Lyttet til diverse Dynaudios nylig (Soundgarden) og tittet deretter på Dynaudios hjemmeside, og det ser visst ut som at "nye", kinesiskeide Dynaudio har kastet huslyden og arven fra Ejvind Skaaning på båten:
Konsekvens? Den overdempede, deilige Dynaudio-sounden er erstattet av en mer markedsvennlig(?) mainstream-klang, med lettdreven livlighet og stort headroom, og med et hav av overtydelige detaljer, inkludert allskens kunstige detaljer fra udempede forvregninger.
Gitt tilstrekkelig potent forsterkeri, var gammel Dynaudio av den sjeldne typen høyttalere man kunne lytte til i time etter time etter time, uten andre bekymringer enn at øl er irriterende vanndrivende. Nye Dynaudio har visst mistet denne unikheten, så da blir det vel å sjekke ut Harbeth eller noe slikt i stedet?
Andre med liknende erfaringer?
- fra store Ø75-100m voicecoiler med innvendig magnet og god varmebortledningsevne, til vanlige 38-55mm vc's med stor utvendig magnet.
- fra tung, elektromagnetisk dempende og varmebortledende aluminium-vc-former, til lett og livlig glassfiber.
- fra motorer med høy Qes, kort slaglengde og trange, stive oppheng med lav Cms og høy Rms, til høy motorkraft, stor slaglengde og romslig, sloppy oppheng.
- fra tykk poly-membran, til tynn.
Konsekvens? Den overdempede, deilige Dynaudio-sounden er erstattet av en mer markedsvennlig(?) mainstream-klang, med lettdreven livlighet og stort headroom, og med et hav av overtydelige detaljer, inkludert allskens kunstige detaljer fra udempede forvregninger.
Gitt tilstrekkelig potent forsterkeri, var gammel Dynaudio av den sjeldne typen høyttalere man kunne lytte til i time etter time etter time, uten andre bekymringer enn at øl er irriterende vanndrivende. Nye Dynaudio har visst mistet denne unikheten, så da blir det vel å sjekke ut Harbeth eller noe slikt i stedet?
Andre med liknende erfaringer?
