Jeg hater det der, at den transparente lydkjeden mastres dårligere enn når det digitale kildematerialet* overføres til vinyl.
Uhyre interessant artikkel om Daft Punk. Jeg blir litt tankefull: Er det noe i det de sier om at analog innspilling høres så mye mer naturlig ut enn digital innspilling? Eller er det musiker-mumbo jumbo, som primært handler om en romantisk lengsel etter en verden som var? Jeg er jo helt enig i at en del eldre innspillinger høres mer organiske og naturlige ut enn nyere innspillinger - også sett bort fra dette med loudness wars. Men jeg vil tippe at det i stor grad er på grunn av innspillingsmetoden, ikke formatet: Når man gjør et live-opptak med musikere i studio, skjer det et eller annet, tror jeg. Det blir mer levende, mindre striglet, mer dynamisk. Kanskje mer skjønnhetsfeil. Plutselig vil kanskje rytmen forandre seg bittelitt, fordi trommeslageren senker eller øker takten marginalt. Alle de tingene som skjer med levende musikk, men som i liten grad skjer når man legger på ett og ett instrument eller software-track i Pro Tools eller Logic, oppå en beat som går og går.
Jeg lystrer normalt ikke navnet "baluba", men la meg vise til hva jeg skrev ovenfor, som også er et svar på ditt spørsmål:
Mastring for vinyl er annerledes enn mastring for CD. Siden vinyl teoretisk på de aller fleste grammofoner har dårligere dynamikk enn CD så legges det ikke bånd på dynamikken i samme grad. De utnytter mediet mer, rett og slett. Også fordi de vet at vinylkjøpere er mer kresne enn CD-kunder. Derfor er det i utgangspunktet bedre lyd på en vinylmaster.
baluba, min lydkjede er identisk med den ovennevnte Katz' lydkjede. Han har 8260a, mens jeg har 8351a. De to er så å si identiske i konstruksjon, teknologi, "signatur" osv. ifølge dem som har begge. Når jeg hører "telefonboks", så er det telefonboks; det er mastringen av "How will I know" som gir meg ubehag, ikke lydkjeden.
Det var sånn jeg skjønte at jeg hadde driti meg ut når jeg gikk fra vinyl til cd. Master of Puppets på cd låt tynt og pistrete ifht. vinylutgaven jeg hadde når jeg fikk min første cd-spiller en gang tidlig på 90-tallet. Lyden var høyere på cd'en, men det meste av trøkket var borte.
Gjør den det? Vinyl er vel teoretisk begrenset til noe slikt som 10-11 bits uansett hvor dyr den måtte være grunnet visse fysiske begrensinger i selve platen. CD-spillere takler vel 16bits alle som en, selv om det som ligger på selve platen ikke benytter seg av stort av dette området.
Dette er et lite forstått (blant menigmann og journalister) fenomen; nemlig at mastringen avviker fra et distribusjonsmedium (f.eks. CD og vinyl) til det neste, samt mellom filformater (f.eks. DSD og PCM, og kanskje mellom 16/44 og 24/96 etc.).
Jeg har ikke undersøkt tallene selv, men har blitt fortalt av folk med skikkelig dyre vinylrigg at det er slik nå. Og det er folk jeg stoler på, i alle fall den ene av dem som har det jeg vil kalle ekte gullører. Hva jeg mener med det kan vi komme tilbake til en annen gang.
baluba,Plateselskapene har ingen annen funksjon enn å selge det de tror publikum vil ha, men de tar feil og blårussen i A&R er livredde for at deres siste utgivelse skal låte lavere enn den forrige låten på radio. Og der er de blåruss på sitt verste, uten konkret kunnskap men et selvbilde som overgår realismen. Alle radiostasjoner har kompressor på konstant som sørger for at alt som kommer ut på eteren låter like høyt.
Og den samme holdningen har musikerne som har ønsker til hvordan det skal låte, de er også livredd for å låte lavere enn forrige låt. Man skulle tro at musikere kjente til hvordan de gjør det i et radiostudio, men det gjør de altså ikke. Da har timebetalte studioteknikere ingenting å si, det er jo ikke de som bekoster faenskapen så det er ikke de som tar avgjørelsen. Ei heller bryr ikke-teknikere seg lite om hva nerdene bak miksepulten forteller dem uansett. Ignorance is bliss.
Men hvis noen liker hot mastring så går de dårligere tider i møte, for det er klare tendenser til at studioteknikerne og produsentene begynner å få gjennomslag for sine fornuftige meninger. Stadig flere plater forlater det dogmet som har herjet mer og mer siden midten av nittitallet. Jeg hører til blant dem som mener at Vamps God Morgen Søster er mastret for hot for sin genre, den platen er mastret omtrent like hot som jeg har mastret metallplater. Men på sin måte er den et vellykket eksempel på hot mastring, men noen audiofil utgivelse er det ikke. Likevel vet jeg at audiofile blant annet her inne har uttalt at de liker lyden på den, så smaken er vel som baken - selv om det er jeg som har evig rett.
baluba/weld77,
Alt låter bra på mitt anlegg, noe som skyldes godt rom og komponenter satt sammen ut fra erfaring fra hva som vil fungere sammen med resterende utstyr og rom. Derfor er jeg ikke noe særlig aktiv på godlydplatedelen av forumet, det betyr relativt lite for meg. Det som er viktig for meg er at den musikken jeg liker låter godt, ikke at de platene som låter godt kan inneholde musikk jeg liker.baluba,Plateselskapene har ingen annen funksjon enn å selge det de tror publikum vil ha, men de tar feil og blårussen i A&R er livredde for at deres siste utgivelse skal låte lavere enn den forrige låten på radio. Og der er de blåruss på sitt verste, uten konkret kunnskap men et selvbilde som overgår realismen. Alle radiostasjoner har kompressor på konstant som sørger for at alt som kommer ut på eteren låter like høyt.
Og den samme holdningen har musikerne som har ønsker til hvordan det skal låte, de er også livredd for å låte lavere enn forrige låt. Man skulle tro at musikere kjente til hvordan de gjør det i et radiostudio, men det gjør de altså ikke. Da har timebetalte studioteknikere ingenting å si, det er jo ikke de som bekoster faenskapen så det er ikke de som tar avgjørelsen. Ei heller bryr ikke-teknikere seg lite om hva nerdene bak miksepulten forteller dem uansett. Ignorance is bliss.
Men hvis noen liker hot mastring så går de dårligere tider i møte, for det er klare tendenser til at studioteknikerne og produsentene begynner å få gjennomslag for sine fornuftige meninger. Stadig flere plater forlater det dogmet som har herjet mer og mer siden midten av nittitallet. Jeg hører til blant dem som mener at Vamps God Morgen Søster er mastret for hot for sin genre, den platen er mastret omtrent like hot som jeg har mastret metallplater. Men på sin måte er den et vellykket eksempel på hot mastring, men noen audiofil utgivelse er det ikke. Likevel vet jeg at audiofile blant annet her inne har uttalt at de liker lyden på den, så smaken er vel som baken - selv om det er jeg som har evig rett.
kan du ikke bli litt mer aktiv på "Tidal-låter med fantastisk lyd"?
Bare en kort setning eller to om hva vi skal høre etter (i kreminnspillingene)
Hmmmm... Du skriver nå at "alt låter bra på mitt anlegg". Litt lengre oppe beklager du deg over stadig dårligere innspillinger de siste 30 årene.Alt låter bra på mitt anlegg, noe som skyldes godt rom og komponenter satt sammen ut fra erfaring fra hva som vil fungere sammen med resterende utstyr og rom. Derfor er jeg ikke noe særlig aktiv på godlydplatedelen av forumet, det betyr relativt lite for meg. Det som er viktig for meg er at den musikken jeg liker låter godt, ikke at de platene som låter godt kan inneholde musikk jeg liker.baluba,Plateselskapene har ingen annen funksjon enn å selge det de tror publikum vil ha, men de tar feil og blårussen i A&R er livredde for at deres siste utgivelse skal låte lavere enn den forrige låten på radio. Og der er de blåruss på sitt verste, uten konkret kunnskap men et selvbilde som overgår realismen. Alle radiostasjoner har kompressor på konstant som sørger for at alt som kommer ut på eteren låter like høyt.
