Fidelitys beste noensinne!

[ole]

Fidelity nr 41 har en uttalelse som er noe av det beste jeg har lest både i dette blad og andre tilsvarende blader de siste 10 år. (s 46)

Etter en live konsert med Belcea-kvartetten (http://www.belceaquartet.com/)
uttaler HiFi journalistene i Skandinavia (representerer 90% av alt som skrives) det flg:

" bassen var en smule for slank, og øvre mellomtone litt for intens.....for lite fokus på artistene..."

Selvsagt var dette en fleip, men det er ikke mindre interessant av den grunn.
Dette er i et nøtteskall hva jeg opplever gang på gang når jeg leser anmeldelser av utstyr. Journalistenes referanser til ekte musikk, bra framført og i antatt bra lokale, synes å være noe helt annet enn mine egne. Og jeg har hørt mye akustisk i mange lokaler siden starten av 1970 tallet.

Det er selvsagt slank bass og øvre mellomtone som bærer en strykekvartett (OK; celloen er nok også tidvis litt lenger nede) og det er like selvsagt at absolutt posisjonering av utøvere er umulig i et vanlig godt konsertlokale med en slik gruppe.

Morsomt var det å lese denne selverkjennelsen av HiFi journalistene.

Så får vi se om dette innebærer at noe er lært og at neste utstyrsanmeldelse tar dette på alvor.

Mvh Ole

 

[Valentino]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flagellanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

 

[Kaare G. Opsahl]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

enig! resepten er konserter med akustiske instrumenter

 

[donnerwetter]

Burde vært på blå resept, egentlig

 

[rama]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

enig! resepten er konserter med akustiske instrumenter

uenig.
det er flere enn redaktøren og torgnesskar som bryr seg (og har kunnnskaper om) akustisk musikk i fidelity.

også blant komsumentene er det mange som har mye erfaringer og kunnskaper om hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter.
ståa i hi-fi er som den er fordi ørene våre er ulike.

 

[Kaare G. Opsahl]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

enig! resepten er konserter med akustiske instrumenter

uenig.
det er flere enn redaktøren og torgnesskar som bryr seg (og har kunnnskaper om) akustisk musikk i fidelity.

også blant komsumentene er det mange som har mye erfaringer og kunnskaper om hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter.
ståa i hi-fi er som den er fordi ørene våre er ulike.

Joda men det er uansett et godt råd å komme seg ut og oppleve ting live

 

[tkr]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

Flagellant staves med enkelt g, dobbelt l.
mvh

 

[Valentino]

Visst gjør det så. Rettet! Nå er det pisken og natta.

 

[ole]

Jeg vet ikke mye om skribentenes (ikke spesielt rettet mot Fidelity) personlige erfaring med akustisk og uforsterket musikk som f.eks. kammer, men har lest noen kilometer med HiFi utstyrsanmeldelser over en rekke år, og opplever ofte at man etterlyser "noe" som aldri har slått meg som sentralt/viktig når den samme musikker oppleves "live".

Det er feks. en slående opplevelse av "avstand" om man sitter på rad 10 eller lenger bak i Oslo Konserthus og hører på en strykekvartett. Det er omtrent blottet for "bass" og "diskant" og til gjengjeld er det mye energi i et begrenset mellomregister. Ikke minst er det en magisk totalitet, sammenheng og harmonisk utklinging.

Også når OFO spiller samme sted er det bare unntaksvis at man opplever rystelser, og ditto høyfrekvent kiling av ørene. Det er mye som forsvinner fra instrument til øre, og slik skal det være om man er lytter og ikke kollega til musikerne og plassert midt i messinggruppa f.eks.

Mvh Ole

 

[utgatt60135]

Også når OFO spiller samme sted er det bare unntaksvis at man opplever rystelser, og ditto høyfrekvent kiling av ørene. Det er mye som forsvinner fra instrument til øre, og slik skal det være om man er lytter og ikke kollega til musikerne og plassert midt i messinggruppa f.eks.

