Kall meg kynisk men jeg klarer ikke å mobilisere den helt store harmen over Kinas reaksjon på fredsprisen. "Alle" visste at resultatet ville bli sånn noenlunde slik det ble, så hvorfor de store ord? Kineserne har bare opptrådt ganske så forutsigbart. Og for å være helt ærlig så er jeg glad for at det der enorme / folkerike landet med sin store militærmakt og atomvåpen oppfører seg på en forutsigbar måte. Det er trygt og gunstig for verdensfreden at Kina opptrer forutsigbart. Tanken på uforutsigbare kinesere skremmer vettet av meg for å være ærlig.
Og da er vi ved et annet punkt. Med Jugoslavia i friskt minne er jeg ikke helt overbevist om at Kina bør "tvinges" inn i en vestlig demokratisk styreform. Herregud disse menneskene har vistnok ikke et ord som dekker "jeg", dvs person i entall. De er oppflasket i et kolletivistisk samfunn, og uten tanke på å fornæreme hverken maur eller kinesere må det være lov til å sammenligne dette landet med en enormt gigantisk monster ( så populært med monster i mange sammenhenger for tiden, eks monstermaster! ) maurtue!! Demorati har de ALDRI hatt og det virker som om folket heller ønsker økonomisk velstandsøkning og saktegående moderate politiske endringer endringer enn et kjempehopp over til "vår verden". Greit nok har ikke jeg lyst til å bytte liv med en kineser, men hva vet vi egentlig om hvorvidt alle kinesere ønsker våre liv !?
Misforstå meg ikke, jeg har mange og alvolige insigelser mot den kinesiske modellen, sett fra vår del av verden, men utviklingen i Kina har vært udelt positiv sett over tid, selv om det går sakte etter vestlig standard. Men nå er vel kinesere et tradisjonsbundet folk og kanskje behøver de denne tiden for tilpasse seg endringene?
Kina er et nesten ufattlig stort rike som er sammensatt av mange forskjellige folk med ulike religioner. Skal dette transformeres til et "vestlig demokrati" på en vellykket måte uten opprivende maktkamper og borgerkrig MÅ kineserne selv og i sitt eget tempo få styre denne prosessen. Det vil nok være dumt å anta at de styrende i Kina ikke har lagt merke til hva som skjedde i Jugoslavia, og det med megen skrekk og frykt for at noe lignende skal skje i deres eget land. Den som tror at kinesiske styresmakter er dumme forregner seg er jeg redd !
Derfor er jeg langt på vei enig med Johan Galtung ( til min overaskelse og utvilsomt til Galtungs store vemmelse!! ) i at denne prisen kom på feil tidspunkt og at utviklingen i Kina faktisk har vært meget positiv. Man kan jo sammenligne med Nord Korea! Det er bare å fortsette med å provosere og fornærme Kina så har vi plutselig en "liten milliard" flere "gærne Nordkoreanere"!
Jeg vil ikke gå så langt som dem som mener prisen heller burde vært delt ut til nasjonen Kina, men ærlig talt så ville ikke det være så jævlig mye gærnere enn det Nobelkomiteen gjorde. I værste fall ville årets prisvinner, om hans initiativ hadde blitt fulgt opp, kunne ha bidratt til en opprivende splittelse i Kina som kunne ha ført til omfattende intern kriging i Kina. Ikke akkurat "fredsskapende" det nødvendigvis, men på den annen side har jo de siste års pris blitt delt ut etter kriteriet at vinneren helst bør ha startet en mindre krig.
Selvsagt er disse mine betraktninger like vitenskapelige og sikre som kunsten å spå i kaffegrut, det innrømmer jeg gjerne. Men det må jo være hevet over enhver tvil at det å styre et så mangslungent og enormt folkerikt land som Kina stiller visse krav til myndighetsapparatet, som vi i lille Norge ikke behøver å bekymre oss over for egen del, i allefall foreløpig!
Og da er vi ved et annet punkt. Med Jugoslavia i friskt minne er jeg ikke helt overbevist om at Kina bør "tvinges" inn i en vestlig demokratisk styreform. Herregud disse menneskene har vistnok ikke et ord som dekker "jeg", dvs person i entall. De er oppflasket i et kolletivistisk samfunn, og uten tanke på å fornæreme hverken maur eller kinesere må det være lov til å sammenligne dette landet med en enormt gigantisk monster ( så populært med monster i mange sammenhenger for tiden, eks monstermaster! ) maurtue!! Demorati har de ALDRI hatt og det virker som om folket heller ønsker økonomisk velstandsøkning og saktegående moderate politiske endringer endringer enn et kjempehopp over til "vår verden". Greit nok har ikke jeg lyst til å bytte liv med en kineser, men hva vet vi egentlig om hvorvidt alle kinesere ønsker våre liv !?
Misforstå meg ikke, jeg har mange og alvolige insigelser mot den kinesiske modellen, sett fra vår del av verden, men utviklingen i Kina har vært udelt positiv sett over tid, selv om det går sakte etter vestlig standard. Men nå er vel kinesere et tradisjonsbundet folk og kanskje behøver de denne tiden for tilpasse seg endringene?
Kina er et nesten ufattlig stort rike som er sammensatt av mange forskjellige folk med ulike religioner. Skal dette transformeres til et "vestlig demokrati" på en vellykket måte uten opprivende maktkamper og borgerkrig MÅ kineserne selv og i sitt eget tempo få styre denne prosessen. Det vil nok være dumt å anta at de styrende i Kina ikke har lagt merke til hva som skjedde i Jugoslavia, og det med megen skrekk og frykt for at noe lignende skal skje i deres eget land. Den som tror at kinesiske styresmakter er dumme forregner seg er jeg redd !
Derfor er jeg langt på vei enig med Johan Galtung ( til min overaskelse og utvilsomt til Galtungs store vemmelse!! ) i at denne prisen kom på feil tidspunkt og at utviklingen i Kina faktisk har vært meget positiv. Man kan jo sammenligne med Nord Korea! Det er bare å fortsette med å provosere og fornærme Kina så har vi plutselig en "liten milliard" flere "gærne Nordkoreanere"!
Jeg vil ikke gå så langt som dem som mener prisen heller burde vært delt ut til nasjonen Kina, men ærlig talt så ville ikke det være så jævlig mye gærnere enn det Nobelkomiteen gjorde. I værste fall ville årets prisvinner, om hans initiativ hadde blitt fulgt opp, kunne ha bidratt til en opprivende splittelse i Kina som kunne ha ført til omfattende intern kriging i Kina. Ikke akkurat "fredsskapende" det nødvendigvis, men på den annen side har jo de siste års pris blitt delt ut etter kriteriet at vinneren helst bør ha startet en mindre krig.
Selvsagt er disse mine betraktninger like vitenskapelige og sikre som kunsten å spå i kaffegrut, det innrømmer jeg gjerne. Men det må jo være hevet over enhver tvil at det å styre et så mangslungent og enormt folkerikt land som Kina stiller visse krav til myndighetsapparatet, som vi i lille Norge ikke behøver å bekymre oss over for egen del, i allefall foreløpig!