En annen måte å si det på er at akustiske avvik i hørselen påvirker både følsomhet og SNR i signalet inn til hjernen.
Avvik i følsomhet korrigeres sannsynligvis av innlæring og måten hjernen fungerer på. Men dersom signalet dukker under hørbarhetsterskelen er det selvsagt ingen post-prosessering i hjernen som kan hente det fram igjen. I slike tilfeller er det vel at vi vanligvis bruker høreapparat.
En interessant diskusjon jeg hadde en gang: Dersom man har bakgrunnsstøy som er veldig frekvensulineær, bør musikken også vektes slik at man får en konstant SNR over hele frekvensområdet, eller bør man holde musikken flat, og heller akseptere at enkelte frekvensområder drukner i støy? Den praktiske problemstillingen var bilstereo med mye lavfrekvent vei-støy. Fyren mente at det var naturlig å heve bassnivået og jeg fant egentlig ikke noen gode argumenter for eller imot. Behandle hørselen som en "perfekt" lineær, kompensert sensor, eller også se på ulineært dynamisk område?
-k