Å dra fram NWO begynner vel snart å bli den moderne ekvivalenten til å "Hitle" en tråd...

Fram med sølvfoliehattene osv...
De rød-grønne har en utopisk løsning for å handtere samfunnets problemer - avgiftsbelegg, så er det ikke lengre et problem. En ser dette i forhold til alkoholkonsum, bilkjøring, for høyt personlig forbruk osv., osv.
Det som de (politikerene) stort sett behendig lurer under teppet, er det faktum at for at avgifts-/prisregulering av bruk/forbruk/misbruk skal fungere, så må en ta
priselastisiteten i betraktning. Dvs hvor mye en prisendring vil endre forbruket/etterspørselen. I den grad det er snakk om nødvendighetsgoder (forbrukeren har ikke noe valg - en
må ha dette), så fungerer en avgiftsleggning bare som et øket skatte- og avgiftstruykk - forbruket endres ikke vesentlig. Der det er snakk om "frivillig" konsum - dvs unødvendige varer - der vil en avgiftsøkning normalt fungere slik at etterspørselen/bruken endres.
Nå er det her snakk om at en skal avgiftsbelegge biljøring gjennom økte parkeringspriser og økte drivstoffavgifter. Det som er et faktum er at for de fleste av forbrukerne så har bilkjøringen en
nødvendig og en
unødvendig andel. Å få ungene i barnehagen der de er spredt over flere barnehager med en del avstand i mellom og en selv samtidig skal rekke jobb, som kanskje er på en helt annen part av byen, må nesten karakteriseres som nødvendig kjøring. Å få hjem store varer fra Ikea kan vel betraktes som nødvendig kjøring, all den tid det er vanskelig å få til å frakte dette med trikken. Unødvendig kjøring er f.eks. å kjøre søndagstur, råne på stripa, kjøre til butikken for å kjøpe en liter melk osv.
Mao drastisk økte kostnader med å bruke bilen vil kutte ned på den unødvendige kjøringen, men for de aller fleste barnefamiliene så innebærer det svært mye høyere utgifter, siden det er en god del kjøring en ikke slipper unna. For næringslivet drar det svært mye kostnader, siden det er lite kjøring som kan erstattes med offentlig transport - mao bedrifter med marginal lønnsomhet vil gå dukken (hvilket innebærer økt arbeidsleighet). I andre tilfeller må nesten bedriftens økte kostnader slå tilbake på forbrukeren (hvilket rammer alle).
Så har en befolkningen utenfor de store byene, da. Der er offentlig transport svært skjelden et fungerende alternativ. Når bussen går to ganger om dagen, som ikke stemmer overens med tidspunktene når en skal på jobb, så er en nesten nødt til å bruke egen bil (evnt. kompiskjøring). Økte kostnader og økt marginalisering for hele distriktsnorge vil være resultatet.
Skal en få en reduksjon av biltrafikken i de store byene, så må det satses på kollektivtrafikken. En må
- Få orden i infrastrukturen på jernbane og trikk - dvs bevilge tilstrekkelig penger til at skinnegang kan oppgraderes og tilpasses økt behov, samt at gammelt materiell må utskiftes
- Drastisk redusere priser for offentlig transport
- Øke regulariteten på offentlig transport - dvs ha nok materiell og personell til å ha reserver
- Ta tak i vedlikehold for offentlig transport
Alt dette medfører økt pengeforbruk - penger
ut av statskassa, og ikke
inn i statskassa. Der vegrer stort sett politikerne seg over hele fjøla. Jeg tror at den eneste måten en får skikk på tingene er å skrote handlingsregelen og
investere i ifrastruktur her i landet. Bruke pengene på
- Ta igjen vedlikeholdsetterslepet på veiene i hele landet
- Bygge ut jernbanen med dobbeltspor imellom alle de store byene og få Nord-Norge-banen etablert
- Skifte ut alt gammelt, rullende materiell
- osv, osv
Det som har etablert seg som en fast "modus operandi" for politikerene i hele landet, er å etablere kommunale- og statsforetak. Definere en oppgave og bevilge en slump penger.
Holder ikke beløpet til å utføre jobben, så er det opp til foretaket å "spare" - uansett om det er noe å hente på sparing eller ikke. Øker behovet, så er det ikke gitt at det bevilges tilstrekkelig med penger til å dekke de økte behovene. En kjapp og hendig måte å fraskrive seg sitt ansvar på. Akkurat her er både de rødgrønne og de borgerlige like flinke.
Johan-Kr