1990-2001: prøving og feiling, men man lærer vel forhåpentligvis av sine feil.....?
Historien startet rundt 1990 da jeg tok steget og kjøpte et Sony ES-oppsett (bla cd-spilleren Sony CDP-X559 ES) pluss noen råskinn av noen høyttalere: Dynaudio Special One. Disse hadde det som dengang kanskje var et av verdens beste diskantelement: Dynaudio Esotar 330D, men med en følsomhet på bare 82dB og Variovent system (et slags dempet bassrefleks-system) var høyttalerne meget vanskelige å drive. Den integrerte Sony'en hadde ikke sjanse og ble raskt byttet ut med Doxa 70SE med passiv Doxa 08 pre. Sammen spilte dette meget musikalsk, vel å merke bortimot uten noe særlig bass under 100Hz. Men meget vakkert på akustisk visesang som f.eks Mary Black som var en stor favoritt på den tiden.
Hadde derfor en prat med mr. Tømmervik på Oslo HifiCenter og fikk følgende råd: Dette er noen helt fantastiske høyttalere, han hadde prøvd de selv. Det er bare et problem, man må ha sitt eget kraftverk for å drive de.
Noe kraftverk hadde jeg dessverre ikke råd til på den tiden.... Etter å ha prøvd meg en stund med Electrocompaniet ECI-1 uten at det hjalp (jeg burde vel kanskje ha prøvd med El.comp AW 250 minimum...), solgte jeg høyttalerne og kjøpte B&W 805 Matrix istedet. Men selv om jeg nå fikk bedre bass så var det som å gå over fra farge- til sorthvitt-TV i resten av frekvensområdet.....
Dermed ble det byttet høyttalere på nytt, og denne gang til Dynaudio Contour 1,1. Disse var mindre og mye mer lettdrevne enn Special One og hadde samtidig bedre bass enn B&W 805, fantastisk gode faktisk! Kunne levd lykkelig med de også i dag. Electrocompaniet ECI-1 og Dynaudio var likevel ikke noen god match. Dermed prøvde jeg først en integrert Primare 30.2 som hadde bra trøkk, men var kornete i lyden, noe jeg er direkte allergisk for. Alt er bedre enn kornete lyd! Primare ble returnert og Densen DM-10 ble innkjøpt i steden for. Her var det dynamikk og fart, men etterhvert begynte jeg å savne noe atmosfære, akustiske instrumenter manglet liksom noe....
Nå hadde jeg prøvd det meste av det beste av forsterkere i prisklassen rundt 15-20 tusen: Electrocompaniet, Doxa, Densen og Primare.... Alle hadde sine sterke og svake sider. Ingen som jeg var 100% fornøyd med. Skjønner i dag at svaret var å gå opp i pris på forsterker og samtidig bytte ut CD-spilleren, pluss kanskje også kikke litt på kabler, men i stedet solgte jeg hele greia. Synd.... For dette kunne ha blitt et virkelig bra oppsett med noen små justeringer...
Jeg hadde nemlig abonnert på Audio et par år, fått lysten på å prøve rør (takk til Impulse!) noe som fikk meg til å stikke innom Audio Video Design i Oslo hvor jeg egentlig stod og siklet lenge på en integrert Conrad Johnson til 30 tusen.
Istedet hørte jeg på den billigere integrerte rørforsterkeren Golden Tube Audio SI-50 som var oppkoblet via Transparent Ultra til den rørbaserte CD-spilleren Audio Aero Prima mk.I og Totem Model 1 Signature høyttalere. Dette låt smørraktig og vakkert, innsmigrende med en gyllen glød. En helt ny verden for meg. Jeg var hektet!
Totem, Golden Tube Audio, og kabler av typen Transparent Plus ble innkjøpt sammen med CD-spilleren Marantz CD-63Ki Signature.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke så lenge. etter noen måneder ble jeg lei den lyden da alt nå låt likt. Golden Tube var en rørforsterker av den gamle skole, manglet krefter og bass. Alt ble smurt ut med en gyllen glød, det manglet både bass og dynamikk. Øvre mellomtone var fremhevet og diskanten avrundet. Vakkert ja, men kjedelig i lengden fordi alt låt likt.
(Vi er nå kommet frem til år 1999): Jeg solgte dermed Golden Tube Audio og fikk tak i en godsak brukt for bare 23tusen: Audio Research CA-50. En tung, solid og kraftig 50 watter som ville være en god match til Totem. Men det fikk jeg aldri testet ut, for jeg hadde solgt de også og kjøpt et sett Avalon Avatar. Ny tabbe.... Avalon Avatar var en gammel kontruksjon fra tidlig på 90-tallet. Like tungdreven som Dynaudio Special One..... Innestengt og lite dynamisk lyd..... Men det gikk en stund før jeg ville innrømme det, jeg ville jo så gjerne at det skulle låte bra .....
Rundt år 2000 fikk jeg låne en Audio Aero Prima mk.I rørbasert CD-spiller. Det skulle jeg ikke gjørt, for når jeg først fikk høre hvor god den var så var det umulig å fjerne den fra anlegget igjen. Og jeg som trodde at CD-spillere låt stort sett likt...
Til prisen en utrolig god CD-spiller med en musikalsk/analog lyd. Den hadde også innebygd analog volumkontroll som var meget ok, slik at man kunne bruke CD-spilleren direkte inn i et effekttrinn og dermed få mye godlyd til en lav pris.
Vi er vel nå kommet frem til 2001 tror jeg.... Jeg hadde skjønt at Avalon trengte mer krefter. Jeg solgte dermed CA-50 og kjøpte et pent brukt sett med Audio Research VT-100 mk.II og Audio Research LS-25 mk.I. Nå fikk jeg mye mer krefter og oppløsning. Denne forsterkerkombien var i en helt annen klasse enn det jeg hadde eid før. Hadde jeg bare fortsatt eid Dynaudio Contour 1,1 så kunne dette blitt virkelig bra!
Istedet stod Avalon Avatar i stua. Dynamikk manglet og bassen var lett men stram og nøyaktig. Høyttalerne sang bokstavelig talt på siste verset men som et siste forsøk byttet jeg kabler fra Transparent Plus til Transparent Ultra (XL-utgaven). Joda, større tyngde i bass og mindre tåke i resten av frekvensområdet, men fortsatt ikke nok. Likevel var det ARC LS-25 mk.I som gikk ut døren først etter at jeg fikk sjansen til å prøve en pre fra CJ. Vi er nå kommet til mai 2002:
Historien startet rundt 1990 da jeg tok steget og kjøpte et Sony ES-oppsett (bla cd-spilleren Sony CDP-X559 ES) pluss noen råskinn av noen høyttalere: Dynaudio Special One. Disse hadde det som dengang kanskje var et av verdens beste diskantelement: Dynaudio Esotar 330D, men med en følsomhet på bare 82dB og Variovent system (et slags dempet bassrefleks-system) var høyttalerne meget vanskelige å drive. Den integrerte Sony'en hadde ikke sjanse og ble raskt byttet ut med Doxa 70SE med passiv Doxa 08 pre. Sammen spilte dette meget musikalsk, vel å merke bortimot uten noe særlig bass under 100Hz. Men meget vakkert på akustisk visesang som f.eks Mary Black som var en stor favoritt på den tiden.
Hadde derfor en prat med mr. Tømmervik på Oslo HifiCenter og fikk følgende råd: Dette er noen helt fantastiske høyttalere, han hadde prøvd de selv. Det er bare et problem, man må ha sitt eget kraftverk for å drive de.
Noe kraftverk hadde jeg dessverre ikke råd til på den tiden.... Etter å ha prøvd meg en stund med Electrocompaniet ECI-1 uten at det hjalp (jeg burde vel kanskje ha prøvd med El.comp AW 250 minimum...), solgte jeg høyttalerne og kjøpte B&W 805 Matrix istedet. Men selv om jeg nå fikk bedre bass så var det som å gå over fra farge- til sorthvitt-TV i resten av frekvensområdet.....
Dermed ble det byttet høyttalere på nytt, og denne gang til Dynaudio Contour 1,1. Disse var mindre og mye mer lettdrevne enn Special One og hadde samtidig bedre bass enn B&W 805, fantastisk gode faktisk! Kunne levd lykkelig med de også i dag. Electrocompaniet ECI-1 og Dynaudio var likevel ikke noen god match. Dermed prøvde jeg først en integrert Primare 30.2 som hadde bra trøkk, men var kornete i lyden, noe jeg er direkte allergisk for. Alt er bedre enn kornete lyd! Primare ble returnert og Densen DM-10 ble innkjøpt i steden for. Her var det dynamikk og fart, men etterhvert begynte jeg å savne noe atmosfære, akustiske instrumenter manglet liksom noe....
Nå hadde jeg prøvd det meste av det beste av forsterkere i prisklassen rundt 15-20 tusen: Electrocompaniet, Doxa, Densen og Primare.... Alle hadde sine sterke og svake sider. Ingen som jeg var 100% fornøyd med. Skjønner i dag at svaret var å gå opp i pris på forsterker og samtidig bytte ut CD-spilleren, pluss kanskje også kikke litt på kabler, men i stedet solgte jeg hele greia. Synd.... For dette kunne ha blitt et virkelig bra oppsett med noen små justeringer...
Jeg hadde nemlig abonnert på Audio et par år, fått lysten på å prøve rør (takk til Impulse!) noe som fikk meg til å stikke innom Audio Video Design i Oslo hvor jeg egentlig stod og siklet lenge på en integrert Conrad Johnson til 30 tusen.
Istedet hørte jeg på den billigere integrerte rørforsterkeren Golden Tube Audio SI-50 som var oppkoblet via Transparent Ultra til den rørbaserte CD-spilleren Audio Aero Prima mk.I og Totem Model 1 Signature høyttalere. Dette låt smørraktig og vakkert, innsmigrende med en gyllen glød. En helt ny verden for meg. Jeg var hektet!
Totem, Golden Tube Audio, og kabler av typen Transparent Plus ble innkjøpt sammen med CD-spilleren Marantz CD-63Ki Signature.
Men hvor lenge var Adam i paradis? Ikke så lenge. etter noen måneder ble jeg lei den lyden da alt nå låt likt. Golden Tube var en rørforsterker av den gamle skole, manglet krefter og bass. Alt ble smurt ut med en gyllen glød, det manglet både bass og dynamikk. Øvre mellomtone var fremhevet og diskanten avrundet. Vakkert ja, men kjedelig i lengden fordi alt låt likt.
(Vi er nå kommet frem til år 1999): Jeg solgte dermed Golden Tube Audio og fikk tak i en godsak brukt for bare 23tusen: Audio Research CA-50. En tung, solid og kraftig 50 watter som ville være en god match til Totem. Men det fikk jeg aldri testet ut, for jeg hadde solgt de også
og kjøpt et sett Avalon Avatar. Ny tabbe.... Avalon Avatar var en gammel kontruksjon fra tidlig på 90-tallet. Like tungdreven som Dynaudio Special One..... Innestengt og lite dynamisk lyd..... Men det gikk en stund før jeg ville innrømme det, jeg ville jo så gjerne at det skulle låte bra .....Rundt år 2000 fikk jeg låne en Audio Aero Prima mk.I rørbasert CD-spiller. Det skulle jeg ikke gjørt, for når jeg først fikk høre hvor god den var så var det umulig å fjerne den fra anlegget igjen. Og jeg som trodde at CD-spillere låt stort sett likt...
Til prisen en utrolig god CD-spiller med en musikalsk/analog lyd. Den hadde også innebygd analog volumkontroll som var meget ok, slik at man kunne bruke CD-spilleren direkte inn i et effekttrinn og dermed få mye godlyd til en lav pris.
Vi er vel nå kommet frem til 2001 tror jeg.... Jeg hadde skjønt at Avalon trengte mer krefter. Jeg solgte dermed CA-50 og kjøpte et pent brukt sett med Audio Research VT-100 mk.II og Audio Research LS-25 mk.I. Nå fikk jeg mye mer krefter og oppløsning. Denne forsterkerkombien var i en helt annen klasse enn det jeg hadde eid før. Hadde jeg bare fortsatt eid Dynaudio Contour 1,1 så kunne dette blitt virkelig bra!
Istedet stod Avalon Avatar i stua. Dynamikk manglet og bassen var lett men stram og nøyaktig. Høyttalerne sang bokstavelig talt på siste verset men som et siste forsøk byttet jeg kabler fra Transparent Plus til Transparent Ultra (XL-utgaven). Joda, større tyngde i bass og mindre tåke i resten av frekvensområdet, men fortsatt ikke nok. Likevel var det ARC LS-25 mk.I som gikk ut døren først etter at jeg fikk sjansen til å prøve en pre fra CJ. Vi er nå kommet til mai 2002:
Sist redigert av en moderator: