|
Har rør en optimal arbeidstemperatur?
- Trådstarter 32bit
- Startdato
Vrien problemstilling. Katoden på eit vanleg rør (EL 34, 6L6, 6550, ECC 83 etc) skal ha ein temperatur på ca 830 grader for å fungere, men resten av røret bør strengt tatt vere så kaldt som mogleg! Til varmare røret er til meir utvidar metallet seg og dette vil utan tvil verke på rørkonstantane som t.d. forsterkningsfaktor, indre motstand og steilhet. Også på kapasiteten mellom elektrodane. Dessutan vil røret generere meir eigenstøy (susing o.l.) viss det er veldig varmt. Kan hende det må bli svært varmt før dette vert målbart for ikkje å snakke om høyrbart, men i prinsippet vil det vere slik.
Nokre rør berekna for ultrahøg frekvens (mikrobølger) vart kjølte ned i flytande helium for å ha lågast mogleg eigenstøy. Lite truleg nokon aktuell framgansmåte for audiorør, men det illustrerer poenget.
Nokre rør berekna for ultrahøg frekvens (mikrobølger) vart kjølte ned i flytande helium for å ha lågast mogleg eigenstøy. Lite truleg nokon aktuell framgansmåte for audiorør, men det illustrerer poenget.
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 52
- Antall liker
- 0
Heisann
Er ikke 100% sikker på om jeg har forstått spm. ditt men våger meg likevell på et svar.
Har rør en optimal arbeidstemperatur: JA! Alle rør er laget for å fungere optimalt under gitte toleranser. Riktig spenning på de aktive deler og på gløding gjør at røret fungerer som det er tiltenkt og at det har tiltenkt levetid. Det finnes et mylder av konstruksjoner som benytter rørene under forskjellige/varierende arbeidsbetingelser, men de aller fleste ligger innefor det som er optimalt.
Om en komponent i kretsen rundt røret blir for varm p.g.a for lite kjøling kan denne kanskje endre verdi og gi feile spenninger etc hvilket kan føre til havari. I de fleste konstruksjoner går også lydsignalet gjennom passive komponenter som også påviker lyden.
Av utgangsrør har jeg mest erfaring med EL34 og 6556/KT88. Man kan oppleve noe endring i lyd hvis man beveger seg fra nedre del til øvre del av det spektert som røret skal biasjusteres til ( tomgangspenning ) men dette er den eneste spennngen man normalt kan justere selv. Dette varierer også litt fra rørmerke til merke.
AV små-doble trioder som ECC83/82/81 og ECC88 etc ( mye brukt) i linjetrinn og riaa trinn er det sjelden man kan justere spenninger. Også på disse er det gitte arbeidsbetingelser, men endring i lyd i f.eks en forforsterker ved varme tror jeg helst gjelder passive komponenter som kondesatorer etc i kretsen.
Vet ikke om du bli noe klokere av dette, men det kan sikket utdypes av andre tekniske annlagte medlemmer.
Atle
Er ikke 100% sikker på om jeg har forstått spm. ditt men våger meg likevell på et svar.
Har rør en optimal arbeidstemperatur: JA! Alle rør er laget for å fungere optimalt under gitte toleranser. Riktig spenning på de aktive deler og på gløding gjør at røret fungerer som det er tiltenkt og at det har tiltenkt levetid. Det finnes et mylder av konstruksjoner som benytter rørene under forskjellige/varierende arbeidsbetingelser, men de aller fleste ligger innefor det som er optimalt.
Om en komponent i kretsen rundt røret blir for varm p.g.a for lite kjøling kan denne kanskje endre verdi og gi feile spenninger etc hvilket kan føre til havari. I de fleste konstruksjoner går også lydsignalet gjennom passive komponenter som også påviker lyden.
Av utgangsrør har jeg mest erfaring med EL34 og 6556/KT88. Man kan oppleve noe endring i lyd hvis man beveger seg fra nedre del til øvre del av det spektert som røret skal biasjusteres til ( tomgangspenning ) men dette er den eneste spennngen man normalt kan justere selv. Dette varierer også litt fra rørmerke til merke.
AV små-doble trioder som ECC83/82/81 og ECC88 etc ( mye brukt) i linjetrinn og riaa trinn er det sjelden man kan justere spenninger. Også på disse er det gitte arbeidsbetingelser, men endring i lyd i f.eks en forforsterker ved varme tror jeg helst gjelder passive komponenter som kondesatorer etc i kretsen.
Vet ikke om du bli noe klokere av dette, men det kan sikket utdypes av andre tekniske annlagte medlemmer.
Atle
Litt OT, men Eimac ble en gang spurt om rør kunne får for mye kjøling. Svaret var nei. En måtte bare passe på at det ikke ble blåst ut av sokkelen. Varme er den faktoren som mest reduserer levetiden på elektronikk. Ser bort i fra vibrasjoner siden vi stort sett har et stabilt miljø her.
Ellers har du fått gode svar tidligere i tråden
Ellers har du fått gode svar tidligere i tråden
- Ble medlem
- 18.02.2003
- Innlegg
- 1.853
- Antall liker
- 3.853
Hvilke endringer snakker vi om, etter din erfaring?Telefunken skrev:
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 52
- Antall liker
- 0
Heisann
I en typisk EL34 forsterker med manuell biasjustering er det vanlig at bias skal justeres til ca 40ma. Bias kan f.eks skrues opp til 50ma som er temmelig nært maximum. I mitt tilfelle eksperimenterte jeg mye med en Anthem AMP1. Endring i lyd vil jeg betegne som fra noe kald/hard lyd til litt varmere mykere lyd. Prøvde diverse rør som Tesla/Svetlana/EH og Phillips ( østeuropeiske ) Det kan oppleves som om de forkjellige rørene hadde litt forkjellig ulikt idalpungt.
Har erfaring med GE6550/Sovtek6550/Svetlana6550c/KT88/EH-KT88/EI KT90 og Valve art KT88 i forsterkere som SF Power2 / Grant GM100a og sist ( lengst ) MFA120m. Også her er det små forskjeller som kan registreres. Emnet er masse omtalt på Audioasylum.com/tubes. Et rør som f.eks KT90 må gjerne ha litt høy bias for å låte "riktig". For 6550/KT88/90 er det normalt at bias ligger rundt 60-65ma.
Var i grunnen mer bevist på forskjellen da jeg brukte EL34 - hadde kanskje mer kløre i fingrene også på den tid. På nattestid på lavt volum syntes jeg det låt fint med høy biaspenning mens til vorspiel volum låt best med litt lavere spenning, som om forsterkeren orket litt mer.
Vet ikke om det hjalp så mye ?
Atle
I en typisk EL34 forsterker med manuell biasjustering er det vanlig at bias skal justeres til ca 40ma. Bias kan f.eks skrues opp til 50ma som er temmelig nært maximum. I mitt tilfelle eksperimenterte jeg mye med en Anthem AMP1. Endring i lyd vil jeg betegne som fra noe kald/hard lyd til litt varmere mykere lyd. Prøvde diverse rør som Tesla/Svetlana/EH og Phillips ( østeuropeiske ) Det kan oppleves som om de forkjellige rørene hadde litt forkjellig ulikt idalpungt.
Har erfaring med GE6550/Sovtek6550/Svetlana6550c/KT88/EH-KT88/EI KT90 og Valve art KT88 i forsterkere som SF Power2 / Grant GM100a og sist ( lengst ) MFA120m. Også her er det små forskjeller som kan registreres. Emnet er masse omtalt på Audioasylum.com/tubes. Et rør som f.eks KT90 må gjerne ha litt høy bias for å låte "riktig". For 6550/KT88/90 er det normalt at bias ligger rundt 60-65ma.
Var i grunnen mer bevist på forskjellen da jeg brukte EL34 - hadde kanskje mer kløre i fingrene også på den tid. På nattestid på lavt volum syntes jeg det låt fint med høy biaspenning mens til vorspiel volum låt best med litt lavere spenning, som om forsterkeren orket litt mer.
Vet ikke om det hjalp så mye ?
