Kaster du øyet over på høyre side finner vi Micro Seiki'n som fremdeles låter langt mer fyldig, pompøs og
angripende enn Dualen. -En dual som må vente noen dager til før en annen pu kanskje vil gi et forandret
inntrykk.
Riaan fra Cambridge viser seg å være mer "frempå" enn boksene med varemerket Sugden. Vekslende bytte av riaa
mellom de to spillerne rokker ikke min oppfatning sålangt. Genesis låter grufullt og pistrete på Dualen i forhold til annet,
men går til nød på Micro Seikien. Det hjelper null at besservissere i en annen tråd, spisser et utsagn om at audiofile
ikke er spesielt glade i musikk og at de ofte frustreres over lyden den lager. Utover det, spiller den lille Micro Seikien
like voksent som alderen med et fundament som gledelig overrasker, til tross for sine beskjedne 7 kg. Felles for begge
platespillerne er at tilsynelatende dårlige vinylpressinger faller helt igjennom og blir plagsomt å høre på sålenge viten
om at opplevelsen er noe helt annet på JR Trans Rotor i etasjen under. Sålangt foretrekker jeg Seikien til Jazz, klassisk
mens Dualen går greit på type Tracy Chapman og annet likelydende som er mastret med kjøtt på musklene ...om du
forstår meg rett.
Micro Seiki DQX-500 har en separat strømforskyning. Av plasshensyn har jeg satt den lille todelte riaan
fra Sugden oppå strømforskyningen som en stasjonær ektoparasitt. Jeg har tidligere bemerket min forundring over
at Sugden har inntaket til strøm i forkant. -En konstruksjon som trolig har blitt til etter at Sugden har lagt prioritet
i minimal størrelse og har sett nødvendigheten i å skjerme komponenter som kan tenkes å bli påvirket av DC. Under
panseret på Micro Seikien sitter en Quartz locked PLL DC servo motor som virker pålitelig nok. Gummiremmen til
drivverket er selvsagt badet i talkum og godt ristet før montasje 8). Utrolig at designet stammer fra før 1978 hvor
alt annet av platespillere så uendelig annerledes ut.
Armen på Micro Seikien, er som tidligere nevnt, en
MA-707. Den er plain enkel og forholde seg til med intuitive
og brukervennlige justeringsmuligheter. En usedvanlig hyggelig nederlender på vinylengine.com sendte meg en
protractor i expressfart (all-for-free) og har etterhvert blitt en hyggelig hifi-venn.
Allikevel har Grumpy en utfordring med MA-707armen.
Hev-/senkearmen holder ikke posisjonen sin. Dette er
mer til irritasjon enn at det plager meg i praktisk bruk. Poenget er jeg foreløpig ikke har noen god idé for å fikse på
dette. Får jeg tid, ser jeg ingen annen utvei enn å demontere mekanismen. Om du har erfart lignende eller vet
årsaken og har en mulig løsning, vil jeg være evig takknemlig.
Uansett, spilles det musikk på alle strenger, både høyt og lavt. På en regnfull dag som i går, fantes det knapt noe
bedre enn blanding av relax, nypressa Fidelity og en ørlille lørdags-schnaps som fikk dagen i går til å bli annerledes
enn dagen i morgen.
...morrofaktoren ble ytterligere økt hvor nedenstående Visonik delte spilletiden med et sett lånte "Maggi" som jeg
bare MÅTTE få prøvd engang.