Frimureri er den virksomhet som drives av frimurere (engelsk: freemasons, latin: liberi muratores, tysk: Freimaurer). Betegnelsen stammer trolig fra middelalderens "frie murere" dvs. steinmurere, som ikke var knyttet til et lokalt laug, men reiste rundt i samband med de store kirkebyggene. Frimurerorganisasjonen er et av de største "broderskap" i verden - en av borgerskapets sterkeste festninger, i det vesentlige rekruttert fra høyere sosiale lag. Både internasjonalt og i det norske samfunn er frimurerne en maktfaktor.
Frimurerne opplever seg selv som en eksklusiv og utvalgt menneskegruppe. De er organisert i et typisk mannsforbund, basert på utelukkelseskriterier (f.eks. kjønn), streng disiplin, skremsler og et klart rangsystem; kjennetegn som i større og mindre grad kan brukes på alle mannsforbund fra Rotary til mafiaen.
Selv hevder frimurerne at organisasjonens formål er "menneskets foredling" (§ 1 i "Frimureriets hovedprinsipper"). "Vi bombarderer sinnet med ritualer, og det virker" sa øverste leder for de danske frimurerne (overkirurg Frode Rydgaard) i et avisintervju. I § 2 heter det: "Gudsfrykt og nestekjærlighet er frimureriets første bud. Ingen kan være frimurer uten å tro på et høyeste vesen og på sjelens udødelighet."
Ritualer og seremonier blir hemmeligholdt fordi frimurerne mener at innholdet ikke kan oppfattes utenfra. De vil heller ikke ødelegge "åndelige opplevelser" for den som ønsker å bli frimurer. Mange år går før selv en frimurer får lov til å se og oppleve alt.
"Oldtidens eldgamle mysterier" regnes som selve kilden til frimureriets inspirasjon. Det menes f.eks. at bevegelsen kan trekke historiske linjer tilbake til tiden før Jesu fødsel, til det hemmelige Eséersamfunnet, som utmerket seg med en fanatisk overbevisning om et sannere og renere kjennskap til religionen enn folket. Det står skrevet i gamle frimurerbøker at døperen Johannes var medlem av Eséersamfunnet, samt at også "Jesus må forventes å ha vært medlem". Videre finnes det frimurere som hevder at etter Jesu død, ble hans skrifter forfalsket.
De ritualer og seremonier som benyttes av norske frimurere, blir forsøkt ført tilbake til det 10. århundres Jerusalem, til Tempelherreordenen. Men mange av seremoniene stammer fra middelalderens håndverkslaug. Frimureriets symboler er stadig vinkelen, passeren, murskjeen, den rå stein, den kubiske stein og tegnebrettet. Altså de arbeidsredskaper som er nødvendig for "gjenoppbyggelsen" av kong Salomos tempel.
Frimurerbevegelsen blomstret ikke opp i middelalderen. Den første storlosje ble dannet i London i 1717.
Frimureriet i Norge
Til Norge kom frimureriet i 1749. Det norske frimureriet hadde på 1800-tallet nære forbindelser til det svenske, og medlemmene var jamt over unionsvennlige.
I Verdens Gang for 15. september 1892 skrev Bjørnstjerne Bjørnson: "Uten frimureriet var vår nasjonale kamp ikke blitt så langvarig og hård, og kongetogenes glans ikke nær så stor." Bjørnson så på frimureriet som en stat i staten, "farlig og forkastelig". Det er heller ingen tilfeldighet at Fridtjof Nansen satte som krav til kong Haakon i 1905 at han ikke skulle være frimurer. I frimurerhistoriske beretninger legges det heller ikke skjul på bevegelsens politiske virksomhet.
På grunn av den absolutte taushet norske frimurere omgir seg med, har det ikke vært mulig å bringe fram konkrete eksempler på hvor stor makt de utøver i dagens norske samfunn. Frimurerbevegelsen har alltid motsatt seg en uavhengig eller vitenskapelig vurdering.
En av de eder frimurerne må binde seg til, lyder: "Jeg forbinder og forplikter mig fremdeles til ubrødelig at efterkomme denne Ordens Love og Statuter, samt med Lydighet og Underdanighet at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styre eller hvad denne Loges høyverdige Mester i hans Navn mig i Frimureriets Anliggende befale maatte. Jeg ter mig som det egner sig en retskaffen Frimurer, samt opfylde mine Skyldigheter og Forbindtligheter til Ordenen og denne Loge. Men - skulde jeg handle mot dette mit indgangne Løfte, samtykker jeg i, at min Hals maa avhugges, mit Hjerte udrives, min Tunge og mine indvolde udslites, samt kastes i Havets afgrund, at mit legeme maa opp brendes og dets Aske adspredes i Luften, paa det at intet av mig og min ihukommelse mere maa findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oprigtigen og i Sandhed saasandt hjælpe mig Gud og Hans Hellige Ord."