Når man lytter på plater er man på "dirigent plass" med ditto "rystelser", diskant på grensen til det skjærende og "hifi lys" klang. I allefall med akustikken i konserthuset.

 

[OMF]

Har ikke kommet mange sidene inn i Floyd Tools bibel, men det er nå allerede fastslått at live ikke kan være referansen for gjenproduksjon av musikk - rett og slett fordi det du hører live ikke er på plata.

Mvh
OMF

 

[vredensgnag]

Har ikke kommet mange sidene inn i Floyd Tools bibel, men det er nå allerede fastslått at live ikke kan være referansen for gjenproduksjon av musikk - rett og slett fordi det du hører live ikke er på plata.

Mvh
OMF

Dette er misforstått.
Og Toole er spesifikk på hva han mener.
Idéen bak opptak er at det man hører live skal gjengis i lytterommet - at instrumenter, vokal, ensemble - skal gjengis mest mulig trofast - high fidelity - i forhold til utgangspunktet.
Målet på hvorvidt man lykkes er så i hvilken utstrekning man kommer tett på opprinnelsen.

Dette er umulig med to kanaler - lydrekonstruksjonen i lytterommet blir simpelthen for fattig i forhold til lydopprinnelsen. Dette gjelder selvsagt akustisk fremført musikk som er opptatt på plass - bearbeidet musikk, eller genererte toner, har man ingen livereferanse til, og graden av fidelity kan derfor ikke vurderes.

Det 2L og andre er i gang med kan være en tilnærming, som nå også er teknisk og budsjettmessig overkommelig for lydfanatikere som oss her inne - men den enorme kompleksiteten i det opprinnelige lydbildet er det vanskelig eller umulig å gjenskape med dagens rådende tokanals gjengivelse. (Som er hva som "er på plata.")

Spørsmålet blir hva vi som lyttere er villige til å akseptere, i forhold til hvordan vi mener det skal være. I dag sitter vi og ler av hva de lyttet til for noen år siden, og vi sier "Utrolig at de syns det var bra!"

Har hatt en interessant opplevelse i den forbindelse. Kjøpte en PU fra Soundsmith en tid tilbake, og trodde min spiller var feil oppsatt da jeg lyttet til den. Spilte den inn og gikk over platespilleren. Prøvde påny - OK, det ble bedre.
Så ble jeg bedt om å vurdere en rekonstruert PU til samme platespiller. Det er en tysker som sitter og bygger opp igjen oppheng osv - og jeg satte den inn i platespilleren.

Denne live-innspillingen har aldri før vært så bra i mitt lytterom - og det er et mirakel av en innspilling i utgangspunktet.

Faktisk var den så bra at lyden fra Soundsmiths PU etterpå falt helt gjennom fordi jeg hadde en ny referanse. Hva var vurderingsgrunnlaget?

Realismen i gjengivelsen av instrumenter - at den rekonstruerte PUen kom nærmere virkeligheten over hele frekvensspennet, til tross for at jeg er fullt klar over at det ikke kan bli som om jeg hadde vært i Montreal i 1985.

Jeg syns trådstarter kanskje er for kritisk - og savner en nyansering:

Min forståelse er at mange hifi-entusiaster anser innspillingen som et utgangspunkt for hva de selv skal gjøre med lyden - ved å booste ulike deler så "det sitter i mellomgulvet." Det er helt legitimt, men blir underlig når den innstillingen blandes sammen med dem som er ute etter å få råvaren ut av høyttalerne.

At det er slik avsløres tydelig av kommentarer som "jævla basshelvete i det rommet," "fryktelige pling-plong musikken de alltid spiller" - som man leser etter messerunder.
Det blir som med mat - noen syns en italiensk tallerken ser fattigslig ut, med kun råvarene og et minimum av saus, og vil ha en nedlesset amerikansk tallerken der det ikke er plass til enda en ert. Ingen av disse måtene å spise eller lytte på er feil eller riktig, men det blir rart når det blandes.

