger jeg sikksakk, må jeg bruke den andre maskinen.
Den er helt flat i bunn. En vanlig symaskin har ofte en såkalt "friarm" som man kan tre inn for eksempel buksebein på. Dette betyr at det kreves litt planlegging om man skal sy ting som vanligvis krever slikt.
Industrimaskina bråker mer, spesielt i høy hastighet. Skal jeg sy moderat lette stoffer og lange strekk, er normalt sett den vanlige maskina til å foretrekke.
Den er stor og tung. Krever fastmontering i dedikert bord. Med servomotorer er det teknisk sett mulig å lage en løsning som gjør den "nesten portabel", men det blir fremdeles et beist av et opplegg, så det er nok like greit å bare ha den i et bord permanent.
De koster betydelig mer enn vanlige husholdningsmaskiner. En kliss ny Singer av typen jeg har bør du finne til rett under 2500 kroner kjøpt over disk i Norge.

 

[AndersR]

Som en test på hva den nye maskina ville klare å håndtere, samt som en oppgave for meg selv for å prøve nye ting, så aksepterte jeg en utfordring fra en klatreinteressert fyr på jobben. Han ønsket seg en litt stor og unik kalkpose. Ingen andre spesifikasjoner annet enn at den burde kunne lukkes, og at den burde ha et eget belte og ikke var avhengig av å hektes på klatresele.

Kalkposer er gjerne små og laget i tynne stofftyper, og med andre ord er stikk motsatt av hva jeg ønsker å lære meg.
Så jeg lagde min egen variant. Basismaterialet ble sikkerhetsbelter som jeg festet sammen og brukte det som ytterstoff. Da fikk jeg plutselig testet hvordan det var å sy i tykke lag med robuste materialer. På det meste viste det seg at i enkelte folder ble det åtte lag med sikkerhetsbelte jeg skulle sy jeg igjennom.
Det ble ikke pent, og jeg gjorde masse tabber underveis, men det funka. Og det var et morsomt prosjekt. Lærte ganske mye av det.

Kollegaen syntes den var dritkul og krevde å få kjøpe den. Det var litt artig.

 

[ePi]

Veldig kult! (Og sikkerhetsbelte er igrunnen ganske versatilt. Jeg har faktisk vært innom tanken på å lage nytt batterifeste til LiFePO-batteriet i SportsFiaten av sikkerhetsbelte, men det har foreløpig ikke materialisert seg i noe konkret)

Samboeren er relativt aktiv i det lokale husflidslaget, og ikke overraskende sliter de med skjev kjønnsfordeling. Litt mer sånt som dette tror jeg kunne hjulpet.

 

[AndersR]

Sikkerhetsbelter er praktisk til mye ja, men jeg anbefaler absolutt ikke å prøve å gjenta prosessen med å sy sammen mange belter for å lage et stort flak av det. Beltene er så fleksible at de vrir seg veldig mye i prosessen, og det er tungt å jobbe med og blir ikke særlig pent, ihvertfall om man ikke helt vet hva man driver med.

Litt mer kevlar og cordura i husfliden bør hjelpe på kjønnsfordeingen vil jeg tro.

Er det noen forslag til prosjekter som bør testes ut? Jeg prøver å lære ting, så jeg prøver å lytte til alle forslag som kan høres ut som nyttige prosjekter, enten på grunn av sluttresultatets verdi, eller på grunn av læreprosessen.