Og den samme holdningen har musikerne som har ønsker til hvordan det skal låte, de er også livredd for å låte lavere enn forrige låt. Man skulle tro at musikere kjente til hvordan de gjør det i et radiostudio, men det gjør de altså ikke. Da har timebetalte studioteknikere ingenting å si, det er jo ikke de som bekoster faenskapen så det er ikke de som tar avgjørelsen. Ei heller bryr ikke-teknikere seg lite om hva nerdene bak miksepulten forteller dem uansett. Ignorance is bliss.
Men hvis noen liker hot mastring så går de dårligere tider i møte, for det er klare tendenser til at studioteknikerne og produsentene begynner å få gjennomslag for sine fornuftige meninger. Stadig flere plater forlater det dogmet som har herjet mer og mer siden midten av nittitallet. Jeg hører til blant dem som mener at Vamps God Morgen Søster er mastret for hot for sin genre, den platen er mastret omtrent like hot som jeg har mastret metallplater. Men på sin måte er den et vellykket eksempel på hot mastring, men noen audiofil utgivelse er det ikke. Likevel vet jeg at audiofile blant annet her inne har uttalt at de liker lyden på den, så smaken er vel som baken - selv om det er jeg som har evig rett.
kan du ikke bli litt mer aktiv på "Tidal-låter med fantastisk lyd"?
Bare en kort setning eller to om hva vi skal høre etter (i kreminnspillingene)
Hva jeg lytter etter er også helt annerledes enn hva mange lytter etter. Jeg setter pris på god dynamikk og holografi, og er jo også av den oppfatning at rommet rundt instrumentene gjengis best av SET med push pull som et rimeligere og fornuftig kompromiss. Jeg har mast i det uendelige om at det å sette pris på rør handler om å finne Waldo, rørmagi har ingenting med klangbalanse å gjøre, det har med en kroppslighet jeg ikke har ord for å beskrive og som derfor er vanskelig å forklare før du eventuelt hører hva jeg mener.
Jeg vil anta at en rimelig DVD-spiller med en dertil egnet film kan presentere en dynamikk ingen musikkutgivelde har vært i nærheten av. Ditto om man a/d konverterer output fra RIAA og spiller av på en CD-spiller, burde være en smal sak å gjengi dynamikken.
Det jeg syns er veldig beundringverdig er at et band som akkurat Daft Punk har så veldig fokus på musikalsk- og lydkvalitet. De opererer i en musikksjanger som ikke alltid er like kjent for sin teknisk høye kvalitet. Det å da se at de er bastioner for å holde høyt nivå er spennende syns jeg. Det avkrefter tydelig at kvalitetsfokus er ikke sjangeravhengig.
Vel, vinylutgivelsene viser god dynakikk mens cd er det værre med. Siste utgivelsen har DR 8 som er helt gjennomsnittelig.
Skjønner ikke hvorfor du må henge ut konsumentmerker med et klart fotavtrykk. Både Geneva og Bose gir helt ok lyd. Min egen Geneva XXL (gammel modell på nesten 90 kg) har åpenbare kvaliteter, og mangler. Disse merkene er ikke veldig bra, men tilfredsstillende. La oss si at lydkvaliteten skårer opp mot 70-80 på skalaen fra null til 100.Det som er helt sikkert er de aller fleste milleniumsa aldri har hørt et ok klassisk steroanlegg og fullstendig mangler referanser/opplevelser på hvor bra musikk kan reproduseres hjemme på anlegg ala det mange av oss har her på sentralen. De er vokst opp med mødre som har koll på interiøret, og fedre - som i motsetning til på 70/80-tallet - ikke er i nærheten av å bruke en månedslønn eller to på stereoanlegget. Tivoli, Geneva eller Bose anlegget er felles multiplum. Helt i orden for min del, men veldig rart å skulle ta en runde på det her. Prøv Dagbladet.no eller tilsvarende
Jeg ser på meg selv som et medlem av målemafiaen, men det å velge musikk UTELUKKENDE ut fra DR på f.eks. Album list - Dynamic Range Database bærer galt av sted. Artisten, albumet og sangen er viktigere enn DR. Det finnes mye fin lyd med lav DR. Jeg nevnte tidligere Lana Del Rey som et eksempel på elendig DR og likevel god lyd. Og jeg har nevnt Whitney Houstons "How will I know" som et eksempel på ok DR og middelmådig lyd (høres ut som om innspillingen er gjort i en "telefonboks", i motsetning til innspillinger gjor i store rom og virkelig tradisjonsrike studioer).
Dessuten er det sannelig mye annet enn lydkvalitet som er avgjørende for oss audiofile også. Oppdagerglede, tweakeglede, kjøpeglede og - la oss være ærlige - status, kan nok ofte være like viktig. Hvis det bare var lydkvalitet og musikkglede som var avgjørende, ville hifi-industrien og hifi-miljøet sett helt annerledes ut. Jeg synes rett og slett det er ålreit å være litt ydmyk overfor alle dem som bare lytter til musikken og er fornøyd med det.Skjønner ikke hvorfor du må henge ut konsumentmerker med et klart fotavtrykk. Både Geneva og Bose gir helt ok lyd. Min egen Geneva XXL (gammel modell på nesten 90 kg) har åpenbare kvaliteter, og mangler. Disse merkene er ikke veldig bra, men tilfredsstillende. La oss si at lydkvaliteten skårer opp mot 70-80 på skalaen fra null til 100.Det som er helt sikkert er de aller fleste milleniumsa aldri har hørt et ok klassisk steroanlegg og fullstendig mangler referanser/opplevelser på hvor bra musikk kan reproduseres hjemme på anlegg ala det mange av oss har her på sentralen. De er vokst opp med mødre som har koll på interiøret, og fedre - som i motsetning til på 70/80-tallet - ikke er i nærheten av å bruke en månedslønn eller to på stereoanlegget. Tivoli, Geneva eller Bose anlegget er felles multiplum. Helt i orden for min del, men veldig rart å skulle ta en runde på det her. Prøv Dagbladet.no eller tilsvarende
Det finnes folk her på HFS som lurer på hvordan man kan komme i land med 10k. Da blir det galt å disse lydanlegg til 20-50k.
Selv hørte jeg for ikke lenge siden en liten musikkboks til et par tusen. Veldig nøyaktig lyd (så lenge det ikke går så lavt), men naturligvis ikke hifi. Var "anlegget" i stand til å gi musikkglede. Absolutt!
Slottsvin smaker bedre enn bordvin. Derom er ingen tvil. Men det betyr ikke at alle kan eller bør drikke slottsvin.
Og til sist: Jeg tør vedde på at de bedre utgavene av Bose og Geneva spiller fletta av de gamle hifianleggene (f.eks. Tandberg) hvis det var en blindmatch.
Helt enig med deg
). Stereoanlegg synes hun er litt harry og tar for stor plass.
Du har vel rett i at det er en inkonsistens, men hvis du hadde lest noe av det jeg skriver i tråden om brickwall-kompresjon så er ikke jeg den som irriterer seg så fryktelig mye over fenomenet at jeg ikke kan lytte til slike mastringer. Det er jo de som ikke klarer å høre på moderne mastringer av Dire Straits, noe jeg ikke har et eneste problem med utover at alle platene deres fra og med Making Movies er gruelig kjedelige på grunn av låtlengden.Hmmmm... Du skriver nå at "alt låter bra på mitt anlegg". Litt lengre oppe beklager du deg over stadig dårligere innspillinger de siste 30 årene.Alt låter bra på mitt anlegg, noe som skyldes godt rom og komponenter satt sammen ut fra erfaring fra hva som vil fungere sammen med resterende utstyr og rom. Derfor er jeg ikke noe særlig aktiv på godlydplatedelen av forumet, det betyr relativt lite for meg. Det som er viktig for meg er at den musikken jeg liker låter godt, ikke at de platene som låter godt kan inneholde musikk jeg liker.baluba,Plateselskapene har ingen annen funksjon enn å selge det de tror publikum vil ha, men de tar feil og blårussen i A&R er livredde for at deres siste utgivelse skal låte lavere enn den forrige låten på radio. Og der er de blåruss på sitt verste, uten konkret kunnskap men et selvbilde som overgår realismen. Alle radiostasjoner har kompressor på konstant som sørger for at alt som kommer ut på eteren låter like høyt.
Og den samme holdningen har musikerne som har ønsker til hvordan det skal låte, de er også livredd for å låte lavere enn forrige låt. Man skulle tro at musikere kjente til hvordan de gjør det i et radiostudio, men det gjør de altså ikke. Da har timebetalte studioteknikere ingenting å si, det er jo ikke de som bekoster faenskapen så det er ikke de som tar avgjørelsen. Ei heller bryr ikke-teknikere seg lite om hva nerdene bak miksepulten forteller dem uansett. Ignorance is bliss.
