For å forstå de klare skillelinjene i den spørretimen, mellom ulike partier, er det nyttig å kikke på bakgrunnen.
Det er årtusenlang tradisjon for ikke å eie jorden man strever på. Derfor er det også ironisk at norske bønder, når de først hadde anledning til å frigjøre seg, valgte samvirkeordningene som herser med dem i dag.
Storbønder og adel hadde herjet med husmenn og markarbeidere i flere hundre år, og det var først utover 1800-tallet at vanlige landmenn begynte å merke at de fikk utsikter til innflytelse.
Årsakene var opplagte: utvandring og industrialisering.
Utvandring gjorde at distrikter fikk store problemer med å skaffe nok arbeidskraft til landbruk. Utvandringen skyldtes de elendige vilkårene som husmenn ble tilbudt på gårdene de tilhørte. Husmenn eide ikke, og som betaling for husrom og en jordlapp til eget bruk måtte de arbeide for den som egentlig eide jorden.
Industrialiseringen gjorde også sitt til at husmenn og landmenn kunne søke seg vekk - de forlot jordlappene og ble industriarbeidere. Storbøndene kompenserte i et visst monn ved å kjøpe inn landbruksmaskiner, som ble utviklet for å erstatte bortfallet av manuell arbeidskraft.
Gradvis gikk det opp for dem som styrte at de måtte lette vilkårene for husmenn og landmenn, og det skjedde en viss liberalisering utover andre halvdel av 1800-tallet, som også førte til at alle voksne menn fikk stemmerett - og det kom delvis som et eiendomsopprør ved at mannfolk kjøpte seg små myrlapper som de registrerte, for å kunne skrives inn i manntallet som jordeiere. Vi skal takke Myrmennene for at vi fikk allmenn stemmerett (for menn) så tidlig.
http://www.arkivverket.no/webfelles/justis/myrmenn.html
Men industrialiseringen førte også til arbeiderkamp, og husmenn og småbrukere så på hva arbeiderne gjorde, og reiste seg mot storbøndene slik arbeiderne reiste seg mot kapitalistene. "By og Land, Hand i Hand" ble et ledeord, og landets to første klasseparti, Arbeiderpartiet og Bondepartiet, inngikk ulike allianser for å sikre seg innflytelse og til slutt oppnå regjeringsmakt.
Så dette handler om klassekamp. Og derfor er det så tydelige skillelinjer fortsatt, over hundre år senere, i vårt Storting. Hadde det ikke vært for den russiske revolusjonen, og hvordan sovjetisk landbruk ble organisert, er det godt mulig norsk landbruk ville valgt en annen organisasjonsmodell. Men alt lå til rette for samvirke/kooperativ, der bøndene ga opp full eiendomsrett for å nyte fordelen av fellestjenester som lå utenfor rekkevidden til småbøndene. Solidaritet ble ledestjernen.
I utviklingen som fulgte lå det også en viss glede i å ta de tidligere storbøndene, som ikke kunne konkurrere med samvirkenes innkjøps- og distribusjonskraft på vegne av sine tusentalls medlemmer. Og vi kan vel også regne med at man ved hjelp av samvirkene søkte å begrense utsiktene til at vi skulle få nye storbønder, dersom markedskreftene fikk styre -- ordlyd vi kjenner igjen fra dagens debatt rundt landbruket.
(Utover 30-tallet dreide Bondepartiet bort fra Arbeiderpartiet og Bolshevismen, men landbruket beholdt organisasjonsmodellen omkring kooperativene, og man bevarte idéen at full eiendomsrett over egne bruk skulle frafalles, for å skape goder gjennom samvirke og åpne for rett til støtte fra fellesskapet).
Tegning fra Nationen, 15. november 1927. Storbonde med jødenese - det var litt av en tid.
