Favoritt-croonere

[atonal]

Åpner denne tråden som et sårt tiltrengt alternativ til seksjonens dominans av avarter innen rock, indie, garage, klassisk og hifimusikk 8)

Jeg ønsker meg mange tips om croonere som er helt i toppen.
"Crooning" handler for meg mer om tilnærmingen til musikken, mer enn musikksjanger per se (selv om jeg kommer til å motsi meg selv straks). Likevel må låtmaterialet og sjanger være noenlunde tilpasset crooneren, det skal være behagelig å høre på.
For meg var det først og fremst Dean Martin som var kongen av croonere, vet ikke om noen annen med mer innsmigrende stemme, flørtende og med så godt låtvalg (med mulig unntak av Bing Crosby). Sinatra, selvsagt, åpenbart. Elvis er absolutt relevant her. Jeg har sans for franske varianter, som Serge Gainsbourg og Joe Dassin. Franskmennene har på sett og vis et tonalt og språkmessig fortrinn for crooning.
Senere croonere er i mine ører er Bryan Ferry, Morrissey og Mark Lanegan, og både Bowie og I. Pop har dette inne.

Ordet er fritt, så får vi se om dette er liv laga

 

[room]

Tony Bennett Har vel en høy crooner faktor.

 

[ArtDeco]

Da får jeg slenge på min favoritt Cajun-crooner, Jimmie Dale Gilmore. Musikken grenser til det patetiske men stemmen er praktfull. Ellers har du jo Tony Bennet og Englebert Humperdinck.

 

[oddgeir]

På fullt alvor, Jens Book Jensen.

 

[Panama Red]

Navn som dukker opp i hodet mitt når jeg tenker på croonere, bortsett fra de som er nevnt, er Nat King Cole, Tom Jones og Barry Manilow

 

[BTS]

Här är han...

 

[rolfozzy]

Han satte croo i crooning.

 

[mikefish]

har ikke fått tak i denne plata ennå,men mannen har vel lagt seg til crooner-status nå

mvh. s,

EDIT : han var visst nevnt i første innlegg.sorry.

 

[atonal]

Takk for alle gode tips så langt.

@rolfozzy: stakkars Sid, godt han ikke vet at han er blitt kalt crooner ;D

 

[ErosLoveking]

Jan Vardøen her hjemme prøver seg vel.

Så har vi f.eks Sammy Davies Jr., Bryan Ferry og Mel Torme (tenker Seinfeld med engang :)

 

[Kaare G. Opsahl]

Harry Connick jr

 

[baluba]

Litt betenkelig at ingen til nå har nevnt den britiske crooner number one, Al Bowlly. Hadde han ikke endt sine dager under bombingen av London så hadde han kanskje satt større preg på vår norske musikkhverdag også. For meg har det alltid vært Bowlly 4ever.

Det var da NRK viste serien "Pennies from Heaven" at jeg fikk øynene/ørene opp for denne skatten av en crooner fra øyene i vest. På Spotify har de 732 spor med Bowlly, så det er nok å ta av for nysgjerrige personer med god smak. For det fordres god smak for å verdsette en slik perle.

Jeg må nesten ta med et par kutt som eksempler på hvordan han låt i platestudioet.

Den siste er nok hans mest kjente låt for de her inne, tipper jeg. Uansett er dette lekre produksjoner og fremførelser.

 

[Trane]

EXODUS

 

[Trane]

Mr. Goofy

 

[kjetinho]

Ah, eg fekkgleda av å nevne Scott Walker. Han kan lett bli avhengighetsdannande.

 

[Trane]

Isaac Hayes

 

[Huldra9]

Dean Martin.

Bør ha egen tråd på forumet.

 

[Horny]

Støtter Scott Walker. Og Stuart Staples i Tindersticks.

 

[baluba]

Det mangler en annen vesentlig person fra sekstitallet som jeg ikke kan se at noen har nevnt enda. Gene Pitney må da virkelig høre til under denne kategorien. For en stemme, for noen låter. Er det flere enn meg som digger Pitney?

Og den bringer oss videre til den britiske homsekulturens store sønner, Marc Almond. I denne remaken av Gene Pitneys klassiker er det skikkelig patos og grandios stormannsgalskap. Herlig, herlig, herlig.

Nick Cave og Terry Reid har også coveret låten. Kanskje det er i ferd med å bli en standardlåt innen rocken?

