V
vredensgnag
Gjest
Jeg har lest meg gjennom et Stereophile og brukermanualen for ARC romkorreksjon fra IK Multimedia.
Sistnevnte er en autoritet innen hardware og software til musikkproduksjon; førstnevnte er en autoritet innen audiofili.
På side 20 i manualen står disse setningene:
Nåvel - dette er vel egentlig ikke allverden, og kan jo lett ignoreres. Men på lederplass setter Stereophile spørsmålstegn ved idealet om total transparens. Så her står vi overfor en fin "motsigelse." På den ene siden ARC, som ønsker det så nøytralt som mulig, på den andre siden Stereophile, som skriver:
Og han er kommet til å reflektere over dette pga sine Magnepan 3.6R høyttalere.
Disse er mer avslørende enn noen andre høyttalere han har eid - med det resultat at det er blitt et helsike å lytte til Bruce Springsteens "Born to Run"; mens det å lytte til Ry Cooders "A Meeting by the River" er om mulig enda bedre enn det noensinne har vært. Han kjøper at Springsteen var ute etter en rå lyd, mens Cooder og hans lydtekniker Kavi Alexander var ute etter kompromissløst audiofil gjennomføring.
Men som vi vet meget godt, er det mange som foretrekker fargen fra rør, transformatorer, og andre komponenter - og som føler denne fargen tilfører noe til musikken. Men det som tilføres er altså slik at en rommåling - som søker å eliminere effekten av romforvrengning på lytteopplevelsen - ikke kan gjennomføres presist.
Så nå gjelder det å holde tungen rett i munnen. Som Guttenberg spør: How high do you want your fi?
Og han slutter ringen til sitatet fra ARCs manual:
Personlig er jeg stor tilhenger av total transparens, og styrt bruk av lytterommet, for å oppnå "nøytral" realisme - slik at det er innspillingens karaktér jeg lytter til, og ikke utstyrets. Guttenberg er selv kommet dit at vi trenger nye opptaksmåter, som gir oss 360 graders omsluttende multikanal musikk, pga stereoperspektivets begrensninger. Men han har ikke hørt noe som har tilfredsstilt ham ennå.
Liten tvil om at hobbyen er på vei inn i nytt terreng, og kanskje vil vi se helt annerledes på hva et godt anlegg egentlig består av. Gitt hva som skjer med multikanal, og med romkorrigering og annen DSP, blir det små forskjeller man fisker etter i tradisjonelle analoge kjeder.
Guttenberg trøster seg, og oss, med følgende tanke, som mange av oss har reflektert over før:
Sistnevnte er en autoritet innen hardware og software til musikkproduksjon; førstnevnte er en autoritet innen audiofili.
På side 20 i manualen står disse setningene:
ARC måler responsen i rommet, og for at denne målingen skal være mest mulig relevant til interaksjonen mellom lydbølger og rommets egenskaper, så ønsker man at signalet skal være ufarget - altså sant til kilden. Så IK Multimedia foretrekker at man unngår visse elementer - med et språk som virkelig er å banne i kirken.To get the necessary precision, the preamplifier should be as clean and flat
as possible. For this reason, you should avoid using Tube preamplifiers for
this purpose. Also, electronically balanced (transformerless) preamplifiers
are preferred for this usage to transformer-based designs, which tends to
color the sound too much.
Nåvel - dette er vel egentlig ikke allverden, og kan jo lett ignoreres. Men på lederplass setter Stereophile spørsmålstegn ved idealet om total transparens. Så her står vi overfor en fin "motsigelse." På den ene siden ARC, som ønsker det så nøytralt som mulig, på den andre siden Stereophile, som skriver:
Det er Steve Guttenberg som spør "How high do you want your fi?" (April 2009)When output matches input, have we attained nirvana? Maybe not.
Og han er kommet til å reflektere over dette pga sine Magnepan 3.6R høyttalere.
Disse er mer avslørende enn noen andre høyttalere han har eid - med det resultat at det er blitt et helsike å lytte til Bruce Springsteens "Born to Run"; mens det å lytte til Ry Cooders "A Meeting by the River" er om mulig enda bedre enn det noensinne har vært. Han kjøper at Springsteen var ute etter en rå lyd, mens Cooder og hans lydtekniker Kavi Alexander var ute etter kompromissløst audiofil gjennomføring.