Atle
- Ble medlem
- 18.02.2003
- Innlegg
- 1.853
- Antall liker
- 3.853
Det hjalp veldig! Takk for fyldig og informativt svar. Jeg skal eksperimentere litt med dette, og se hva som skjer.Telefunken skrev:
Hilsen Egil
- Ble medlem
- 18.02.2004
- Innlegg
- 52
- Antall liker
- 0
Hei igjen
Eksperimentering er gøyt og lærerikt det. Et par gode råd er på sin plass:
- Sjekk gjerne ut hva andre har erfart på Audioasylum e.l sider - da gjerne med referanse til ditt utstyr og dine rørtyper. Noen rør tåler ikke like mye "juling" som andre etc.
- Sjekk ut manulen til ditt utstyr - om det står noe info der, hva som er optimalt og evt maxverdier.
- Bruk skikkelig multimeter etc. Noe utstyr har innebygget meter og annet har dioder som lyser/slukker evt endrer farge ved gitte verdier. Det er bedre å stole på et godt multimeter.
- Forsiktig må man være. Det er seriøse spenninger i en rørforsterker og ved DC-likestrøm "henger du fast". Spenningene det refereres til er gjerne ved et målepungt via en solid motstand slik at du gjerne måler f.eks 1/10 av reel spenning til røret. Unner ikke noen å få støt
Lykke til
Atle
OBS - Litt av grunnen til at det er lurt å gjøre sine undersøkelser før eksperimentering er å ha noen konstanter og fakta på papiret. Jeg er bare en ufaglært-overengasjert-storbruker av rør så en del av mine ord og utrykk innen el-faget er ikke nødvendigvis alltid riktige. Syntes det er på sin plass å gjøre oppmerksom på dette - det er også derfor jeg av og til referer til enkelte andre brukere på forumet som jeg vet kan faget.
Eksperimentering er gøyt og lærerikt det. Et par gode råd er på sin plass:
- Sjekk gjerne ut hva andre har erfart på Audioasylum e.l sider - da gjerne med referanse til ditt utstyr og dine rørtyper. Noen rør tåler ikke like mye "juling" som andre etc.
- Sjekk ut manulen til ditt utstyr - om det står noe info der, hva som er optimalt og evt maxverdier.
- Bruk skikkelig multimeter etc. Noe utstyr har innebygget meter og annet har dioder som lyser/slukker evt endrer farge ved gitte verdier. Det er bedre å stole på et godt multimeter.
- Forsiktig må man være. Det er seriøse spenninger i en rørforsterker og ved DC-likestrøm "henger du fast". Spenningene det refereres til er gjerne ved et målepungt via en solid motstand slik at du gjerne måler f.eks 1/10 av reel spenning til røret. Unner ikke noen å få støt
Lykke til
Atle
OBS - Litt av grunnen til at det er lurt å gjøre sine undersøkelser før eksperimentering er å ha noen konstanter og fakta på papiret. Jeg er bare en ufaglært-overengasjert-storbruker av rør så en del av mine ord og utrykk innen el-faget er ikke nødvendigvis alltid riktige. Syntes det er på sin plass å gjøre oppmerksom på dette - det er også derfor jeg av og til referer til enkelte andre brukere på forumet som jeg vet kan faget.
Okey!
Jeg mener at forforsterkern hadde for lite kjøling den ble glovarm. Og dette medførte igjen tror jeg at at det ble en flat lyd.... Jeg har nå byttet rør og gitt forforsterkeren mere kjøling. Nå er dynamikken tilbake. Har tenkt meg og prøve tilbake med de andre rørene for og høre om dynamikken er der også. Kan rørene ha tat skade av noen uker med veldig varmt rundt seg?
Mvh
Jeg mener at forforsterkern hadde for lite kjøling den ble glovarm. Og dette medførte igjen tror jeg at at det ble en flat lyd.... Jeg har nå byttet rør og gitt forforsterkeren mere kjøling. Nå er dynamikken tilbake. Har tenkt meg og prøve tilbake med de andre rørene for og høre om dynamikken er der også. Kan rørene ha tat skade av noen uker med veldig varmt rundt seg?
Mvh
Alle elektronikk tar skade av for høg temperatur. I værste fall kan du brenne av trafoer eller motstandar og kondensatorar. I beste fall forkortar du levetida, særleg på elektrolyttar og på rør.
