Takk 56fwb og Elektron. Jeg dedikerer de neste bildende til dere to. -Ikke minst til ære for deg 56btw for de flotte
landskapsbildene du har i tråden din. Dette er det nærmeste jeg kan formidle herifra som kan assosieres til vakre fjell og
tinder ...hehe. Det kan selvsagt ikke måle seg med ekte natur slik du formidler det

:
Det ble noen veldig flotte kveldstimer i går med Orion. Fire plater var plukket ut med start i en DMM Cutting fra
desemberkonserten til Tom Waits som fant sted i Austin Texas 1978. Platen er på ingen måte noen ekstrem audiofil pressing,
selv med sine 180g, men har en sedvanlig TW-nerve og gir en ekthetsfølelse av artisten. Skiva starter forsiktig med en elleve
minutters sammenhengende "Summertime" og "Burma Shave". Allerede her legger TW lista for kvelden. Fra det øyeblikket TW
drar i gang med
"Annie's Back in Town" er resten av platen en sammenhengende stigning i stemning, intimitet og særegne
musikalske uttrykk, både på scene og i salen. Jeg skulle ha ønsket at det var noe lavere gain i applausene mellom låtene.
Spranget var gedigent fra Thomas Alan Waits og til London Proms Symhony og R. Agoult bak pekestokkenen på en
200 grammer RCA Victor red seal/Living Stereo. Clair de Lune er tittelen på platen. Den er nok kjent blant mange og
beskrives godt nok med sitatet fra Shakespeare på baksiden av coveret:
"How sweet the moonlight sleeps upon this bank!
Here will we sit, and let the sounds of music
Creep in ours ears: soft stillness and the night
Become the touches of sweet harmony"
Count Basies "88 Basie Street" befinner seg på Kaplans "Best-Sounding Jazz LPs. Det kan jeg nesten forstå.
Allen Sides på OceanWay Studios i Hollywood gjorde en god jobb i 1982/1983. Dette er en plate hvor ingen nyanser
er
gjemt bort av lydteknikere - tvert i mot. Med snap og harmonier blir det en orgie i horn og dynamiske svisker.
Jachinta heller fløte i ørene med en tre spors 180g japanpressing på 45 rpm. Med
"Boulevard of Broken Dreams",
"Black Coffe" og
"Harlem Nocturne", lot jeg meg villig svøpe inn i fløten av Jachinta som en avslutning på en anstrengende uke.
Takk for hyggelige ord Unison. Nå er det vel ikke lenge før du selv får en spiller i
weltklass 
. Jeg foretrakk aluminium
i tallerkenen. Det har gjerne noe med smak, behag og hva øynene synes best om. Lydmessig er det også forskjeller å ta
hensyn til. En alu-tallerken passer mer min smak. Deriblant fastere og bedre definert bass. I begynnelsen produserte
Trans Rotor denne Orion-spilleren utelukkende med acryltallerken, men endret senere produksjonsserier, også til å omfatte
denne seksten kilos alu-tallerkenen. Plateringen er laget av edelstål. Det kan være greit fremfor aluminium som materiele.
Sistnevnte kan (og jeg sier
kan) ha en tendens til å være mer utsatt for "skader" sålenge passformen går på svært nøyaktige mål.
Ha en hyggelig lørdagskveld
Mvh
Jan P.