|
I guess that might be workable – running your own gas station for your neighbors, albeit at a slight loss. (If they’re old like me, you could lure them in with free drinking glasses.)
www.theguardian.com
Her må vi se litt på hva disse datasentrene brukes til.
At myndighetene skal kunne bestemme hvilke kunder som et datasenter har ser jeg som problematisk. Så lenge det som skjer følger norsk lov så bør det være greit.
Thomas Friedman fikk sjokk da han var på en rundtur, og besøkte "dark factories", utviklingssentra og ulike løsninger på fornybar energi. Han oppsummerte med at det var som å se en nasjon hoppe fra kavalleri til stealth teknologi uten noen mellomsteg. Og jeg kan godt forestille meg at det kan bli vanskelig å ta igjen kineserne. Der uteksamineres hopetall av ingeniører hvert eneste år, og disse går rett til store oppgaver som er definert innenfor 5-10-50 årsplaner og målet er ikke å "realisere" bedriftenes aktiva ved å legge dem ned.
Kina uteksaminere nå ca dobbelt så mange STEM PhDs som USA gjør.
Nå er det fem år siden forrige gang jeg var på rundtur i "hele" USA, men inntrykket mitt er uansett at dette er en storhet som står for fall. Endringene siste årene virker å være en gode grep for å akselerere denne utviklingen. Det er altså et land med elendig offentlig kommunikasjon, ingen brukbare høyhastighetstog, folk bruker fortsatt sjekk og store rike områder virker å ha stoppet opp utviklingen på 80-tallet. Siden de heller ikke ønsker å importere brainpower er nok toget gått for denne gang. Stadig flere land vender seg mot Kina både økonomisk og kulturelt, godt hjulpet av den aggressive presidenten som ser det som et mål å fornærme og bryte alle gode internasjonale relasjoner. USA er på full fart nedover og Kina og andre deler av Asia på full fart oppover. Historien har vel vist at slike endringer sjelden går helt fredelig for seg.
Så hvordan tenker du miljøtiltak skal gjøres?
Kina rigger seg for fremtiden, mens USA ønsker seg tilbake til steinalderen. Begge nasjoner bruker alt verktøyet de har i verktøykassen for å oppnå sine mål, og de ser ut til ha godt momentum for tiden.
Dette har lite med miljøtiltak å gjøre, nå ser det gudskjelov ut til at elektrifiseringen av norsk sokkel stoppes av det nye Stortinget. Og hvis vi bygger ut mer vannkraft og atomkraft så blir det bra. Det er selvfølgeligheter at vi forlanger at spillvarme fra datasentrene brukes til oppvarming i lokalmiljøet, at vi fortsatt satser på sol- og vindkraft. Og at nevnte vannkraftutbygging skjer i de vassdrag som forårsaker flomskader.
Ikke så enkelt å gjøre nytte av pisslunket vann til oppvarming. Vannet som går i fjernvarmeanlegg holder fort over over 100 grader. Jo lengre unna folk flest et slikt senter eventuelt er lokalisert jo mer komplisert blir det også må man anta.
Det er nok muligheter her som kan utnyttes. Ekspertisen får se på utfordringen.
Datasentere ønsker lavest mulig temperatur på utstyret, fjernvarme ønsker høyest mulig temperatur. Men bygger du svømmehall vegg i vegg, så burde man få til noe.
Men det er jo vi også
Det er vi,Men det er jo vi også
Det gjør de selvsagt, men det er altså langtfra så trivielt som man skulle tro.
blogg.sintef.no
Husker ikke hvilken, men med to skift på ca tusen personer så produserer en av de kinesiske elbilfabrikkene årlig ca 150 elbiler pr ansatt. I tiden Trump & co drømmer seg tilbake til så lagde en bilfabrikk i USA 7 biler pr år pr ansatt, i disse tider ligger tallet på litt under 30 om jeg husker korrekt. Dette er jo litt din bransje så du kan sikkert tallene bedre enn meg, men for USA mener jeg det var 7 for noen tiår siden og 27 i disse tider. Da altså biler pr ansatt pr år.
www.chinausfocus.com
I Norge blir tydeligvis studenter fortalt at det skrikes etter folk med kompetanse på interkulturell kommunikasjon og dets like. Det gjør det ikke, noe de som studerer slikt tidsnok finner ut selv.Når Politbyrået og dets rådgivende underavdelinger består av høyt utdannede teknokrater, med god tyngde på nye næringer, får Vesten litt å slite med.
Arguably the most far-reaching change lies in the transformation of Chinese technocratic leaders.
A new cohort of technocratic elites, who can be referred to as “technocrats 2.0,” has rapidly risen to the national leadership.
“Technocrats 2.0” often have expertise in information technology, nuclear technology, aerospace technology, shipbuilding, 5G, robotics, material science, life science, environmental science, and artificial intelligence.
They have also spent many years –– and in most cases more than two decades –– serving as executives in China’s flagship SOEs and competing in the global market. It is expected that this new group of technocrats will constitute a significant proportion of the 20th Central Committee formed this fall.
As many as seven or eight members of this group will likely enter the new Politburo and will form an important elite group during Xi’s third term. To better forecast China’s policy trajectory on the economic and technological fronts in the next decade or so, students of the Chinese leadership must pay great attention to some defining characteristics of this rising elite cohort.
Chinese Technocrats 2.0: How Technocrats Differ between the Xi Era and Jiang-Hu Eras
China’s highly-trained, well-educated technicians and professionals have helped bolster the country’s economy in the 21st Century. It’s no surprise that a number of them are well represented in the Party Congress, and should see their numbers grow this fall when promotions are doled out.
I Norge er det fortsatt slik at studier på Handelshøyskolen, NTNU , leger, tannleger og advokater er det som det er tøffest å komme inn på .
Det er neppe noe galt med norske teknologer i utgangspunktet, men det norske utdanningssystemet produserer temmelig få av sorten. Det er fryktelig mye studieplasser på myke fag og for en stor del av studentmassen så ender man gjerne opp i en eller annen saksbehandlerstilling i det offentlige. Det er ikke noe galt med å jobbe i det offentlige, men det er sjeldent der innovasjon og nytenking skjer. Dessuten har historisk den begrensede massen av smarte teknologer som finnes her i landet endt opp i oljå der det er utrettet underverker, noe som er svært underkommunisert i den offentlige diskursen. For de som har lest "landet som ble for rikt" så er det mildt fascinerende at forfatteren ikke anerkjenner den norske offshoreindustrien.
Jess, med fem millioner av åtte milliarder er vi omtrent verdensledende på offshore. Vi har ikke et norsk META eller Spotify men akkurat det er det få andre land som har.