 

[ErosLoveking]

min favoritt Pitney-låt

ved siden av denne klassikeren

 

[baluba]

Visste jeg kunne stole på deg, Eros

 

[atonal]

Mye bra er nevnt her nå. Låta med Gene Pitney og Marc Almond er fantastisk. Pitney er udiskutabel, og Almond har det i seg men blir litt fort pompøs for min smak. I løpet av helgen skal jeg sjekke nærmere ut Al Bowlly, Scott Walker og Johnny Adams. Harry Connick jr har jeg sett flere liker, men helt ukjent for meg, og Tindersticks/ kjenner jeg for dårlig til. Men de er vel mer orientert mot rock?

 

[Todd]

Richard Hawley, er han nevnt? Ingen stor fan av denne mannen, men når moderne croonere skal nevnes vil jeg si han er relevant.

 

[atonal]

Richard Hawley, er han nevnt? Ingen stor fan av denne mannen, men når moderne croonere skal nevnes vil jeg si han er relevant.

Richard Hawley har jeg meget stor sans for, han hører hjemme her. Takk, Todd!

 

[G.A.G.]

Harry Connick Jr er jo ikke helt ueffen, han heller.

 

[Todd]

Richard Hawley, er han nevnt? Ingen stor fan av denne mannen, men når moderne croonere skal nevnes vil jeg si han er relevant.

Richard Hawley har jeg meget stor sans for, han hører hjemme her. Takk, Todd!

Lenge siden sist jeg lyttet til Hawley. Hvilken plate bør jeg plukke frem tenker du?

 

[olisn1]

Brook Benton
("..just a matter of time", "rainy night in Georgia", osv.)

Ole G

 

[KJ]

William Royce «Boz» Scaggs ?

mvh
KJ

 

[rolfozzy]

Du har vel denne?

 

[Pink_Panther]

.

 

[baluba]

Mye bra er nevnt her nå. Låta med Gene Pitney og Marc Almond er fantastisk. Pitney er udiskutabel, og Almond har det i seg men blir litt fort pompøs for min smak. I løpet av helgen skal jeg sjekke nærmere ut Al Bowlly, Scott Walker og Johnny Adams. Harry Connick jr har jeg sett flere liker, men helt ukjent for meg, og Tindersticks/ kjenner jeg for dårlig til. Men de er vel mer orientert mot rock?

Den duetten med Almond er fantastisk, helt enig. Skulle først Pitney spille inn sin klassiker på nytt så måtte det være på denne måten mener jeg, og det er jo flott når så gamle låter kan gis ny lyd uten at det kunstneriske lider. Kjekt for oss som har sansen for mannens stemme og låter, og samtidig setter pris på god lyd.

Mr Connic Jr kjenner du sikkert best som skuespiller. Han spiller som oftest psykopatroller som stalkeren til Sigourney Weaver i filmen Copycat. Men opprinnelig er han storbandleder og crooner, og det er fortsatt hans hovedvirke. Jeg har bare en av hans utgivelser i samlingen, og kan skriver under på at i alle fall den er solide saker.

Men sjekk ut Bowlly. Han var GBs mest populære artist i årene før WW2. Under bombeangrep nektet han å forlate scenen for å holde moralen til folket oppe, og det har versert en myte om at han faktisk døde da han fikk en bombe i hodet på scenen. Dessverre er ikke virkeligheten like spektakulær som myten, for han døde utenfor sin egen leilighet i London. Av en bombe som falt ned i hodet på ham, riktignok. Uansett så var han en utrolig bra crooner med god smak i valg av låter. Og backet av svært gode orkestre. Mye på Spotify og ikke vanskelig å finne samleplater med. Han gav jo bare ut 78 så en samleplate er jo et originalalbum uansett når det er gitt ut. Han døde jo før RIAA og langspillere ble funnet opp.

Og når vi første er inne på britiske croonere så burde soundtracket til serien Pennies from heaven fortsatt være å få fatt i. Det er et flott dobbeltalbum jeg anbefaler på det varmeste, for det inneholder så og si alle de mest populære artistene og hitene fra æraen.

Her er et eksempel på en ikke akkurat respektfull omgang med crooner-fenomenet som de fleste sikkert kjenner.

 

[Gjestemedlem]

David Bowie kan også tas med her. Endel av hans musikk kvalifiserer i stilen i de minste, selv om han kanskje ikke sang alle de gamle slagerne.

David Bowie - A foggy day in London Town
[video]dunP8rsep6o&[/video]

 

[Trane]

Bowie er en crooner av rang. Wild is the wind er en klassiker.

Eller den nyere "Bring med the disco king: