Tror nesten jeg må starte med skjemaet og begrunne løsningen ut i fra det. Men som forord kan jeg si at målet var en forsterker i klasse A2/AB2 hvor det er lagt stor vekt på forhold som opptrer ved overload og recovery. I klartekst betyr det at forsterkeren skal designes for å kunne presses hardt uten å sprekke opp. Med å sprekke opp mener jeg hard klipping og målet her er veldig soft klipping omtrent som å spille piano og registrere at lyden blir noe annerledes ved harde anslag: det er en hørbar men ørevennlig måte å si fra på.
Så her er vi:
Et kraftig drivertrinn, triodekoblet EL34 som mater en step-down interstage-trafo som også fungerer som fasesplitter. Målet er å levere mer enn 100Vp og ca 10mA inn til slutt-rørene ved full guffe. Med en hvilestrøm på 35mA på primærsiden pluss step-down burde det la seg gjøre rimelig uanfektet.
Det man taper ved å bruke interstage-trafo er frekvensgang. Målet er 20 til 20kHz, det vil si audioområdet innenfor 1dB fall ved ytterkantene av dette båndet. Målinger ved en relevant kildeimpedans på 1200 ohm viser denne karakteristikken for trafoen (sekundærsiden terminert med 2x10k):
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg måler +0.2dB høyere ved 100Hz enn ved 1k, det kan jo selvfølgelig være målefeil men i følge dette er frekvensresponsen 20Hz til 26kHz innenfor –0.5dB og det er greit nok. Over 30kHz faller responsen som en stein og –3dB ligger på ca 40kHz.
OK, nok om akkurat det. Målet med denne forsterkeren var gode egenskaper ved overload og recocvery. Det betinger et par forhold: Klasse 2 og ingen global feedback.
Global feedback sikrer i mange tilfeller at utgangeimpedansen blir lav og det er nødvendig for å drive normale høyttalere. Så når jeg ikke kan bruke global feedback bør jeg for å oppnå det samme bruke lokal feedback, og det gjør jeg. Jeg bruker lokal katodefeedback for å senke utgangsimpedansen og i tillegg kjører jeg GU50 i triode-modus som senker utgangsimpedansen med en faktor på mer enn en dekade i forhold til pentode/tetrode-modus. Det jeg taper på veien er effekt, men det tar jeg igjen ved å gjøre utgangstrinnet i klasse 2.
Hvorfor GU50 og ikke KT88 eller tilsvarende?
Begge disse rørene har omtrent samme oppgitte anodetap så de burde oppføre seg omtrent likt, eller hva? Vel, den interne strukturen i GU50 er en nikkellegering som tåler veldig mye juling. Dette er oppgitt i databladet på det viset at kontinuerlig effekten inn på styregitteret er satt til 1W, og det er rimelig mye, i alle fall når vi snakker om audio og klasse A2/AB2.
Til slutt et bilde av innmaten, utgangstrinnet og litt av hvert annet.
Gridstopperne er karbon kompositt (cc) på bare 27 ohm, men CC-motstander, gamle Phillips i dette tilfellet, vil jeg tro er det beste du kan bruke som stoppere. De gråe motstandene er ikke motstander men RF-choker. Alt for å forhindre tøys ved radiofrekvenser.
Det var nå det, i alle fall i dag
Resten av uka går sikkert med til å lage drivertrinnet..
Så her er vi:
Et kraftig drivertrinn, triodekoblet EL34 som mater en step-down interstage-trafo som også fungerer som fasesplitter. Målet er å levere mer enn 100Vp og ca 10mA inn til slutt-rørene ved full guffe. Med en hvilestrøm på 35mA på primærsiden pluss step-down burde det la seg gjøre rimelig uanfektet.
Det man taper ved å bruke interstage-trafo er frekvensgang. Målet er 20 til 20kHz, det vil si audioområdet innenfor 1dB fall ved ytterkantene av dette båndet. Målinger ved en relevant kildeimpedans på 1200 ohm viser denne karakteristikken for trafoen (sekundærsiden terminert med 2x10k):
Jeg er litt usikker på hvorfor jeg måler +0.2dB høyere ved 100Hz enn ved 1k, det kan jo selvfølgelig være målefeil men i følge dette er frekvensresponsen 20Hz til 26kHz innenfor –0.5dB og det er greit nok. Over 30kHz faller responsen som en stein og –3dB ligger på ca 40kHz.
OK, nok om akkurat det. Målet med denne forsterkeren var gode egenskaper ved overload og recocvery. Det betinger et par forhold: Klasse 2 og ingen global feedback.
Global feedback sikrer i mange tilfeller at utgangeimpedansen blir lav og det er nødvendig for å drive normale høyttalere. Så når jeg ikke kan bruke global feedback bør jeg for å oppnå det samme bruke lokal feedback, og det gjør jeg. Jeg bruker lokal katodefeedback for å senke utgangsimpedansen og i tillegg kjører jeg GU50 i triode-modus som senker utgangsimpedansen med en faktor på mer enn en dekade i forhold til pentode/tetrode-modus. Det jeg taper på veien er effekt, men det tar jeg igjen ved å gjøre utgangstrinnet i klasse 2.
Hvorfor GU50 og ikke KT88 eller tilsvarende?
Begge disse rørene har omtrent samme oppgitte anodetap så de burde oppføre seg omtrent likt, eller hva? Vel, den interne strukturen i GU50 er en nikkellegering som tåler veldig mye juling. Dette er oppgitt i databladet på det viset at kontinuerlig effekten inn på styregitteret er satt til 1W, og det er rimelig mye, i alle fall når vi snakker om audio og klasse A2/AB2.
Til slutt et bilde av innmaten, utgangstrinnet og litt av hvert annet.
Gridstopperne er karbon kompositt (cc) på bare 27 ohm, men CC-motstander, gamle Phillips i dette tilfellet, vil jeg tro er det beste du kan bruke som stoppere. De gråe motstandene er ikke motstander men RF-choker. Alt for å forhindre tøys ved radiofrekvenser.
Det var nå det, i alle fall i dag
Resten av uka går sikkert med til å lage drivertrinnet..
