Satt og leste i HiFi+ Issue 52 for å se litt nærmere på deres test av Meridian F80, da jeg ramlet over en interessant subjektiv sammenlikningstest av Velodyne DD12 (£2300 / £2900 med EQ), REL R505 (£1000) og Eclipse TD725 (£2700).
Fikk lyst å sitere noen av forfatterens (Chris Binn) subjektive lydmessige funn. Det er egentlig litt interessant at den billige REL'en utklasset den langt dyrere (nesten tre ganger så dyre) DD12 for denne forfatteren, til tross for at DD12 bruker EQ. Eller på grunn av det...? Man kan begynne å lure på om dette er nyttig utstyr, eller bare dyrt leketøy som attpåtil ikke har noen meningsfull funksjon. Som kanskje sågar i verste fall kan være en hvilepute for designerne? Et godt salgsargument for selgeren å bruse med, men er det noe godt kjøpsargument for kjøperen?
I en annen tråd her på HFS så man at en eier av en sub med slikt utstyr langt foretrakk lyden satt opp med øret heller enn "korrekt" ift dataprogrammet i sub'en.
REL floskler litt med disse EQ-apparatene som enkelte andre bruker, og sier om sine produkter ".. No phoney computers. No fussing about with a microphone and alleged "optimization" programmes that attempt to crudely approximate real world performance for REL..."
Først fra lytteinntrykkene fra den optimaliserte DD12;
I never felt that the bass timing really gelled to the same degree as the REL or Eclipse, and I find myself wondering about issues of latency in the DSP software.
Så gjør han som enkelte anbefaler her på HFS (gud bedre), bruker high-pass funksjon for å "avlaste" hovedhøyttalerne;
I tried using the high pass filter of the Velodyne to drive the main loudspeakers with very mixed results. After resetting the sub to compensate for the changes, the system was obviously able to play louder, having relieved the B&W (N805) of a certain amount of responsibility at the bass end, but the mid and top lost a lot of openness and resolution, effectively dropping a couple of notches (!) in overall performance, and sounding rather, dare I say it, digital.
Så til sammenlikningen med REL til 1/3-del av prisen, og uten noen "phoney computers";
The comparison (Velodyne vs REL) was interesting. With slightly less authority in the very deep bass, the R505 did sound a little more relaxed and open, and fractionally more in character with the B&W's, leading to a better sense of integration.
The character and colour of bass instruments was much more apparent, and the benefits of increased scale added an extra dimension to the music, in particular orchestral performances. The enhancement of timing and rhytmic expression offered far more insight into the structure and musical patterns within a track, be it as simple as the Art Pepper Quintet on Smack Up or the intricasies of densely recorded multi-tracked recordings.
Dette er altså subjektive lytteinntrykk, riktignok fra en erfaren og grundig journalist, så andre kan oppleve disse produktene på andre måter. Men det er interessant å legge merke til HVILKE kvaliteter ved musikkgjengivelsen han fokuserer på; ikke hovedsaklig kvantitative banaliteter som mer eller mindre bass og "trøkk", men KVALITETEN på reproduksjonen av instrumenter ut ifra et ståsted for high fidelity lydreproduksjon. Hva høres mest ut som de virkelige instrumentene? Hvilke apparater har hvilke musikalske kvaliteter osv. Testene i Hifi+ bærer ofte preg av morsomme, lærerike og virkelig meningsfylte innfallsvinkler til hvordan et apparat (i dette tilfelle en subwoofer) kan øke kvaliteten på lydreproduksjonen, og forsåvidt uten noe problem også senke kvaliteten.
Mvh Vidar P
Fikk lyst å sitere noen av forfatterens (Chris Binn) subjektive lydmessige funn. Det er egentlig litt interessant at den billige REL'en utklasset den langt dyrere (nesten tre ganger så dyre) DD12 for denne forfatteren, til tross for at DD12 bruker EQ. Eller på grunn av det...? Man kan begynne å lure på om dette er nyttig utstyr, eller bare dyrt leketøy som attpåtil ikke har noen meningsfull funksjon. Som kanskje sågar i verste fall kan være en hvilepute for designerne? Et godt salgsargument for selgeren å bruse med, men er det noe godt kjøpsargument for kjøperen?
I en annen tråd her på HFS så man at en eier av en sub med slikt utstyr langt foretrakk lyden satt opp med øret heller enn "korrekt" ift dataprogrammet i sub'en.
REL floskler litt med disse EQ-apparatene som enkelte andre bruker, og sier om sine produkter ".. No phoney computers. No fussing about with a microphone and alleged "optimization" programmes that attempt to crudely approximate real world performance for REL..."
Først fra lytteinntrykkene fra den optimaliserte DD12;
I never felt that the bass timing really gelled to the same degree as the REL or Eclipse, and I find myself wondering about issues of latency in the DSP software.
Så gjør han som enkelte anbefaler her på HFS (gud bedre), bruker high-pass funksjon for å "avlaste" hovedhøyttalerne;
I tried using the high pass filter of the Velodyne to drive the main loudspeakers with very mixed results. After resetting the sub to compensate for the changes, the system was obviously able to play louder, having relieved the B&W (N805) of a certain amount of responsibility at the bass end, but the mid and top lost a lot of openness and resolution, effectively dropping a couple of notches (!) in overall performance, and sounding rather, dare I say it, digital.
Så til sammenlikningen med REL til 1/3-del av prisen, og uten noen "phoney computers";
The comparison (Velodyne vs REL) was interesting. With slightly less authority in the very deep bass, the R505 did sound a little more relaxed and open, and fractionally more in character with the B&W's, leading to a better sense of integration.
The character and colour of bass instruments was much more apparent, and the benefits of increased scale added an extra dimension to the music, in particular orchestral performances. The enhancement of timing and rhytmic expression offered far more insight into the structure and musical patterns within a track, be it as simple as the Art Pepper Quintet on Smack Up or the intricasies of densely recorded multi-tracked recordings.
Dette er altså subjektive lytteinntrykk, riktignok fra en erfaren og grundig journalist, så andre kan oppleve disse produktene på andre måter. Men det er interessant å legge merke til HVILKE kvaliteter ved musikkgjengivelsen han fokuserer på; ikke hovedsaklig kvantitative banaliteter som mer eller mindre bass og "trøkk", men KVALITETEN på reproduksjonen av instrumenter ut ifra et ståsted for high fidelity lydreproduksjon. Hva høres mest ut som de virkelige instrumentene? Hvilke apparater har hvilke musikalske kvaliteter osv. Testene i Hifi+ bærer ofte preg av morsomme, lærerike og virkelig meningsfylte innfallsvinkler til hvordan et apparat (i dette tilfelle en subwoofer) kan øke kvaliteten på lydreproduksjonen, og forsåvidt uten noe problem også senke kvaliteten.
Mvh Vidar P