Temperaturen på røret har nok ein viss innverknad på lyden, men effekten av å stille bias opp og ned som er omtalt i dei siste innlegga i denne tråden, har ikkje noko med endra temperatur i røret å gjere. Stiller du bias ned (kaldare rør - mindre tomgangsstraum) flytter du arbeidspunktet til røret til eit område på rørkarakteristikken som er mindre lineært. Du endrar arbeidspunktet frå klasse A mot klasse AB eller vidare i retning av klasse B. Forvrenginga aukar -særleg når du spelar svakt - men du kan også få ut meir effekt viss dei andre komponentane i forsterkaren er dimensjonert for det.
Levetida på røra aukar.
Skrur du bias opp, kjem du som regel til det mest lineære området til røret. Forvrenginga går ned, lyden vert varm og god, men effekttapet i røret er også større og du reduserer levetida.
Skrur du bias langt ned og får ein svært hard og kald lyd, men også kalde rør, så vil lyden vere akkurat den same om du pakkar inne røra slik at dei ikkje får kjøling i det heile og vert temmeleg varme.
Rett bias er alltid eit kompromiss mellom akseptabel effekt, forvrenging og levetid på røra.
Temperaturen på røret har nok ein viss innverknad på lyden, men effekten av å stille bias opp og ned som er omtalt i dei siste innlegga i denne tråden, har ikkje noko med endra temperatur i røret å gjere. Stiller du bias ned (kaldare rør - mindre tomgangsstraum) flytter du arbeidspunktet til røret til eit område på rørkarakteristikken som er mindre lineært. Du endrar arbeidspunktet frå klasse A mot klasse AB eller vidare i retning av klasse B. Forvrenginga aukar -særleg når du spelar svakt - men du kan også få ut meir effekt viss dei andre komponentane i forsterkaren er dimensjonert for det.
Levetida på røra aukar.
Skrur du bias opp, kjem du som regel til det mest lineære området til røret. Forvrenginga går ned, lyden vert varm og god, men effekttapet i røret er også større og du reduserer levetida.
Skrur du bias langt ned og får ein svært hard og kald lyd, men også kalde rør, så vil lyden vere akkurat den same om du pakkar inne røra slik at dei ikkje får kjøling i det heile og vert temmeleg varme.
Rett bias er alltid eit kompromiss mellom akseptabel effekt, forvrenging og levetid på røra.
Bare noen små oppklaringer..................
Tror nok de fleste her vet hva de snakker om, men for uinvidde kan det være greit:
Bias er betegnelsen på den negative spenningen på g1 (styregitter) i forhold til katoden (k).
Jo mer negativ spenning mellom g1 og k, jo mindre strøm går det i røret. Det er altså alltid snakk om negativ spenning. Derfor kan det være fort gjort å gå litt i surr når en sier høyere spenning. En må vite polariteten og verdien.
Nesten alltid måles hvilestrømmen (som bestemmes av spenningen mellom g1 og k) over en katodemotstand. Denne motstanden sitter mellom katode og jord. Vil alltid være positiv. Hvis ikke manual beskriver hva som skal måles, må en finne verdien av katodemotstanden for å kalkulere strømmen.
Til alle som har lyst til å bygge selv eller bare ønsker å eksperimentere litt med det andre har bygd: Kjøp et multimeter (de GULE er best) og gjerne noen bøker om rørforsterkere. Demostenes har et bra utvalg. Sjekk også elektor electronics.
Tror nok de fleste her vet hva de snakker om, men for uinvidde kan det være greit:
Bias er betegnelsen på den negative spenningen på g1 (styregitter) i forhold til katoden (k).
Jo mer negativ spenning mellom g1 og k, jo mindre strøm går det i røret. Det er altså alltid snakk om negativ spenning. Derfor kan det være fort gjort å gå litt i surr når en sier høyere spenning. En må vite polariteten og verdien.
Nesten alltid måles hvilestrømmen (som bestemmes av spenningen mellom g1 og k) over en katodemotstand. Denne motstanden sitter mellom katode og jord. Vil alltid være positiv. Hvis ikke manual beskriver hva som skal måles, må en finne verdien av katodemotstanden for å kalkulere strømmen.
Til alle som har lyst til å bygge selv eller bare ønsker å eksperimentere litt med det andre har bygd: Kjøp et multimeter (de GULE er best
) og gjerne noen bøker om rørforsterkere. Demostenes har et bra utvalg. Sjekk også elektor electronics.