EDIT: Oblivion påpeker en utydelighet. Når jeg skriver at vi sitter og ler av hva de lyttet til for noen år siden, så er jeg langt tilbake i tid - før stereo kom. Men dengang var man "slagen med häpnad" over hvor fantastisk lyd det var som kom fra avspilleren. Mitt poeng er at grensene flyttes hele tiden.

 

[Oblivion]

I dag sitter vi og ler av hva de lyttet til for noen år siden, og vi sier "Utrolig at de syns det var bra!"

Jeg fikk nettopp tilbake min Ortofon SPU gold fra re-arm og re-tipp fra Benz.
Denne ble kjøpt i ca. 1983 som en jubileumsmodell - basert på en konstruksjon fra ca. 1957.
Jeg har også et utvalg av nyere pickuper fra flere produsenter som ikke er i nærheten....

Jeg ler ikke av vintage utstyr...

 

[vredensgnag]

I dag sitter vi og ler av hva de lyttet til for noen år siden, og vi sier "Utrolig at de syns det var bra!"

Jeg fikk nettopp tilbake min Ortofon SPU gold fra re-arm og re-tipp fra Benz.
Denne ble kjøpt i ca. 1983 som en jubileumsmodell - basert på en konstruksjon fra ca. 1957.
Jeg har også et utvalg av nyere pickuper fra flere produsenter som ikke er i nærheten....

Jeg ler ikke av vintage utstyr...

Som du vil se har jeg en annen tråd i Vintage-avdelingen. Bør nok spesifisere at jeg mener betydelig lenger tilbake enn årstallet jeg nevner der og du nevner.
Uansett er den rekonstruerte PUen som imponerte meg fra 1979 ...

 

[R.S.]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

Flagellant staves med enkelt g, dobbelt l.
mvh

Det er nå uansett morsomt å bruke fremmedord ;D



Mvh. RS

 

[Valentino]

Morsomt som lort Dritgøy! ;D

 

[R.S.]

Nå har heldigvis fidelity iallefall to skribenter som bryr seg om akustisk musikk: Redaktøren og Torgnesskar (skulle noen føle seg utelatt beklager jeg og lover flaggelanteri før sengetid).

Men generelt så har hifipressen et problem, akkurat som konsumentene: Hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter i rommet har man alt for lav kunnskap om. Det er derfor ståa i hifi er som den er. Trur eg.

enig! resepten er konserter med akustiske instrumenter

uenig.
det er flere enn redaktøren og torgnesskar som bryr seg (og har kunnnskaper om) akustisk musikk i fidelity.

også blant komsumentene er det mange som har mye erfaringer og kunnskaper om hvordan uforsterkede stemmer og instrumenter låter.
ståa i hi-fi er som den er fordi ørene våre er ulike.

Uenig. Ørene våre er slett ikke så ulike når det kommer til stykket. Denne misforståelsen lever sitt eget liv. Faktum er at jo mer vi øver opp lytteforståelsen vår, desto mer ens blir lytteoppfatningen. Hva skulle vel være hensikten med å skrive lange avhandlinger om produkters lydformidling om det hadde seg så at det uansett lyder ulikt for den enkelte ???



Mvh. RS

 

[Valentino]

Enig, helt enig, RS.

 

[vredensgnag]

Si det. Enkelte husker kanskje panelet til Svensk TV, som lyttet til ei kinafele og en Stradivarius. Der satt det noen ekstremt godt oppøvde ører - tilhørende noen av de fremste utøverne og musikkritikerne som Sverige kan by på.

Hørte de det samme? Skal man være snill, er vel svaret nei.

http://antikbloggen.blogg.se/2009/february/akta-stradivarius-eller-inte.html

Så hva mener vi egentlig når vi sier at hørselen er blitt trent/utviklet/oppøvd? Og hvordan vet vi at den er blitt likt oppøvd?