Det sitter frimurere i alle viktige posisjoner i det norske samfunn. Medlemsfortegnelsen viser mange navn på nåværende stortingsrepresentanter (1978 ). En sosiologisk undersøkelse på grunnlag av frimurernes hovedmatrikkel (fra 1974) viser med stor klarhet at rekrutteringen til bevegelsen foregår i de høyere sosiale lag. Bare en halv prosent av de registrerte medlemmene oppgav sin yrkestittel som arbeider. Det finnes ingen småbrukere eller fiskere i de norske losjer.
50 % av frimurerne har høyere stillinger i det private næringsliv. 20 % er i såk. frie yrker: leger, advokater, tannleger, ingeniører, arkitekter osv. Snaue 12 % er ansatt i høyere offentlige stillinger i statlig eller kommunal administrasjon. 8 % har lavere stillinger i det private næringsliv, 6 % er håndverksmestere. 3 % er bønder (her er også talt med en håndfull som titulerer seg selv "godseier"). Av alle norske jurister er 22 % frimurere og 26 % av legene er det.
Det fremgår videre av denne undersøkelsen at det er en sterk geografisk konsentrasjon av frimurere i Østlandsområdet. Bare i Oslo bor en tredjedel av samtlige personer i matrikkelen. De fem største byene i Norge har til sammen halvparten av alle frimurere, mens de bare har en fjerdedel av befolkningen.
Ifølge frimurernes medlemsfortegnelser bekjenner 160 norske statskirkeprester seg til denne elitereligionen. Flere av våre biskoper og vel 10 % av prestene i høyere stillinger i statskirken har dermed gjennomgått makabre seremonier hvor likkister og kranier spiller en sentral rolle.
Til sammen er det 16 083 frimurere i Norge (tallene er fra 1974). De er organisert i losjer og broderforeninger som alle er tilknyttet Den Norske Frimurerorden, som videre er tilknyttet det verdensomspennende nett av frimurerorganisasjoner. Broderskapet er ikke innskrenket av landegrenser. Utad sier frimurerne at de ikke driver politikk, noe som forsåvidt er riktig siden frimurere seg imellom bruker formuleringen "å drive høy politikk".
Ritualer
Norske frimurere arbeider ut fra et system med 11 grader. For hver grad får brødrene vite litt mer. De tre laveste kalles St. Johannesgradene, de såk. blå frimurere. 4., 5. og 6. grad kalles St. Andreasgradene, og fra 7. grad og oppover blir man opptatt i Kapitalet (Kapital betyr hode). Hver grad har sitt hemmelige ord, sitt spesielle tegn og sitt løseord. Normalt er man førstegradsbroder i ett år, og det går som regel 45 år før man kommer opp i St. Andreasgradene.
En av de vesentligste seremoniene foregår under opptagelsen til 3. grad (mestergrad). Ritualet omhandler bl.a. personen Hiram, kong Salomos overbyggmester, som ble myrdet. Derfor har seremonien en meget dyster virkning. Lyset er dempet, brødrene er mørkkledte. Etter at kandidaten er blitt eksaminert av den ordførende mester (som etter gamle frimurerskrifter skal ha et dødningehode liggende på sin pult), blir han befalt å tenke på døden: "Den er deg nær."
I losjen er det oppstilt en eller flere likkister. En av dem står like bak kandidaten. Den ordførende mester går fram og slår ham symbolsk tre ganger i pannen med en hammer. Deretter legges han ned i likkisten. (I flere losjer har man funnet det for makabert å benytte vanlige likkister, her benyttes minikister, og i stedet for å legge seg i kisten, legger man seg på gulvet.) Sørgemusikk spilles på orgelet og fra denne "døde" stilling får kandidaten høre en ledende frimurer som sier: "Liket er allerede i forråtnelse, neglene løsner fra fingrene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live." Deretter får den "døde" hvisket løseordet for den nye grad i øret. Det er "schibolat" som på hebraisk betyr "spiss".
I frimurerbevegelsens stamhus i Oslo (Nedre Vollgate 19), er det en underjordisk gang ("akasiens vei"). En frimurer som skal videre i gradene, blir sendt ned i gangen med en lykt i hånden. Det er belgmørkt, og han må gå forbi en mengde kranier og skjeletter. Etter å ha passert flere murblokker kommer han fram til "Kedrons Bekk", hvor han finner en akasiegren, en gren fra "livets tre".
De mange seremoniene frimurerne har, tar som regel så lang tid at de kan utfylle en hel kvelds program. Under alminnelige møter er det som regel foredrag og diskusjoner.
A. V.
Sakset herfra:
http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/f/f17.html
Frimurerne opplever seg selv som en eksklusiv og utvalgt menneskegruppe. De er organisert i et typisk mannsforbund, basert på utelukkelseskriterier (f.eks. kjønn), streng disiplin, skremsler og et klart rangsystem; kjennetegn som i større og mindre grad kan brukes på alle mannsforbund fra Rotary til mafiaen.
Selv hevder frimurerne at organisasjonens formål er "menneskets foredling" (§ 1 i "Frimureriets hovedprinsipper"). "Vi bombarderer sinnet med ritualer, og det virker" sa øverste leder for de danske frimurerne (overkirurg Frode Rydgaard) i et avisintervju. I § 2 heter det: "Gudsfrykt og nestekjærlighet er frimureriets første bud. Ingen kan være frimurer uten å tro på et høyeste vesen og på sjelens udødelighet."
Ritualer og seremonier blir hemmeligholdt fordi frimurerne mener at innholdet ikke kan oppfattes utenfra. De vil heller ikke ødelegge "åndelige opplevelser" for den som ønsker å bli frimurer. Mange år går før selv en frimurer får lov til å se og oppleve alt.
"Oldtidens eldgamle mysterier" regnes som selve kilden til frimureriets inspirasjon. Det menes f.eks. at bevegelsen kan trekke historiske linjer tilbake til tiden før Jesu fødsel, til det hemmelige Eséersamfunnet, som utmerket seg med en fanatisk overbevisning om et sannere og renere kjennskap til religionen enn folket. Det står skrevet i gamle frimurerbøker at døperen Johannes var medlem av Eséersamfunnet, samt at også "Jesus må forventes å ha vært medlem". Videre finnes det frimurere som hevder at etter Jesu død, ble hans skrifter forfalsket.
De ritualer og seremonier som benyttes av norske frimurere, blir forsøkt ført tilbake til det 10. århundres Jerusalem, til Tempelherreordenen. Men mange av seremoniene stammer fra middelalderens håndverkslaug. Frimureriets symboler er stadig vinkelen, passeren, murskjeen, den rå stein, den kubiske stein og tegnebrettet. Altså de arbeidsredskaper som er nødvendig for "gjenoppbyggelsen" av kong Salomos tempel.
Frimurerbevegelsen blomstret ikke opp i middelalderen. Den første storlosje ble dannet i London i 1717.
Frimureriet i Norge
Til Norge kom frimureriet i 1749. Det norske frimureriet hadde på 1800-tallet nære forbindelser til det svenske, og medlemmene var jamt over unionsvennlige.
I Verdens Gang for 15. september 1892 skrev Bjørnstjerne Bjørnson: "Uten frimureriet var vår nasjonale kamp ikke blitt så langvarig og hård, og kongetogenes glans ikke nær så stor." Bjørnson så på frimureriet som en stat i staten, "farlig og forkastelig". Det er heller ingen tilfeldighet at Fridtjof Nansen satte som krav til kong Haakon i 1905 at han ikke skulle være frimurer. I frimurerhistoriske beretninger legges det heller ikke skjul på bevegelsens politiske virksomhet.
På grunn av den absolutte taushet norske frimurere omgir seg med, har det ikke vært mulig å bringe fram konkrete eksempler på hvor stor makt de utøver i dagens norske samfunn. Frimurerbevegelsen har alltid motsatt seg en uavhengig eller vitenskapelig vurdering.
En av de eder frimurerne må binde seg til, lyder: "Jeg forbinder og forplikter mig fremdeles til ubrødelig at efterkomme denne Ordens Love og Statuter, samt med Lydighet og Underdanighet at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens Stormester og Høyeste Styre eller hvad denne Loges høyverdige Mester i hans Navn mig i Frimureriets Anliggende befale maatte. Jeg ter mig som det egner sig en retskaffen Frimurer, samt opfylde mine Skyldigheter og Forbindtligheter til Ordenen og denne Loge. Men - skulde jeg handle mot dette mit indgangne Løfte, samtykker jeg i, at min Hals maa avhugges, mit Hjerte udrives, min Tunge og mine indvolde udslites, samt kastes i Havets afgrund, at mit legeme maa opp brendes og dets Aske adspredes i Luften, paa det at intet av mig og min ihukommelse mere maa findes iblandt Mennesker. Dette lover jeg oprigtigen og i Sandhed saasandt hjælpe mig Gud og Hans Hellige Ord."
Det sitter frimurere i alle viktige posisjoner i det norske samfunn. Medlemsfortegnelsen viser mange navn på nåværende stortingsrepresentanter (1978 ). En sosiologisk undersøkelse på grunnlag av frimurernes hovedmatrikkel (fra 1974) viser med stor klarhet at rekrutteringen til bevegelsen foregår i de høyere sosiale lag. Bare en halv prosent av de registrerte medlemmene oppgav sin yrkestittel som arbeider. Det finnes ingen småbrukere eller fiskere i de norske losjer.
50 % av frimurerne har høyere stillinger i det private næringsliv. 20 % er i såk. frie yrker: leger, advokater, tannleger, ingeniører, arkitekter osv. Snaue 12 % er ansatt i høyere offentlige stillinger i statlig eller kommunal administrasjon. 8 % har lavere stillinger i det private næringsliv, 6 % er håndverksmestere. 3 % er bønder (her er også talt med en håndfull som titulerer seg selv "godseier"). Av alle norske jurister er 22 % frimurere og 26 % av legene er det.
Det fremgår videre av denne undersøkelsen at det er en sterk geografisk konsentrasjon av frimurere i Østlandsområdet. Bare i Oslo bor en tredjedel av samtlige personer i matrikkelen. De fem største byene i Norge har til sammen halvparten av alle frimurere, mens de bare har en fjerdedel av befolkningen.
Ifølge frimurernes medlemsfortegnelser bekjenner 160 norske statskirkeprester seg til denne elitereligionen. Flere av våre biskoper og vel 10 % av prestene i høyere stillinger i statskirken har dermed gjennomgått makabre seremonier hvor likkister og kranier spiller en sentral rolle.
Til sammen er det 16 083 frimurere i Norge (tallene er fra 1974). De er organisert i losjer og broderforeninger som alle er tilknyttet Den Norske Frimurerorden, som videre er tilknyttet det verdensomspennende nett av frimurerorganisasjoner. Broderskapet er ikke innskrenket av landegrenser. Utad sier frimurerne at de ikke driver politikk, noe som forsåvidt er riktig siden frimurere seg imellom bruker formuleringen "å drive høy politikk".
Ritualer
Norske frimurere arbeider ut fra et system med 11 grader. For hver grad får brødrene vite litt mer. De tre laveste kalles St. Johannesgradene, de såk. blå frimurere. 4., 5. og 6. grad kalles St. Andreasgradene, og fra 7. grad og oppover blir man opptatt i Kapitalet (Kapital betyr hode). Hver grad har sitt hemmelige ord, sitt spesielle tegn og sitt løseord. Normalt er man førstegradsbroder i ett år, og det går som regel 45 år før man kommer opp i St. Andreasgradene.
En av de vesentligste seremoniene foregår under opptagelsen til 3. grad (mestergrad). Ritualet omhandler bl.a. personen Hiram, kong Salomos overbyggmester, som ble myrdet. Derfor har seremonien en meget dyster virkning. Lyset er dempet, brødrene er mørkkledte. Etter at kandidaten er blitt eksaminert av den ordførende mester (som etter gamle frimurerskrifter skal ha et dødningehode liggende på sin pult), blir han befalt å tenke på døden: "Den er deg nær."
I losjen er det oppstilt en eller flere likkister. En av dem står like bak kandidaten. Den ordførende mester går fram og slår ham symbolsk tre ganger i pannen med en hammer. Deretter legges han ned i likkisten. (I flere losjer har man funnet det for makabert å benytte vanlige likkister, her benyttes minikister, og i stedet for å legge seg i kisten, legger man seg på gulvet.) Sørgemusikk spilles på orgelet og fra denne "døde" stilling får kandidaten høre en ledende frimurer som sier: "Liket er allerede i forråtnelse, neglene løsner fra fingrene, men med min og Kleopatras hjelp skal vi vekke ham til live." Deretter får den "døde" hvisket løseordet for den nye grad i øret. Det er "schibolat" som på hebraisk betyr "spiss".
I frimurerbevegelsens stamhus i Oslo (Nedre Vollgate 19), er det en underjordisk gang ("akasiens vei"). En frimurer som skal videre i gradene, blir sendt ned i gangen med en lykt i hånden. Det er belgmørkt, og han må gå forbi en mengde kranier og skjeletter. Etter å ha passert flere murblokker kommer han fram til "Kedrons Bekk", hvor han finner en akasiegren, en gren fra "livets tre".
De mange seremoniene frimurerne har, tar som regel så lang tid at de kan utfylle en hel kvelds program. Under alminnelige møter er det som regel foredrag og diskusjoner.
A. V.
Sakset herfra:
http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/f/f17.html