Der har vi det igjen - tube electronics are less "accurate" than solid-state.I think/hope that most of us put together hi-fi systems that reflect our sonic preferences. We like what we like: tubes, solid-state, analog, digital, electrostatics, horns, whatever. Considered purely objectively, tube electronics are less "accurate" than solid-state; the same can be said of CD vs vinyl. But if vinyl, or tubes, or both are what raise the hairs on the back of your neck, so be it.
Men som vi vet meget godt, er det mange som foretrekker fargen fra rør, transformatorer, og andre komponenter - og som føler denne fargen tilfører noe til musikken. Men det som tilføres er altså slik at en rommåling - som søker å eliminere effekten av romforvrengning på lytteopplevelsen - ikke kan gjennomføres presist.
Så nå gjelder det å holde tungen rett i munnen. Som Guttenberg spør: How high do you want your fi?
Og han slutter ringen til sitatet fra ARCs manual:
Slutter vi ringen ved å bite oss selv i halen? På den ene siden supertransparens som ideale, samt eliminering av lytterommets innvirkning; på den andre siden lytter vi til musikk som griper oss, og som ikke er produsert etter kriteriene for "Meeting by the River." Dersom transparensen vi tilstreber avkler ikke audiofilt innspilt musikk, og fjerner nerven fordi slik musikk trenger distorsjon, så begynner det å bli rørete å forholde seg til hva vi skal ha som ambisjon.The fantasy of perfect-fi is further complicated by the acoustics of the listening room. If you placed a perfect speaker system in an average room, you still wouldn't have perfect sound. The very best room-correction systems are a beginning, but they can't make your room disappear. We won't see that for a long, long time.
Personlig er jeg stor tilhenger av total transparens, og styrt bruk av lytterommet, for å oppnå "nøytral" realisme - slik at det er innspillingens karaktér jeg lytter til, og ikke utstyrets. Guttenberg er selv kommet dit at vi trenger nye opptaksmåter, som gir oss 360 graders omsluttende multikanal musikk, pga stereoperspektivets begrensninger. Men han har ikke hørt noe som har tilfredsstilt ham ennå.
Og kanskje er det dette vi mener med transparens, når vi bruker ordet -- og for alt vi vet er vi på vei dit, gitt de nye opptaks- og avspillingsmulighetene som har meldt seg. Vi har stereo fordi det var lett å lage to kanaler på en vinylskive; men nå kan vi ha så mange kanaler vi vil - kanskje tom. de 80 (!) som ble brukt i noen av de første stereodemonstrasjonene.One of the reasons we're not yet even in the ballpark is that we're still stuck in two-channel mode. Don't get me wrongI love stereobut if I could get the whole enchilada of a 360° virtual-reality experience, I'd plunk down serious cash. However, I've yet to hear a multichannel mix, whether on SACD, DVD-Audio, or Blu-ray, that's appreciably better than two-channel sound. We still await a holographically convincing recording technique to get us there.
Liten tvil om at hobbyen er på vei inn i nytt terreng, og kanskje vil vi se helt annerledes på hva et godt anlegg egentlig består av. Gitt hva som skjer med multikanal, og med romkorrigering og annen DSP, blir det små forskjeller man fisker etter i tradisjonelle analoge kjeder.
Guttenberg trøster seg, og oss, med følgende tanke, som mange av oss har reflektert over før:
Joda, det handler i siste instans om musikken, ikke anlegget. Forleden hørte jeg Oslo Solistkor live - det er godt å få noen virkelige referanser å forholde seg til. Det handlet utelukkende om musikken. Og det var skingrende transparent, detaljert og gripende - jeg fikk tårer i øynene!The music is what we're here for. If it were perfectly reproduced, would we enjoy it any more? Or would we be happier if our speakers and/or electronics smoothed over the sound's rougher edges? Mark Levinson observed years ago that one of the worst symptoms of the audiophile "disease" is playing only music that sounds good through your system, to the exclusion of the music you love because the latter sounds less good through your system. I've been there; I know firsthand how absurd that is. Listen to music, not your hi-fi.