Men hvis noen liker hot mastring så går de dårligere tider i møte, for det er klare tendenser til at studioteknikerne og produsentene begynner å få gjennomslag for sine fornuftige meninger. Stadig flere plater forlater det dogmet som har herjet mer og mer siden midten av nittitallet. Jeg hører til blant dem som mener at Vamps God Morgen Søster er mastret for hot for sin genre, den platen er mastret omtrent like hot som jeg har mastret metallplater. Men på sin måte er den et vellykket eksempel på hot mastring, men noen audiofil utgivelse er det ikke. Likevel vet jeg at audiofile blant annet her inne har uttalt at de liker lyden på den, så smaken er vel som baken - selv om det er jeg som har evig rett.
kan du ikke bli litt mer aktiv på "Tidal-låter med fantastisk lyd"?
Bare en kort setning eller to om hva vi skal høre etter (i kreminnspillingene)
Hva jeg lytter etter er også helt annerledes enn hva mange lytter etter. Jeg setter pris på god dynamikk og holografi, og er jo også av den oppfatning at rommet rundt instrumentene gjengis best av SET med push pull som et rimeligere og fornuftig kompromiss. Jeg har mast i det uendelige om at det å sette pris på rør handler om å finne Waldo, rørmagi har ingenting med klangbalanse å gjøre, det har med en kroppslighet jeg ikke har ord for å beskrive og som derfor er vanskelig å forklare før du eventuelt hører hva jeg mener.
Beklager, kunne ikke unngå å bemerke den inkosistensen ;-)
Jeg synes du uansett burde vurdere å gjøre yngre lyttere oppmerksomme på spesielt gode innspillinger. Selv er jeg ute etter innspillinger i flotte rom/studioer, gjerne med en like god story bak som Daft Punks "Random Access Memories"*.
*Daft Punk er kanskje det bandet som appellerer mest til meg rent "teknisk" (og "intellektuelt" for å bruke et pretensiøst uttrykk), noe SoS-artikkelen gir innblikk i. Snakk om perfeksjonister. Men jeg liker nok de to siste derfra best (rent melodiøst); RAM og Tron.
Sett opp små sonos-anlegg overalt i huset (inkludert badet), så er problemet løst!Helt enig med deg
Min yngste datter på 16 er veldig musikk interessert, og hun hører på musikk hele tiden. Hun bruker i Phone som kilde. Jeg har prøvd å overtale henne til å kjøpe et lite anlegg (på min regning), men dette er hun ikke spesielt lysten på. Som hun sier: jeg kan ta med dockingstasjonen overalt i huset (hun er veldig mye på badet
Hun har også ett veldig godt argument: uansett hva slags anlegg vi skulle kjøpe til meg, blir det ikke så bra som ditt pappa. Jeg vil mye heller fortsette å bruke ditt når jeg har tid til å bare høre på musikk.
Hun er opptatt av god lyd og hører selvfølgelig forskjell på planken hun drar med seg overalt og anlegget mitt (ikke noe galt med hennes ører) men det er viktigere å ha tilgang til musikken der hun er.
. Da lå normalårsløn på 11600kr...
Gamle dagers prislapp er ingen garanti for at lyden er konkurransedyktig i dag. Min første forsterker - en Sansui AU-555a fra tidlig 1970-tallet - falt helt gjennom for noen år siden da jeg sammenlignet den med moderne forsterkere til rundt - indeksjustert, naturligvis - halv pris. Var ikke i nærheten, engang. Gjennomgående får man mye bedre greier i dag for mye mindre penger, enn i de gode, gamle dager.En skal ikke nødvendigvis disse gammel Tandberg.
Tandberg var relativt kostbar i sin tid.
Sølvsuper 12 kosta i '77 småpene 2250kr.
Normalårslønn var da 69920kr.
Snittårslønna i dag ligger på 518000.
Dette tilsvarer at Sølvsuperen skulle ha en kostnad i dag på ca 17000.
Jeg har en gammel Radionette Sudio3D fra midten av 50-tallet. Den har prislappen bakpå. 1700kr kosta den
Johan-Kr
Og det hadde ikke en SS12 vært salgbar for i dag, sett opp mot alternativer i prisklassen.
