For hva min mening måtte være verdt:
Har HiFien noen fremtid? Selvfølgelig, men ikke nødvendigvis slik de av oss som har røtter tilbake til 60, 70 og åttitallet har vært vant med. Og så vidt jeg har skjønt er en stor del av dette forumets deltakere etterhvert blitt eldre herrer med sølvstenk i luggen, hvis man har hårstrå igjen. Noe jeg vel et stykke på vei fikk bekreftet i Horten for noen få uker siden.
Og sannsynligvis med tilstrekkelig økonomisk spillerom.
Men hvorfor skal HiFi på død og liv bestå slik den var dengang, og for noen fortsatt er? Er ikke HiFi kun et hjelpemiddel for en musikkopplevelse?
Hva er egentlig HiFi, er det DIN 4550, som vel var en slags definisjon en gang i tiden? Ordene High End, audiofil og alt svada-prat som skal beskrive ikke-eksisterende egenskaper til tulleprodukter har kommet til senere, ofte som ledd i litt kreativ markedsføring.
For mange HiFi-komponenter er neppe designet med skjønnhet som målsetting; store, klumpete støvsamlende og varmeutviklende metallbokser som tar opp plass i en stue eller, hos noen, et eget lytterom. Og noe omsettes til priser som egentlig er hinsides enhver fornuft når man ser på hvilke mulige egenskaper man betaler ekstra for.
Hva HiFi var, er heller ikke noe entydig begrep. Jeg har vært gjennom spolebånd, kassetter, LPer, Minidiscer, CDer og diverse digitale filformater med mange forskjellige avspillingsdingser. Selv om lydkvaliteten og utvalget aldri har vært så bra som i dag, så kan jeg vel trygt innrømme at mine lytte- og musikkopplevelser aldri har vært større enn fra kassetter på 70-tallet. Og det var en befrielse når jeg kjøpte min første CD-spiller i 1984 og endelig slapp all knitring og støy fra vinylhelvetet.
En gang i tiden var det ganske naturlig å sette seg ned å lytte til en hel LP eller lignende i sammenheng, for alternativene var jo ikke så mange. En kanal på tv, og ikke stort mer på radio - og de spilte i hvert fall ikke god musikk. Etterhvert kom ting som jobb, unger, lån og forpliktelser og forstyrret det hele.
Og nå er det jo så mange andre ting som opptar tiden; en masse søppelkanaler på tv, så mye musikk du vil ha i diverse radioapper og ikke minst et skjerm man får all mulig info og underholdning via, enten det er med en telefon, laptop eller noe større. Hvorfor skal man da prioritere å bare lytte på musikk? Musikk er det jo også nok av på Youtube og TikTok, e.l. Og millioner av lydspor er tilgjengelig på telefonen i lomma, hvorsomhelst.
Musikk betyr kanskje noe annet idag enn tidligere. En gang hadde musikk muligens er betydning i noe som man opplevde som en slags ungdomsbevegelse, godt hjulpet av tidsriktig markedsføring, og ikke bare underholdning. Det er ikke mye opprør igjen i mye av dagens musikk.
Og dette med hørsel, som ikke er hva den engang var. Skal ikke skryte på meg å ha hatt gullører noen gang, men har det i hvert fall ikke nå. Sist jeg sjekket hørte jeg 12khz, men ikke 14. Noe jeg er fornøyd med i min alder; jeg hører fortsatt gresshopper om sommeren. Men selv om jeg hører de frekvensene, så har det skjedd noe med balansen mellom lave, mellom- og høyere frekvenser. Jeg hører simpelthen mindre diskant enn tidligere, noe som har medført omprioriteringer av høyttalervalg. Jeg er blitt så gammel at jeg vel gir blaffen i om jeg har nøytrale høyttalere eller ikke, så lenge de gir meg en subjektiv tilfredsstillende lydopplevelse. Så i min stue er nå høyttalerne av merke Klipsch, og mine tidligere mer nøytrale kasser er flyttet inn til mitt sekundæranlegg i et annet rom.
Min absolutte vinner, med de begrensninger en HiFi-messe fører med seg, i Horten nå sist var JBL L100 Classic mk II, hvor mange langt dyrere kasser ikke passet min hørsel så godt.
Jeg, som gammel musikkinteressert gubbe, bruker jo heller ikke HiFiutstyr som tidligere. Jeg har f.eks. noen blåtann-bokser som jeg har stor glede av på terrassen når været tillater det til streaming av god musikk fra telefonen.
Jeg vet godt når den aktive HiFi-interessen forsvant, på slutten av 80-tallet. Jeg var i den sjappa i Ostehausgate i Oslo, som vel egentlig hadde en ganske edruelig vinkling mot det de solgte, hvor en ekspeditør, på tross av at vi var interessert i noe helt annet, kunne fortelle at hvis man ikke hadde riktige høyttalerkabler så gikk signalet så sakte at man kunne gå ved siden av det. Nei, det ble ingen handel den dagen. Eller i den butikken.
Musikkinteressen har vært der hele tiden. Det var først når lockdownperioden startet at jeg begynte å lese dette forumet for alvor. Før det hadde jeg bare sporadisk vært innom og konstatert at kabeltullingene fortsatt hadde det bra og at det fortsatt eksisterte en del voodoo.
Jeg tror konklusjonen min må bli noe sånt som at HiFi-interesse og musikklytting alltid har vært i endring, og vil fortsette med det. Hvorfor skal senere generasjoner med musikkinteresserte være opphengt i tidligere tiders dingser og lyttervaner når verden og media-tilbudene er og vil være annerledes? Hva som er mest viktig av tilbud og etterspørsel vet ikke jeg, men jeg antar det har en sammenheng. Og at HiFiens fremtid forhåpentligvis vil være annerledes enn HiFiens fortid.
Peace