Takk for det!Nå burde de små tassene har fått nok effekt.
Gratulerer!
Geir Arne
M.h.t. effekt, trekker jeg i det daglige trolig godt under 1% av disse forsterkernes kapasitet. Jeg sitter stort sett og spiller på peiskosnivå her på arbeidsrommet mitt - og sånn sett er dette en overkill som sikkert nærmer seg galskap i manges øyne. Under demoen hos en av de mange hyggelige HFS'erne man støter på når man handler brukt, skrudde verten opp volumet skikkelig for å vise at disse forsterkerne ikke fikk åndenød med det første - mens jeg skrudde volumet ned til det knapt hørbare for å få et inntrykk av lavtspillingsegenskapene. Sikkert en noe annerledes lytteseanse for den som hadde sneket seg inn som flue på veggen.
Det er klart at lille Jeff Rowland 102 ikke hadde krefter til å dra på maksimalt - men slik jeg spiller på arbeidsrommet mitt, var ikke det noe stort poeng. Men evnen til å få frem mikrodetaljene er tydeligvis forskjellig for forskjellige effekttrinn - både når man spiller høyt og når man spiller lavt - og det ble avgjørende for mitt valg. Men det henger nok sammen med høyttalerne også. Med de langt mer spretne Epos M5 på skrivebordet, synes jeg Jeff Rowland 102 gjorde det bra også under lavtspilling - men da jeg byttet til ProAc 1SC, merket jeg gradvis at det var noe som ikke stemte. Med ProAc'ene på plass, ble avstanden til de to andre anleggene ble større - ikke mindre - og det var jo ikke meningen.
Det med varmeutvikling, størrelse og betjening er for øvrig også et stort poeng. I og med at effekttrinnene skal stå ute av øye og ute av sinn under et skrivebord - helst trangere enn trangt - var jeg ute etter noe som var smått og godt og som tålte å stå kontinuerlig slått på - og som ikke krevde noe ventilasjon av betydning. Så her var det trolig ikke noe annet enn klasse-D som var aktuelt.