Opplevde noe interessant i skogen forleden. Vi var på skogsfugljakt, og jeg kunne helt klart skille mellom noen orrfugler på noen åser til venstre og til høyre for oss, og en elghund på los flere kilometer unna i midt. Pga ekko lød det som om denne også var en orrhane - de jeg var med insisterte på at hunden var en orrhane, inntil de hadde lyttet lenge nok - og skjønte hvordan den skilte seg ut. Men til å begynne med hørte de heller ikke at det var orrhaner både til høyre og til venstre - den til høyre blandet seg inn i lyden fra elghunden.
Jeg kunne glede meg over at de jeg jaktet sammen med var betydelig yngre enn meg - men altså ikke var like flinke til å skjelne lyddetaljer.
Det kan godt være en funksjon av den hifi-lyttingen og musikkgleden jeg har - og der jeg er spesielt opptatt av perspektiv og rom, og lytter etter dette med stor glede.

En som ikke er opptatt av dette, men som også er hifi-interessert, får kanskje ikke lyttetrening i samme retning ... og vil lytte etter andre detaljer.

 

[Valentino]

Det er jeg også enig i...

Er transaksjondelirium en diagnose? ;D

 

[slowmotion]

Mja, det hender faktisk at jeg lytter til naturen når jeg er ute.
Det er jo et voldsomt lydbilde fra alle kanter.
Særlig høyden i lydbildet er imponerende.

Hører jeg på musikk er perspektiv og rom - for meg - ikke interessant i det hele tatt.
Så det er klart at vi hører etter forskjellige ting.
Vi hører nok mer eller mindre det samme, men vi hører ikke etter det samme.

 

[ole]

Har ikke kommet mange sidene inn i Floyd Tools bibel, men det er nå allerede fastslått at live ikke kan være referansen for gjenproduksjon av musikk - rett og slett fordi det du hører live ikke er på plata.

Mvh
OMF

Hva andre fastslår er deres sak, for meg er live alltid referansen for hva jeg vil høre hjemme i stua.

Dette er likevel ikke enkelt som også vredensgnag påpeker. Her er noen innspill:

1. Vil jeg sitte mellom utøverne i orkesteret, på dirigentplass, på 1. rad eller midt i sal? Mitt ideal nå er vanligvis framre halvdel av midten og ikke (som før) 1. rad.
Ønsker man sitte foran paukene så er det naturlig også å handle et par subwofere hjemme i stua. Jeg unngår dem.
Elsker man høre harpiksen på buestrenger er intet så bra som en elektrostat.

2. Kjøper man mye innspillinger av slitsomme 80 talls CD digitaliseringer trenger man en anlegg som makter å sløre det spisse klirret som mange av disse har. Litt halvdovne rørforsterkere eller noen fete Monster kabler gjorde den jobben for meg for noen år siden.
Altså; anlegget som kompenserende element mellom innspillingen og lytter.

3. Lydteknikers idealer, utstyr, akustikk, mic. plassering etc.
Påvirker selvsagt hva som kommer ut av CD'en og noen ganger plager det meg ikke at dette kompenseres/filtreres av anlegget nettopp fordi det som kommer rått ut av CD ikke er live-konserten fra rad 10, men brøl og hvining fra rad 1 eller mixers ville idealer om lyd/musikk som jeg slett ikke vil reprodusere "korrekt" fordi det lite har med live musikk å gjøre.

Med min sans for musikk, min type CD kjøp og mitt ideal om "live" akustisk musikk har jeg etter å ha prøvd mye HiFi kommet fram til at rør utstyr er det som gir de beste kompromisser og best resultat, bl.a. fordi jeg har plass til kun ett anlegg i stua.

Mvh Ole

 

[nb]

Hva som skjer i studio har stort sett ingen verdens ting med livemusikk å gjøre. Instrumenter spilles inn ett og ett i mono, og deretter rattes de dit man vil ha de i lydbildet. Følgelig er det ganske komisk når man i anmeldelser av utstyr leser noe ala "man kan virkelig høre hva som foregikk i studio". Det kan man som regel aldri.

 

[R.S.]

Musikere har ikke nødvendigvis gehør, ikke hifi-freaks heller forsåvidt. (-og absolutt ikke "lydfolk" ;D)
Det er hevet over en hver tvil at vi er i stand til å trene opp sansene våre og dermed også vår vurderingsevne. Med trening sikter jeg til bevist målrettet trening, ikke tilfeldig lytting. Videre vet vi at ikke alle vil gjøre like store framskritt, vi har ulike talenter og evner. Sådeså.


Mvh. RS

 

[Bjørn.H]

Hva som skjer i studio har stort sett ingen verdens ting med livemusikk å gjøre. Instrumenter spilles inn ett og ett i mono, og deretter rattes de dit man vil ha de i lydbildet. Følgelig er det ganske komisk når man i anmeldelser av utstyr leser noe ala "man kan virkelig høre hva som foregikk i studio". Det kan man som regel aldri.

Det du nevner der er et viktig poeng.

 

[Valentino]

Det er et av nbs standardinnlegg...

Det finnes jo opptak der alle spilte samtidig i samme lokale også.

 

[vredensgnag]

Det finnes frysetørret mat, og så finnes det ekte vare.

Man lytter vel til ekte vare. Prosessering - fy!!!

(For min egen del merker jeg at jeg lytter til 90% live innspillinger, eller innspillinger der man ikke kan lage puslespillmusikk.)

 

[nb]

Det er et av nbs standardinnlegg...

Jepp. Men det ser ikke ut som det synker inn... kjøper man klassisk musikk er man dog rimelig safe.

 

[Valentino]

Det fuskes dog i faget der og. Men det hører man som oftest.

 

[atonal]

Det finnes frysetørret mat, og så finnes det ekte vare.

Man lytter vel til ekte vare. Prosessering - fy!!!

(For min egen del merker jeg at jeg lytter til 90% live innspillinger, eller innspillinger der man ikke kan lage puslespillmusikk.)

Mulig jeg tar dette opp i verste mening, men mitt innebygde SnobFilter™ slår inn her Er det slik at forsterket og/eller elektronisk basert musikk - t.o.m. innspilt i studio - regnes som mindreverdig sammenlignet med rent akustisk baserte uttrykksformer? Hvis det er tilfelle så er vi vel på villspor, folkens, hifi-forum eller ikke For en god del mennesker kan det være stort sett irrelevant hvorvidt musikken er blitt fremført eller kan fremføres live, det som teller er musikken.

Hvis man ser bort fra de rent lydmessige sidene ved diskusjonen så minner den meg om gamle påstander som at "ordentlig musikk bare lages og fremføres på ekte instrumenter". Haha ;D

 

[Valentino]

Det er ikke det jeg mener.

Men jeg mener at musikk som er laget i studio ikke kan brukes som referanse til "virkeligheten". Loopen er helt lukket, det finnes ingen levende referanse.

 

[vredensgnag]

Jeg har hørt strålende musikk tatt opp på en strand i Brasil. Kassegitar og vokal.
Kan umulig ha noe med snobpreferanser å gjøre at jeg likte det.

Mitt poeng er at dersom vi ønsker å oppnå optimal reproduksjon bør vi sette visse krav til utgangspunktet. For min del er det uinteressant hva andre velger, men jeg har en forkjærlighet for:

1. Akustiske instrumenter og vokal
2. Live i ensemble (altså ikke tatt opp stykkevis og delt)
3. Med et minimum av prosessering og redigering av sluttresultatet

ratting av lyd har jeg lite til overs for - men det er altså meg. Hva andre foretrekker må være opp til dem!

 

[slowmotion]

Mulig jeg tar dette opp i verste mening, men mitt innebygde SnobFilter™ slår inn her Er det slik at forsterket og/eller elektronisk basert musikk - t.o.m. innspilt i studio - regnes som mindreverdig sammenlignet med rent akustisk baserte uttrykksformer? Hvis det er tilfelle så er vi vel på villspor, folkens, hifi-forum eller ikke For en god del mennesker kan det være stort sett irrelevant hvorvidt musikken er blitt fremført eller kan fremføres live, det som teller er musikken.

Jeg må innrømme at jeg stort sett er enig i hva som skives her.
Hvis jeg ikke liker musikken er det meg revnende likegyldig hvordan det låter.
Jeg hører stort sett på elektrisk jazz, prog, store orkesterverker og opera.
Og det jeg har hørt mest på det siste året er søplete liveopptak av jazz og prog ... fordi jeg liker musikken.
Anlegget skal kunne gjengi det lytteren liker på best mulig måte.

Det er klart, hvis man siter konsentrert og hører på noen av Mahlers lieder og synes det er topp,
så bør anlegget optimeres for det. Jeg fortrekker den 9ende istedet ....
Eller Jeff Beck live ...

 

[trex]

Jeg har hørt strålende musikk tatt opp på en strand i Brasil. Kassegitar og vokal.
Kan umulig ha noe med snobpreferanser å gjøre at jeg likte det.

Mitt poeng er at dersom vi ønsker å oppnå optimal reproduksjon bør vi sette visse krav til utgangspunktet. For min del er det uinteressant hva andre velger, men jeg har en forkjærlighet for:

1. Akustiske instrumenter og vokal
2. Live i ensemble (altså ikke tatt opp stykkevis og delt)
3. Med et minimum av prosessering og redigering av sluttresultatet

ratting av lyd har jeg lite til overs for - men det er altså meg. Hva andre foretrekker må være opp til dem!

Du og de fleste andre er nok blitt mer "rattet" enn man liker å tro....... .

Selv direkte opptak blir justert, nettopp for at det skal likne så mye som mulig på det man hører live.......
Er ikke det rart.

 

[vredensgnag]

Kjære deg, trex - selvsagt er det slik. Men det er forskjell på den ekstremrattingen som foregår, der man sauser ihop instrumenter så det er fritt frem å gjette hva som egentlig ble brukt, og der man sniker inn en rekke syntetiske instrumenter - og den balanseringen av lydkilder som skjer ved et akustisk opptak der man er bevisst de akustiske kvalitetene man etterstreber.

Jeg har vært med på mange opptak, og vært i mange lydstudioer og i etterarbeid på en rekke produksjoner - og har hatt full anledning til å følge motene over tid. Fra vill bearbeiding og føkking med materialet, til en mer avmålt omgang med hva man har å arbeide med.

Heldigvis kryr det i dag av produsenter som vier seg til en mest mulig autentisk gjengivelse av forlegget, noe som også er gjort lettere fordi høykvalitets opptaksutstyr er blitt meget mobilt, og det er jeg takknemlig for!

 

[trex]

Kjære deg, trex - selvsagt er det slik. Men det er forskjell på den ekstremrattingen som foregår, der man sauser ihop instrumenter så det er fritt frem å gjette hva som egentlig ble brukt, og der man sniker inn en rekke syntetiske instrumenter - og den balanseringen av lydkilder som skjer ved et akustisk opptak der man er bevisst de akustiske kvalitetene man etterstreber.

Jeg har vært med på mange opptak, og vært i mange lydstudioer og i etterarbeid på en rekke produksjoner - og har hatt full anledning til å følge motene over tid. Fra vill bearbeiding og føkking med materialet, til en mer avmålt omgang med hva man har å arbeide med.

Heldigvis kryr det i dag av produsenter som vier seg til en mest mulig autentisk gjengivelse av forlegget, noe som også er gjort lettere fordi høykvalitets opptaksutstyr er blitt meget mobilt, og det er jeg takknemlig for!

Bra du har oversikt og erfaring med dette, og jeg er enig i at godt mobilt utstyr er av det gode for spesielt location opptak.

Men da vet du også at mikrofoner ikke er det samme som ører, og at de fleste opptak har godt av litt bearbeidelse eller fjerning av uønskede resonanser, støy o.l. Denne "ville" herjingen med opptak er vel heller sjelden medmindre artisten ønsker det slik. Teknikere som brukes til og har erfaring med akustiske opptak er neppe de "villeste" i bransjen.

Og jeg tror faktisk ikke det er særlig selvsagt for de aller fleste, dette med opptak osv, selv ikke etter mange gjentagelser...... : .

Men jeg kan ta fullstendig feil, vil ikke være første gang og heller ikke siste.

 

[Pedal]

Hva har vi her da; - Noen som opphøyer sin egen musikksmak som den eneste troverdige referansen?
Ja, ja, selvforherligelsen lenge leve.

Nå er jo klassisk musikk en meget omfattende sjanger. Men fra mitt $100 sete på balkongen i The Metropolitan Opera, hørte jeg ikke annen mikrodynamikk enn godtepapirknitringen fra nabosetet. Var ikke stort bedre i vårt nye Operahuset i Oslo, heller. Et halvdårlig sete i en fullsatt konsertsal kan fort bli en selvsom lydopplevelse (isolert sett). Jeg oppfatter ikke dette som magisk lyd, men distansert lyd.

Å få et anlegg til å spille bra på klassisk er egentlig ganske lett. Innledningsvis må man gi avkall på konsertsalens naturgitte fortrinn: Størrelse (stort lydbilde). Dernest må du skru ned volumet. Tilbake står du med en miniatyrisert versjon som fint kan formidles gjennom et homogent og oppløst stereoanlegg hjemme i stua. Lista er lett å hoppe over, fordi den ligger lavt. Lytteren senker kravene automatisk, og ser seg fornøyd med mindre.

Men gå på en klubbscene hvor de spiller rock eller bues. Fra nært hold kan du høre trøkket fra elbass-søyla. Dynamikken i trommesettet. Eller støtet i en trompet. Eller lytt til et piano i stua, framfor å høre det drukne i det fjerne i Den Gamle Losjen. Dér har vi lydopplevelser å strekke oss etter!

 

[el_mariachi]

Hva som skjer i studio har stort sett ingen verdens ting med livemusikk å gjøre. Instrumenter spilles inn ett og ett i mono, og deretter rattes de dit man vil ha de i lydbildet. Følgelig er det ganske komisk når man i anmeldelser av utstyr leser noe ala "man kan virkelig høre hva som foregikk i studio". Det kan man som regel aldri.

Helt enig, jeg ble så drit lei denne problemstillingen hver gang jeg hadde lyst til å høre musikk att jeg pælmet ut hele anlegget.

Den nye løsningen er mye mer troverdig når det gjelder lyden og tilstedeværelsen av utøver men det koster litt mer og det tar en del lengre tid å skifte artist. Problemet er att artistene ikke altid passer inn, miljømessig sett, for eksempel ble Knut Reiersrud drit lei pizza og pils etter tre dager, Kari holdt ikke ut den tykke skodda av Rødmixtobakk som ligger i heimen mer en kveld. Og det blir bare værre, hvordan løser jeg problemet med Elvis, Jim og Janis, for ikke å snakke om Hank Williams og Hendrix?

 

[lydbjørn]

Denne tråden har kanskje sklidd ut litt, men mener at flere tidligere nummer har vært helt på høyde med dette nummeret (41).

Har kun fått bladd igjennom meget fort, men liker forsatt det man ser/leser!

 

[nb]

Hva har vi her da; - Noen som opphøyer sin egen musikksmak som den eneste troverdige referansen?
Ja, ja, selvforherligelsen lenge leve.

Om det var meg du siktet til, så var tipset om klassisk kun til de som tydligvis av en eller annen grunn har angst for alt som er skrudd litt eller mye på. Personlig bryr jeg meg langt under middels om hvordan musikken er spillt inn og produsert så lenge sluttproduktet faller i smak. Og hva andre måtte like eller ikke like av musikk bryr jeg meg i alle fall ikke om.