Heist-filmar

[Tweedjakke]

Selv barnehagebarn snakker om tyveriet

Juveltyveriet i Louvre minner nifst om det som skjer på film.

www.nrk.no

Inspirert av det spektakulære tjuveriet i Louvre, byrja eg å tenkja på gode «heist»-filmar. Dei eg kjem på, og har sett, er

The Thomas Crown Affair (Steve McQueen)
The Italian Job (1969, ikkje den dårlege remaken)
The Heist
Ocean's-serien (her har eg ikkje sett Ocean's 8)
Usual Suspects

Alle desse er eigentleg favorittar, eller iallfall på top-100-lista mi.

Så er det sjølvsagt ei lang rekkje med filmar av typen «heist gone wrong» (særleg Heat og Reservoir Dogs), og filmar som har mange av elementa i sjangeren utan å eigentleg vera der: alt av David Mamet (særleg The Spanish Prisoner), Memento, Basic, Knives Out-serien, typiske leigemordarfilmar.

Men, kom an, kva er gode tips til «heist»-filmar? Gjerne der så få som mogleg døyr.

 

[Entropy]

Reservoir dogs.
A fish called wanda.

Også kansje ikke en heist film slik du tenker, men danny og fasanjakten er jo litt artig tyverifilm hvor ingen dør tror jeg

Edit: Ser nå at innlegget ditt nevnte reservoir dogs osv som litt på siden så da legger jeg til:
Snatch
The Bank Job
Hodejegerne
Inception (kvalifiserer kansje også)

Dersom sjangeren fenger nok til serier er jo selvsagt spanske papirhuset å anbefale og ikke minst franske Lupin.

 

[Vicarious]

Heat.

 

[Harry Stoteles]

Ronin, men der er det nok litt dreping.

Spørsmålet fikk meg til å tenke på forskjellen mellom heist-filmer og filmer med en eller annen MacGuffin, dvs som beskriver jakten på et eller annet som publikum ikke bryr seg om. Det er kanskje litt glidende overganger mellom sjangrene. Egentlig også fullt mulig at ikke Ronin kvalifiserer.

 

[aam01]

Det er vanskelig å komme utenom denne når det gjelder klassiske heist-filmer. Big Deal on Madonna Street - Wikipedia

Mario Monicelli`s klassiker som også ble Oscarnominert som beste fremmedspråklige film. Musikken i filmen er også interessant og la grunnlaget for bruk av jazz i senere europeisk film. Filmen er fortsatt verdt å se.

 

[Vicarious]

Olsenbanden

 

[Tweedjakke]

Takk for tips, alle saman! Heat og Reservoir Dogs er filmar eg likte godt, men har aldri rekna dei som «heist»-filmar fordi dei meir handlar om det som skjer etterpå, utan den lette briljansen eg koplar til sjangeren. Det same kan ein sikkert seia The Italian Job, men der tolkar eg slutten mest som ein vits.

Olsenbanden – definitivt. Sjølv om eg aldri har likt dei særleg godt.

Ronin, men der er det nok litt dreping.

Spørsmålet fikk meg til å tenke på forskjellen mellom heist-filmer og filmer med en eller annen MacGuffin, dvs som beskriver jakten på et eller annet som publikum ikke bryr seg om. Det er kanskje litt glidende overganger mellom sjangrene. Egentlig også fullt mulig at ikke Ronin kvalifiserer.

Eg skal ikkje gje meg inn å koma med presise sjangerdefinisjonar, og navigerer i dette landskapet på intuisjon. For meg grip Ocean's-filmane det eg oppfattar som essensen i heist-filmar: Den intrikate planen og planlegginga, så eit eller anna element som forpurrar, så ein plot-twist der meininga i alt det føregåande vert snudd om.

Slike twists vert jo brukte i mange sjangrar, så det er kanskje ikkje heilt definerande, men samtidig er det ofte den som løfter filmen frå triviell til interessant. The Usual Suspects ein av mine favorittar: Vi trur at vi følgjer planane til den utspekulerte Kayser Söse, før slutten tvingar oss til å tenkja omatt og omatt på kva som eigentleg skjedde; kva vi veit som «sant» og kva vi berre trudde vi forstod. Det er også grunnen til at eg tek med Memento på «nesten».

Knives out og Basic (også på «nesten») følgjer jo denne strukturen. Vi trur vi følgjer ei tilsvarande handling, denne gongen ikkje som plan-utføring, men som i kriminalmysteriets gradvise baklengsopprulling, og så vert heile forståinga snudd om på slutten.

Eg trur godt at Ronin kan vera innafor sjølv ein streng definisjon. Eg såg filmen for mange år sidan, og hugsar at eg likte han godt (eg liker mykje av det Mamet har hatt fingrane i), men måtte lesa synopsis på Wikipedia for å hugsa handlinga. I ein utvida definisjon er mange filmar med militært tema (td. slutten på Inglorious Basterds og heile Ørneredet) også i slekt med heist-filmane.

@aam01: Takk for tips! Den må eg sjå. Eg er diverre alt for anglo-amerikansk når det kjem til film: særleg fransk og italiensk film er eg analfabet på.

 

[Tweedjakke]

Snatch
The Bank Job
Hodejegerne
Inception (kvalifiserer kansje også)

Dersom sjangeren fenger nok til serier er jo selvsagt spanske papirhuset å anbefale og ikke minst franske Lupin.

Takk! Har sett Snatch og The Bank Job, veldig gode båe to. Hodejegerne har eg berre lese: får litt makk av Nesbø, men boka fekk eigentleg bra til sjangeren i bokform; det er ikkje så lett (ikkje direkte, iallfall. Men Henrik H. Langeland har ofte plot som verkar veldig inspirerte av heist-filmar).

Inception har eg faktisk ikkje sett. Rart, eigentleg, eg har likt alt eg har sett av Nolan (bortsett frå Tenet, som eg ikkje fekk til). Papirhuset og Lupin på lista!

 

[Vicarious]

Entrapment.

 

[joha]

Hvis du er interessert i TV-serier også, så har du jo Money Heist (La Casa de Papel).

Kanskje mer rettet mot den yngre garde, men likte den jeg.

 

[DagT]

The Sting?

Ellers var vel seriene med Helgenen og Arsen Lupin innom det samme.

 

[bambi]

Ronin, men der er det nok litt dreping.

Spørsmålet fikk meg til å tenke på forskjellen mellom heist-filmer og filmer med en eller annen MacGuffin, dvs som beskriver jakten på et eller annet som publikum ikke bryr seg om. Det er kanskje litt glidende overganger mellom sjangrene. Egentlig også fullt mulig at ikke Ronin kvalifiserer.

Ronin har jeg ikke sett på lenge, men det er en film jeg kunne tenkt meg et gjensyn med. Husker den både for et sterkt skuespillerlag, at det er en øh, "Euro-thriller" som jeg er veldig glad i, og for ganske spektakulær bilkjøring.

 

[bambi]

Ellers er nevnte HEAT allerede en av mine all time favorittfilmer. Det er liksom noe eksistensielt over den som jeg innbiller meg sier noe om det å være menneske og valgene man tar, også er den bare helt utrolig bra laget i mine øyne.

 

[Voff]

Ellers var vel seriene med Helgenen og Arsen Lupin innom det samme.

...og Raffles for de som husker den...

 

[Tweedjakke]

Ronin har jeg ikke sett på lenge, men det er en film jeg kunne tenkt meg et gjensyn med. Husker den både for et sterkt skuespillerlag, at det er en øh, "Euro-thriller" som jeg er veldig glad i, og for ganske spektakulær bilkjøring.

Som eit lite sidespor, kva legg du i "euro-thriller"? At handlinga går føre seg i Europa (sjølv om det er ein amerikansk film), eller noko meir eksistensielt?

Elles einig med Heat. Eg veit ikkje om filmen verkeleg er så eksistensiell, eller om han berre greier å overtyda meg om at han er det. Det er forresten forbausande kor mange toppfilmar som kom i 1995 (Heat, Usual Suspects, Seven, Strange Days ++)

 

[bambi]

Som eit lite sidespor, kva legg du i "euro-thriller"? At handlinga går føre seg i Europa (sjølv om det er ein amerikansk film), eller noko meir eksistensielt?

Elles einig med Heat. Eg veit ikkje om filmen verkeleg er så eksistensiell, eller om han berre greier å overtyda meg om at han er det. Det er forresten forbausande kor mange toppfilmar som kom i 1995 (Heat, Usual Suspects, Seven, Strange Days ++)

Ja, helt riktig. Aller helst at den er filmet på location i Europa, men det strekker seg egentlig bortenfor bare det å være en thriller også, selv om thrillere kanskje er favorittfilmsjangeren min. Det er så mange filmer som er filmet forskjellige steder i USA og resirkulerer mange av de kjente landemerkene, så jeg syns det er veldig forfriskende når vi får se "nye" steder i Europa på film også. En annen favorittfilm-type jeg har er filmer som viser snødekte landskaper. Det er jo film, så det visuelle har jo mye å si. Og snø tar seg bare fordømt godt ut på lerretet, om man spør meg.

Det er jo sikkert mulig å tolke HEAT på mange forskellige måter, men enten man vil eller ikke så inneholder jo historien noen veiskiller og veldig skjebnesvangre valg for nesten alle de involverte, men kanskje særlig Neil, rollefiguren til De Niro på slutten av filmen hvor han tilsynelatende er "home free", men bare ikke kan la ting være som de er og bestemmer seg for å ta en avstikker og ordne en siste ting. Men der jeg ser noe dypt og eksistensielt, andre kanskje bare ser en actionfilm med heftige skytescener og kul lyssetting. For meg har den iallfall denne dimensjonen.
Og det kan hende jeg bare er nostalgisk men jeg tenker også at 90-tallet var et godt tiår for film. Jeg husker ikke 1995 spesielt, men når du nevner The Usual Suspects og Seven husker jeg jo at de kom omtrent samtidig og gikk rett hjem.

 

[Entropy]

Hvis du er interessert i TV-serier også, så har du jo Money Heist (La Casa de Papel).

Kanskje mer rettet mot den yngre garde, men likte den jeg.

Er det samme som papirhuset eller noe annet i samme univers?

 

[Tweedjakke]

Og det kan hende jeg bare er nostalgisk men jeg tenker også at 90-tallet var et godt tiår for film. Jeg husker ikke 1995 spesielt, men når du nevner The Usual Suspects og Seven husker jeg jo at de kom omtrent samtidig og gikk rett hjem.

Eg har også lurt på om det er ein solid dose nostalgi; fram til eg var 15 var filmkonsumet begrensa til ca. dei hauggamle greiene som gjekk på NRK pluss kanskje maks 10 filmar i året (VHS og toppen to turar på kino).

Midt på 1990-talet eksploderte dette universet, eg og ein kamerat såg haugevis med film (faren hadde parabol med filmkanalar og VHS), også nyare ting. Så det er ikkje så rart at eg tidfester ein revolusjon til dei åra. Men ut over det meiner eg det faktisk var mykje god kvalitet.

 

[Makrellen]

Butch Cassidy and the Sundance Kid (1969)

Muligens litt på siden, da det er flere robberier og ikke bare ett. Men veldig bra film om "outlaw" figuren fra det klassiske ville vesten i møte med den moderne tid.

 

[Moiz Audio]

to live and die in l.a


musikk fra wang chung

 

[bambi]

Eg har også lurt på om det er ein solid dose nostalgi; fram til eg var 15 var filmkonsumet begrensa til ca. dei hauggamle greiene som gjekk på NRK pluss kanskje maks 10 filmar i året (VHS og toppen to turar på kino).

Midt på 1990-talet eksploderte dette universet, eg og ein kamerat såg haugevis med film (faren hadde parabol med filmkanalar og VHS), også nyare ting. Så det er ikkje så rart at eg tidfester ein revolusjon til dei åra. Men ut over det meiner eg det faktisk var mykje god kvalitet.

Må si meg enig i at det faktisk var veldig mye bra film på 90-tallet når jeg tenker meg om. Jeg startet VHS karrieren min på ungdomsskolen på slutten av 80-tallet, og selv om det var en del godbiter da også så var nok mye av det ganske tøysete og spekulativt. Kanskje filmbransjen ble litt mer voksen på 90-tallet, etter at den først hadde en leken periode på 80-tallet med innføringen av VHS som gjorde at man ikke var avhengig av kinoer lenger for å få distribuert filmer?